Bønder møter Dyrevernalliansen
Økomelkgruppa i Østfold inviterte sammen med Dyrevernalliansen til workshop om ku og kalv.
rlr@geno.no
Ole Røed driver melkeproduksjon i Skjeberg og Helle Haukvik som er vitenskaplig rådgiver i Dyrevernalliansen var enige om at det var nyttig med en dialog for å se hvordan en kan imøtekomme ønsker om at ku og kalv skal få være sammen i flere uker.
Økogruppa i Østfold er offensive og i samarbeid med Dyrevernalliansen hadde de fått midler fra Fylkeskommunen til å arrangere en workshop om ku og kalv. Ole Røed som er melkeprodusent i Skjeberg la ikke skjul på at det hadde vært kritiske røster i økogruppa mot å gå i dialog med Dyrevernalliansen.
Søken etter praktiske løsninger
Møtet ble holdt hos Anders Smaadahl i Aremark og samlet ca. 35 deltakere, i hovedsak bønder, men også rådgivere og representanter for organisasjoner. Det ble en workshop med interessante faglige innledninger fra Einar Kiserud (les artikkel om hans opplegg på side 68) og Hans Arild Grøndahl som begge har erfaringer med å ha ku og kalv sammen. Julie Føske Johnsen, forsker ved Veterinærinstituttet, snakket om resultatene fra sin forskning (les artikkel på side 58). Både spørsmålene under innledningene og diskusjonen var preget av åpne holdninger og søken etter praktiske løsninger. Fjøsene er ikke planlagt for at ku og kalv skal være sammen etter de forlater kalvingsbingen. Derfor gjelder å forsøke å finne praktiske løsninger som gjør det mulig å la ku og kalv gå sammen. Intensjonen bak SmartCare-bingen (les mer på side 60) er nettopp dette. I moderne robotfjøs er det også bekymring for at diing vil føre til mange mislykkede melkinger i roboten, fordi kalven kanskje bare tømmer en kjertel.
Tre grunner for at kalven skal gå med mora
— Etter at vi lot ku og kalv sammen så vi ei lykkelig ku og en kalv som kan vokse opptil 13 kg på ei uke, sa Hans Arild Grøndal. Ferskosten fra Grøndalen gård bærer Dyrevernmerket og en av forutsetningene er da at ku og kalv er sammen minst seks uker og minst 12 timer i døgnet.
Julie Føske Johnsen sa i sin innledning at undersøkelser har vist at 26 prosent av økomelk-bøndene i Norge lar ku og kalv gå sammen lengre enn de obligatoriske tre dagene. Det er derfor interesse hos praktikerne for å prøve ut slike opplegg. Hun oppga tre hovedgrunner for at kalven bør ha kontakt med mora i lengre tid. Kalven opptar mer melk og legger til rette for sosial utvikling, det gir bedre livskvalitet for kalven og ikke minst er mange forbrukere negative til at kalven tas fra kua rett etter fødsel. Spørreundersøkelser i USA og Tyskland viser at 60 til 70 prosent av forbrukerne er mot at ku og kalv skilles rett etter kalving. Julies kalveråd til bøndene på møtet var alltid gi kalvene melk med smokk (kalven skal ikke drikke fra bøtte), gi kalvene nok melk (de skal ikke være sultne) og hvis en prøver å ha ku og kalv sammen må en unngå at kalven tas fra mor og mister melka samtidig.
Gode erfaringer
Hans Arild Grøndal har lang erfaring med å ha ku og kalv sammen i tallefjøset i Auli i Akershus. Han har ei kvote på 75 000 liter øko-melk, bygde kaldfjøs i 1995 og fôrer med høy i stedet for surfôr. Etter en veivalgsprosess i 1999, der blant annet Live Kleveland i Dyrevernalliansen ble invitert inn, ble det bestemt å prøve å la ku og kalv være sammen. Opplegget er at de går sammen i kalvingsbingen i minst fem døgn. Hans Arild mente dette er viktig for at de skal knytte sterke bånd og for at kua skal lære kalven å drikke. Hvis kalvingen har skjedd før de kommer i fjøset ser de som regel at kalven allerede ammer. Ellers gir de råmelk med flaske så fort som mulig etter kalving. Etter at ku og kalv slippes inn i fellesarealet har kalvene tilgang til et kalvegjemme (en tidligere kalvingsbinge). Men Hans Arild fortalte at ofte ser de at kalven foretrekker å ligge med mora. Han opplever sjelden at kalven suger på andre kyr. Kalvene behandles også pent av de andre kyrne, men små kalver kan få litt røff behandling av eldre oksekalver. På Grøndalen gård har de heller ikke problemer med kyr som ikke vil gi ned melka når de blir ammet. Jurene kan bli litt skjeve fordi kalven ikke ammer alle fire kjertlene, og denne skjevheten kan bestå ut laktasjonen. Kalvene går sammen med mora i to måneder, og det er alltid to og to kalver som skilles fra. Etter adskillelsen får kalvene melk med smokk, og stort sett går det bra å få lært kalven til dette.
Råd om ku og kalv sammen
Fordeler:
Bedre velferd for ku og kalv (tilfredsstiller naturlige atferdsbehov)
Kalven tar opp mer melke
Positivt for kalvens sosiale utvikling
Imøtekommer forbrukerønsker
Noen råd:
Kalven bør lære seg å drikke melk samtidig som den ammer
Ku og kalv behøver ikke være sammen hele tida (det er de heller ikke i naturen)
For etableringen av båndet mellom ku og kalv er den fysiske kontakten viktigere enn ammingen
Kalven skal ikke miste mor og melk samtidig
Etter separasjon bør ku og kalv ha mulighet for fortsatt kontakt (for eksempel kontakt gjennom grind)
Noen utfordringer:
Kalven ammer flere kyr (obs! antibiotikabehandling)
Kalven tømmer bare en kjertel og det gir mislykket melking i robot
Restmelk har høyere celletall og kan bidra til økt tankcelletall
Melkelekkasje etter at kalven har ammet