Ikke så mye å lure på

I det momanget de tok over gården jobbet NLR og Tine med et prosjekt som het Gratis Førsteråd melk. Randi og Per meldte seg som interesserte og bestemte seg raskt for å legge om. Per hadde en sterk motvilje mot sprøyting, og Randi var absolutt ikke fremmed for tanken på omlegging. De vurderte det slik at det kunne gi dem både en bedre inntjening og en mer utfordrende karriere som bønder. De deltok på noen møter, besøkte inspirasjonsbonden Torbjørn Støre og på hjemveien var saken kanskje alt avgjort. De skulle ha forutsetninger for å lykkes. De var hardtarbeidende, nøyaktige og forberedt på å sette tæring etter næring. De økonomiske kalkylene så lovende ut, men innebar selvfølgelig mye usikkerhet. De husker oppstarten som bønder som en strøm av ulike rådgivere fra Tine, NLR, ­Nortura og så videre. Og midt oppi alt skulle de lære seg jobben. I tillegg til omfattende ansvar og pengestrømmen, med mye inn og nesten like mye ut.

Trinnvis utbygging og aktivt avlsarbeid

Randi og Per gikk i gang med en trinnvis utbygging. Løsdriftsfjøset var fra 2004, og i 2009 ble fjøset omgjort slik at det ble liggeplasser for alle ungdyr i henhold til øko­logiregelverket. Det ga godfølelse. De så hvordan ungdyra hadde en sterk preferanse for et tett underlag. 15. januar 2018 hadde roboten sin første arbeidsdag. Det ble frigjort areal der den gamle mjølke­stallen hadde vært til noen flere liggebåser. De har økt kvota fra 100 000 liter til nærmere 190 000 liter og syns nå de har et ­produksjons- og arbeidsomfang som passer. De jobber begge heltid på gården. I forbindelse med ombygginga ble teknisk rom og snekkerbod plassert i andre ­etasje. Innsetting av robot frigjorde mye arbeidstid. Det å slippe å stå i grava 3 timer i døgnet merkes godt. Noe de også legger merke til er at det litt mer utfordrende å kjenne hver enkelt ku slik de gjorde før. Gjennom flere år har det drevet et aktivt ­avlsarbeid i samråd med rådgiver og syns de har en velfungerende NRF besetning med et middel ­avlsverdi på over 7.

Lett redskap

Per tror ikke han ville har drevet økologisk hvis de ikke hadde investert i slangesprederutstyr. Det gir mulighet til å kjøre ut møkka raskt og effektivt uten å være redd for å ødelegge jordstrukturen. De er tre gårder som har slangesprederutstyret sammen, og det fungerer helt fint. Det er ulik «tidlighet» på de tre gårdene. Per syns og at de har funnet ei god oppskrift på management på høsting. De slår og bredsprer den ene dagen og ­kjører rive og presser dagen etter. Per sverger til tørt fôr og 10 lag plast – det blir det tørrstoff i mjølka av. Det finnes og et tårn­siloanlegg på gården som fortsatt er i bruk. Det er arbeidskrevende, men det gir fin silokvalitet. Fôrhøster og Ensil 1 duger. I tillegg tørker de alltid høy til kalvene, de små skal ha den beste starten … Per forteller at vedlikehold er noe av det viktigste han driver med. Er det et blauthøl, ja da er det grøft­ing som gjelder – det er ikke noe å lure mer på. De vil gjerne ta vare på enga slik at den kan ligge i fire år. De sår igjen med gjenlegg i havre til modning. ­Sorten de velger er Ringsaker som har bra ståstyrke og er ­middels tidlig med i overkant av 100 vekstdøgn. Det gjelder å la være å gjødsle for hardt. Gjen­legget prioriteres før havre­avlinga.

De så hvordan ungdyra hadde en sterk preferanse for et tett underlag.

Management

– Det er du og jeg Per som er managementet her på gården, alt står på oss, det er vi som skaper resultatene, sier Randi med et smil.

De er opptatt av å gjøre en god jobb og det blir det og et bra ­økonomisk resultat av. Merpris på mjølka, sammen med låge kostnader til vedlikehold og avskrivinger på maskiner gir et billig grovfôr. Et høgt grovfôropptak, tjener de gode penger på. Systematikk og å følge med på detaljer er deres tips når det gjelder management. Hver eneste dag, må en holde trøkket oppe.

Forventninger til rådgivere og inspektører

På mitt spørsmål om de kjøper rådgiving så svarer de at de nå har fôringsoppfølging fra Tine i tillegg til avlsrådgiving. NLR bruker de til uttak av jordprøver, og så langt har de satt opp gjødselplan sjøl. For Randi og Per er det viktig at rådgiverne har et visst forhold til økologi og respekt for driftsformen. De deltar gjerne på grupper sammen med konvensjonelle bønder. Det er artig å bryne seg litt i argumentasjonen. De mener at både konvensjonelle og øko­logiske bønder har mye å lære av hverandre. Når det gjelder den årlige kontrollen fra Debio er de opptatt av å ha en dialog med inspektør. Har de orden og system så syns de inspeksjonene går stort sett greit. De forventer en ­pragmatisk holdning til at en kalv er alene i en binge dersom det ikke er noen kalver som er passe store til å være sammen. De tilstreber at dyrene skal få dekt sine sosiale behov, og jobber mye med preging av dyra. Det å opptre rolig og bruke stemmen gir rolige og velfungerende dyr.

Folkeskikk og respekt viktige stikkord for alle rådgivere og ­kontrollører som skal rundt på gårdene. Det er viktig å huske at en faktisk er på besøk, sjøl om en har en kontrollfunksjon eller en rådgiverfunksjon.