Ta vare på grasprotein og sukker med rett ensilering
Prosjektet grovfôr 2020 har satt seg som mål at grovfôravlingene i Norge skal øke 20 prosent. Samtidig skal andelen melk og kjøtt fra grovfôret øke med 20 prosent. Dette er viktige mål for å opprettholde en robust melke og kjøttproduksjon på mest mulig norske ressurser.
Produktsjef Konservering i FK Agri
Jan.havard.kingsrod@felleskjopet.no
Eng vil over tid gi ett mindre avlingspotensial. Jevnlig omlegging eller eventuelt tilføring av nytt frø ved vedlikeholdssåing er derfor den viktigste faktoren for ei høy avling. Deretter er kalktilstand og nitrogenmengde de enkeltfaktorene som påvirker avlinga mest. Nitrogen vil øke råproteinnivået langt utover avlingsrespons. Det er derfor god grunn til å gå over gjødselplanen og vurdere om man utfordrer de arealene med høyt avlingspotensial godt nok.
Bruk av ensileringsmidler kan redusere behovet for innkjøp av protein.
Foto: Solveig Goplen
Protein fra gras
Protein er byggesteinene for melk og kjøttproduksjon. Å sikre en god proteinforsyning er derfor nøkkelen i all fôrplanlegging. Dette proteinet kan komme fra både kraftfôrråvarer, som i stor grad er innkjøp, eller fra grovfôret. I ferskt gras er det en stor andel protein som går direkte til tarmen og gir grunnlag for en høy produksjon. Om man skal oppnå målet om økt produksjon fra grovfôret er det er forutsetning at man tar vare på så mye som mulig av dette proteinet også i surfôret. Imidlertid vil det i den tidlige delen av ensileringsprosessen bli en nedbryting av proteinet. Nå er det riktignok slik at en drøvtygger kan bruke en del av dette nedbrutte proteinet ved at vom-mikrobene bygger det sammen igjen til mikrobeprotein. Dette forutsetter imidlertid at det er tilstrekkelig med karbohydrater (sukker) og en viss andel fordøyelig protein for at disse mikrobene skal danne mikrobeprotein. Utnyttelsen av det nedbrutte proteinet er likevel begrenset og en stor andel av proteinforsyningen må komme andre steder fra.
Ensileringsmidlenes betydning
Ensileringsmidler vil sikre at pH senkes raskere og dermed skjer det mindre nedbryting av proteinet (proteolyse). Surfôret får dermed en større andel protein som kan gå rett til tarmen samt en større andel fordøyelig protein som vom-mikrobene trenger. Kjemiske midler som syre og saltbaserte midler vil i tillegg sikre ett høyere sukkerinnhold slik at vom-mikrobene klarer å bygge sammen mer av det nedbrutte proteinet. Totalt vil derfor ensileringsmidler sikre en bedre proteinforsyning fra grovfôret.
Effekter på produksjon
Om man skal oppnå 20 prosent høyere produksjon på grovfôret må kua også utfordres til å produsere på grovfôret. Sitter man med et grovfôr som gir grunnlag for en høy produksjon, men likevel tildeler et proteinrikt kraftfôr med raus hånd vil man ikke få den forventede effekten. Det blir dermed ett overskudd på protein, noe som er sløsing med ressurser.
Fôringsforsøk i regi av Sveriges Lantbruksuniversitet viser at ved noe mer restriktiv tildeling av protein så var effekten ved bruk av ensileringsmidler 2,8 kg mere melk pr. ku og dag. Som energikorrigert melk var effekten hele 3,5 kg mere. Dette fôringsforsøket var gjort på surfôr av meget god kvalitet og under svært gode forhold. Med tilsetting av ensileringsmidler fikk man derfor en langt høyere produksjon på grovfôret. Kyrne i forsøket var 150 dager ut i laktasjon og fikk 12,3 kg tørrstoff (TS) pr. dag.
Kan redusere innkjøp av protein
Ensileringsmidler vil derfor på mange måter kunne erstatte innkjøp av protein. Under noe mer krevende forhold med lavere tørrstoff og utrygt vær vil effektene være større ved at også sukkeret reduseres mindre og tilgangen på sukker til vom-mikrobene blir dermed bedre.
Med utgangspunkt i en rundballe på 225 kg TS (750 kg og 30 prosent TS) vil effekten fra dette forsøket bety 55 til 60 liter mere melk pr. rundballe. I tillegg kan man forvente ett lavere lagringstap slik at den totale effekten blir enda større.
Fôrrasjon
Dagens fôranalyser vil i begrenset grad få frem effekten av en forbedret proteinkvalitet. Man kan imidlertid indirekte si noe ut fra intensiteten i gjæringsforløpet dersom ikke TS er for høy. Det er først når man begynner å regne på en fôrplan at man vil kunne ta ut denne effekten. Ulike fôrplanleggingsprogram vil kunne ta høyde for om et surfôr er sterkt eller restriktivt gjæret og i så måte bruke et kraftfôr i rett mengde og med rett innhold som gir optimal utnyttelse av grovfôret. Ei god grovfôranalyse er derfor likevel viktig selv om den alene ikke vil kunne vise så store forskjeller.
Øk produksjonen på gresset
Målet om 20 prosent økt avling og 20 prosent økt andel produsert på grovfôret er fullt innenfor det oppnåelige. Ved god kultivering av arealet, sikre en god konservering og ikke minst utfordre kua til å produsere på grovfôret vil norsk melkeproduksjon i fremtiden kunne øke andelen produsert på norske ressurser. Legg derfor en god plan for neste sesong, gjerne sammen med en rådgiver, med mål om økt produksjon på gårdens viktigste ressurs, gresset.
Referanse:Elisabeth Nadeau. Ensiling and feeding trail at Nötsenteret Viken