Mange drektigheter går tapt

Ca. 90 prosent av inseminasjonene resulterer i at eggcellen befruktes, men utover i drektigheten er det store tap. En svensk undersøkelse som omfattet 359 SRB-kyr og 212 holsteinkyr og data fra 2 130 inseminasjoner beregnet et tap på 29 prosent fram til dag 25, ytterligere 14 prosent fram til dag 60 og 13 prosent mellom dag 60 og forventet kalving. Til sammen betyr det et totalt tap av drektigheter på 65 prosent. Det ble foretatt progesteronmålinger og registrert intensitet i brunsttegn. Kyr med tap av drektighet hadde høyere nivå av progesteron («drektighetshormonet») på inseminasjonsdagen og lavere nivåer på dag 10, 21 og 30. Det var 6,7 prosentpoeng lavere embryotap hos kyr som hadde hatt sterke brunstsymptomer sammenlignet med dem som hadde hatt svake brunsttegn. Inseminasjon på første og andre eggløsning etter kalving hadde høyere tap av drektigheter enn de som ble inseminert på femte eggløsning eller senere. Det viste seg også at SRB-kyr hadde statistisk sikkert lavere tap av drektigheter (62 prosent) sammenlignet med Holstein (68).

Acta Veterinaria Scandinavica 2028 60:68, Extent and pattern of pregnancy losses and progesterone levels during gestation in Swediish Red and Swedish Holstein dairy cows.

Drikker for lite vann

En studie i noen danske besetninger viste at vannopptaket varierte fra 110 liter i døgnet pr. ku i besetningen med høyest opptak til bare 65 liter i noen besetninger. Amerikanske anbefalinger er 120 til 150 liter i døgnet og helt opp til 200 til 250 liter i perioder med høy varme. Vannbehovet vil variere både med avdråtten og hvor mye vann som opptas med fôret, men de danske rådgiverne som har vært med i studien mener kyrne i mange besetninger har for lavt vannopptak og at dette hemmer avdråtten. Av mulige årsaker til lavt vannopptak pekes det på hygiene (drikkekarene bør rengjøres ved å skrubbe med en mjuk børste hver dag). En del vannprøver viste for høyt fosforinnhold som påvirker smaken på vannet. Mangan påvirker også smalen negativt, og det ble også funnet for høy pH-verdi i noen besetninger og for høy jernverdi i en besetning. Anbefalingen er å få gjort målinger av vannopptaket og hvis det er for lavt er mineralanalyse av vannet et aktuelt tiltak som må overveies. Vannkarenes plassering (50 til 70 cm opp fra gulvet etter dyrenes størrelse). I noen besetninger var det også for få drikkekar eller de var ikke lett tilgjengelige. Kravet er fortsatt 10 cm drikkekar pr. ku og kapasiteten skal være 20 liter vann pr. meter drikkekar. Hvis det er problemer med kapasiteten – for eksempel under vasking – kan en buffertank være løsningen.

Bovi januar 2019

Mange innbiller seg matallergi

En studie i USA konkluderer med at 10 prosent av den voksne befolkningen har en eller annen form for matallergi. Men det er hele 19 prosent av alle voksne som tror de har matallergi uten at de har symptomer som er forenlig med en slik diagnose.

www.feeedstuffs.com

Embryo øker i Europa

Ifølge statistikk fra den europeiske embryoorganisasjonen for 2017 ble det gjort over 22 000 embryoskyllinger i 32 europeiske land. 79 prosent av skyllingene var på melkekyr og 21 prosent på kjøttfe. I snitt ga skyllingene 6,4 embryo med godkjent kvalitet. Det brukes mer og mer kjønnsseparert sæd og i 2017 var 14,1 prosent av skyllingene etter bruk av slik sæd. Ovum pickup (egg hentes ut fra eggstokken og befruktes utenfor kua) øker i omfang og utgjorde 27 prosent av alle embryooverføringer. Land som Nederland, Tyskland og Frankrike har tatt i bruk teknikker for kjønnsbestemmelse av embryo.

Husdjur 12/2018

Ny teknologi i klauvhelsens tjeneste

Kvæg omtaler bruk av ultralydskanning av klauvene kombinert med 3D-analyser av hold og bevegelser som verktøy for tidlig diagnostikk av digital dermatitt. Nederlandske MS Schippers har lansert en komplett løsning med elektronisk identifikasjon, veiing, ultralydbilder av alle klauvene, fraseparering til behandling og registrering av funn i besetningens driftsstyringssystem.

Kvæg 1/2019

Viking Genetics ­stoppe salg av usortert jerseysæd

Viking og Landbrug og Fødevarer i Danmark er enige om at vanlig jerseyæd skal fases ut i løpet av et par års tid, slik at det kun markedsføres kjønnssortert sæd. Da vil bare ca. 10 prosent av jerseykalvene som blir født være oksekalver og problemet med den rutinemessige avlivingen av jersey oksekalver langt på vei vil være løst. Endelig dato for endringen avhenger av kjønnssorteringsteknologien. Fortsatt er det problemer med at enkelte jerseyokser gir sæd som foreløpig ikke lar seg kjønnssortere.

