Avl for klimavennlig storfe
Hva kan prosjektet «Avl for klimavennlig» storfe gi oss i tillegg til reduserte klimautslipp? Er det lønnsomt å være klimasmart bonde?
Prosjektleder i Geno
sverre.lang-ree@geno.no
Hovedmål for prosjektet er å etablere et system som legger til rette for å avle for ei ku med stor produksjonskapasitet, god helse og fruktbarhet, god fôrutnytting og lavt utslipp av metangass. Ved bruk av moderne teknologi skal vi:
Måle metangassutslipp på individnivå i et utvalg av besetninger
Samle annen fenotypeinformasjon på de samme dyrene
Genotype alle dyr med disse nye fenotypene
Så langt i prosjektet har vi plassert ut to metanmålere, en på Mære Landbruksskole og en på Senter for Husdyrforsøk på Ås. Fungerer disse etter forventningene, skal vi sette inn ytterligere 12-15 målere i «vanlige» besetninger for å få nok data.
Drøvtyggerne betyr mye for landbrukets utslipp
GreenFeed-maskinen fungerer som en kraftfôrautomat og lokker dyrene til seg flere ganger daglig ved å gi litt kraftfôr. Pust og rap fra dyret dras inn i maskinen med en vifte og gassinnhold registreres i en sensor.
Jordbruk står for ca. 8,5 prosent av klimautslippene i Norge (SSB). Av dette bidrar drøvtyggerne med ca. 50 prosent. Det er med andre ord opplagt at all forbedring som gjelder drøvtyggere, vil ha stor betydning for landbrukets utslipp. Reduksjon av klimagassutslipp fra NRF har hovedfokus i prosjektet, det er allikevel forventninger om at vi får vesentlige «bieffekter» av prosjektet som er interessante.
Metan er energi på avveie
Utslipp av metan gjennom pust og drøvtygging (rap), er egentlig energi på avveie og kan utgjøre en tapsprosent på så mye som 5–8 prosent av bruttoenergien i fôret. Denne metangassen stammer fra drøvtyggernes nedbryting av cellulose og mikrobefermenteringen i vomma. I denne prosessen dannes et overskudd av H (hydrogen) som må fjernes fra vomma. Hydrogen reagerer med CO2 og omdannes til CH4 (metan) som pustes eller rapes ut. Mengden metan som produseres varierer med ytelse og fôrrasjon. Vi vet også at fôrrasjoner med høy kraftfôrandel og stivelsesinnhold, gir lavere metan produksjon enn grovfôrrike rasjoner.
Mye å spare på økt fôreffektivitet
I de fleste tilfeller er det økonomisk lønnsomt å være klimasmart. Dersom vi gjennom å redusere utslippet av metan fra fordøyelsen samtidig reduserer tapet av energi fra fôret, betyr det at vi forbedrer fôrutnyttelsen. Fôr er den største variable kostnaden i mjølkeproduksjonen. Hvis vi i et tenkt tilfelle klarer å øke fôreffektiviteten med én prosentenhet på NRF melkekyr, betyr dette en samlet redusert kostnad for mjølkeprodusentene i Norge på rundt 30 millioner pr. år. I dette arbeidet er det viktig å holde kontroll på alle egenskaper og innsatsfaktorer. Spesielt viktig er det å sikre at vi øker effektiviteten på grovfôrutnyttelsen og ikke ender opp med å fôre enda mer importert kraftfôr. Det er i stor grad beite og grovfôr som er den bærekraftige fôrressursen i Norge.
Kort oppsummert er prosjektet viktig for å redusere utslippene av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjon på NRF. Det kan allikevel hende at vi finne like store gevinster innenfor andre egenskaper som fôrutnyttelse gjennom dette arbeidet.
Litt om målemetodikken GreenFeed
GreenFeed er et nøkkelferdig system laget for å måle gassutskillelse av metan (CH4), karbondioksid (CO2) og eventuelt oksygen (O2), hydrogen (H2) og hydrogensulfid (H2S) fra individuelle dyr. Maskinen fungerer som en kraftfôrautomat og tildeler en liten mengde kraftfôr for å lokke dyrene til seg flere ganger daglig. Identitet på dyret registreres automatisk med Rfid-brikken. Pust og rap fra dyret dras inn i maskinen med en vifte. Gassinnhold registreres i sensorer, logges og behandles automatisk, slik at brukeren enkelt kan få tilgang til en oppsummert rapport av beregnede data via internett i «skyen». Metodikken er robust og vesentlig enklere enn å utstyre enkeltindivider med gassflasker og slanger for måling.
Etter innsamling av data analyserer og bearbeider forskere i Geno dataene og beregner arvbarheter og korrelasjoner på egenskaper. Når det foreligger nok data og sikkerhet for effekt, kan Geno velge å ta de nye egenskapene, for eksempel metanutslipp og fôreffektivitet, inn i avlsarbeidet.
Vil du vite mer kan du gå inn på: https://www.geno.no/Start/Avl/Avlsmal/norsk-rodt-fe-nrf-blir-gronnere/