Måling av metangassutslipp fra NRF i gang
Et forskningsprosjekt for mindre metanutslipp fra NRF-kua er nå i gang både på Mære Landbruksskole i Trøndelag og NMBU på Ås.
Det er installert Greenfeed metangassmålere på Mære og NMBU som skal måle klimagassutslipp fra kyrne. Håpet er å kunne redusere metangassutslipp fra NRF med inntil 20 prosent, forteller prosjektleder Sverre Lang-Ree i Geno.
Klimakua Norsk Rødt Fe videreutvikles
Ei ku på vei inn i metangassmåleren på Mære landbruksskole.
Foto: Sverre Lang-Ree
Metangassmåleren Greenfeed skal benyttes i et forskningsprosjekt i regi av Geno. Målet er å kunne drive avl for mindre metanutslipp fra NRF-kyrne samtidig som det avles for produktive, friske, fruktbare og grovfôrspisende dyr. Utstyret skal testes på Mære og NMBU før flere besetninger eventuelt utstyres med teknologien.
Avl for mindre metan
Ved å skaffe større og bedre data om metanproduksjonen fra hver enkelt NRF-ku, er målet å bruke denne informasjonen i avlsarbeidet. På sikt kan vi kanskje redusere metanutslippet med så mye som 20 prosent. Slike storskalamålinger av metanproduksjon hos kyr som vi ser for oss her, skjer nå for første gang i historien. Det at disse dataene blir koblet sammen med andre variabler hos dyra slik at vi kan få til avlsmessig framgang for egenskapene er unikt i verden. Dette blir et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi kan inkludere klimaavtrykk i avlsarbeidet på NRF videre. Dersom utprøvingen er vellykket, er planen å investere i flere maskiner og plassere disse i 12-15 "vanlige" robotfjøs for å få mer data.
DNA-informasjon
Fra innvielsen av metangassmåleren på Mære landbruksskole. Fra venstre Scott Zimmerman fra leverandøren, Frode Haugland, Felleskjøpet, Arnulf Vestman, Møre, Odin Veie Ringstad, Felleskjøpet og Sverre Lang-Ree, Geno.
Foto Tove Hatling
Stadig flere NRF-dyr blir genotypet. Verktøyet for å avle fram ei ku med de egenskapene som framtida trenger, ligger i det å kombinere detaljert DNA-informasjon med registrering fra sensorer og ny teknologi. Det er det Geno nå skal gjøre i dette prosjektet. Det er bevilget 15,5 millioner over Jordbruksavtalen til dette prosjektet og i tillegg bidrar Geno og næringa selv med tilsvarende.