Bovi januar 2019

Lave kalsiumnivåer ved børslyng

I Nederland øker forekomsten av børslyng på holsteinkyr, og ca. 25 prosent av vanskelige kalvinger som krever veterinærhjelp skyldes dette. Av alle kalvinger utgjør imidlertid børslyng bare 0,4 prosent. En undersøkelse påviste et kyr som fikk børslyng hadde statistisk sikkert lavere kalsiumverdier enn kyr med normalt kalvings­forløp, men uten kliniske symptomer på kalsiummangel.

Avsining enkeltkjertler reduserer antibiotikabruk

Ved milde jurbetennelser kan avsining av enkeltkjertler være riktig strategi for å redusere bruken av antibiotika. Det viser et forsøk AU ved Foulum i Danmark har gjennomført i fire økologiske besetninger. Hos 34 kyr ble infisert kjertel avsinet, mens hos 36 kyr ble behandlet og melket på alle fire kjertler etter tilbakeholdelsesfristen var over. Melketapet ved avsining var i snitt fire kg pr. dag. Jo tidligere i laktasjonen avsiningen skjer jo mer vil de resterende kjertlene kompensere for tapet. Eldre kyr er bedre til å kompensere bortfall av en kjertel enn førstekalvere. En fordel med avsining av infisert kjertel er at det reduserer risikoen for smittespredning til andre kyr.

Kvæg 12/2018

Mye å hente på fôreffektivitet

Et israelsk forsøk med 155 holsteinkyr i midtlaktasjon på en forsøksgård viser potensialet som ligger i fôreffektivitet. På grunnlag av fôropptak (fullfôr) og melkeytelse ble de 30 kyrne med best fôreffektivitet sammenlignet med de 30 kyrne med lavest. Begge gruppene produserte like mye melk (41 kg EKM), men kyrne med best fôreffektivitet tok opp 25,3 kg tørrstoff pr. dag sammenlignet med 31,5 i den andre gruppen. Altså hadde den beste gruppen en fôreffektivitet på 1,64 kilo EKM pr. kg tørrstoff mot 1,31 hos de dårligste. De beste kyrne fikk 25 prosent mer melk ut av ett kg tørrstoff sammenlignet med kyrne i gruppen med lavest fôreffektivitet. De beste kyrne var bedre til å fordøye celleveggene i fôret og hadde høyere pH i vomma. En annen interessant forskjell var at de to gruppene brukte like lang tid ved fôrbrettet. Kyrne med høy fôreffektivitet tok seg altså bedre tid og spiste langsommere enn kyrne med lav fôreffektivitet.

Kvæg 1/2019 – Journal of Dairy Sceince desember 2018

Aktivitetsmåler forutser kalvesjukdommer

Under American Dairy Science Associations årlige møte ble det presentert en undersøkelse der en undersøkte om aktivitetsmåler kunne brukes til å indikere sjukdom på kalv før kliniske symptomer oppstår. Sjuke kalver brukte 5 prosent mer tid på ligging, 5 prosent mindre tid til eting og beveget seg 5 prosent færre skritt enn friske kalver tre til fire dager før de ble diagnostisert som sjuke. 325 oksekalver inngikk i undersøkelsen, og 80 prosent av kalvene som ble sjuke hadde symptomer knyttet til luftveiene. Konklusjonen var at disse atferdsendringene kunne forutse helseproblemer med en nøyaktighet på 73 prosent. Fordelen er at behandling kan settes inn tidlig, mens ulempen er at det vil være en del falske positive (kalver der atferdsendringene slår ut uten at det er sjukdom på gang).

Hoard`s Dairyman desember 2018

Nytt system for ­klassifisering innført

Fra 7. januar har alle storfeslakt fått fastsatt klasse ut fra lengdemåling av slaktet og registreringer i Husdyrregistret. Opplysningene som hentes ut fra Husdyrregisteret er alder, kjønn og rase. Alle slakt vil bli delt inn i fire rasegrupper: Holstein, NRF og gammelnorske raser, lett kjøttfe og tunge kjøttfe. Det gis poeng for kjøttferasegruppene og mest for tunge, men ikke for NRF. Klassene er fortsatt de gamle EUROP-klassene, men forskjellen er at bestemmelse av klasse vil skje på grunnlag av registreringer og objektive målinger (slaktevekt og lasermåling av lengde). Fettgruppe vil fortsatt bli fastsatt av klassifisør. Målet med det nye systemet er at klassifiseringen skal bli lik på alle slakterier, og at slaktene skal oppnå omtrent samme klasse som i det gamle systemet.

Go`mørning 03/2018