Mye å lære med lausdrift
19. oktober 2018 var det et år siden vi flyttet dyrene inn i løsdriftsfjøset og en ny hverdag startet. Det har vært et år med mange nye utfordringer som bonde.
Melkeprodusent
karilauvdal@gmail.com
.jpg)
Noen av solcellene ligg mot øst og resten mot vest. Slik kan vi da få utnyttet anlegget hele dagen i steden for å få en høy topp midt på dagen, hvis alt lå rett mot sør.
Foto: Kverneland - Energi
Ja, det har alt gått et år siden vi tok i bruk det nye fjøset, forstår ikke helt at det har gått så fort, men kalenderen sier så. Det har vært et år fylt med mange nye ting å lære og ikke minst det med å finne seg gode arbeidsrutiner. De første månedene følte æ at æ bare gikk og leita etter hvordan ting skulle gjøres. Når tid skulle æ ta å sette kua som nærmet seg kalving inn i kalvingsbingen? For det er ikke like enkelt å se på alle når tid de skal kalve. Det første målet med råmelk, skal æ melke det på spann eller bare ta ho rett i roboten? Slik dukka det stadig opp nye spørsmål også på fôring, for skal vi nå gå over til å bruke to type kraftfôr til kyran og hvordan skal tildelinga vær mellom de sortene? Og det samme på grovfôr, for nå kunne vi få til å fôre forskjellig til sinkyr, kviger og kyran. For tidligere så fikk alle samme fôre, men nå skulle det bli slutt på de overvektige kvigene og sinkyran. Så her var det mye å ta tak i. Det første året har gått med til diverse prøving og testing til vi nå har funne flyten på arbeide.
Kalving
Tre uker før kua/kviga skal kalve så tar æ ho inn i fokusavdelinga. Her får de et godt grovfôr og litt kraftfôr og da kan kvigene få tid til å lære seg å gå inni roboten og bli kjent med lydene som den laver. Så gjelder det å følge med når ho nærmer seg kalving slik at æ får de inn i kalvingsbingen. Lar så ku og kalv få være sammen ca. 45 minutter før æ tar kalven inn i kalveboksen, og melker mora på en spannmaskin det første målet mens ho ennå er i kalvingsbingen. Har prøvd å melke kua mens kalven ennå er hos ho, men da har ho ikke tid til å stå stille. For hver gang kalven flytter på seg så må ho følge med hvor den skal og da er det ikke enkelt å få melket. Kua er i bingen til etterbøra har komme, for det er mange av de som spiser den etterpå, så da er det greit at den er reinest mulig og så har jeg litt kontroll på om den er kommet. Men det som har overrasket meg mest med å ha kalivingsbinge er hvor "hard" mange kyr er med kalven sin. De takler ikke at han prøver på å reise seg før de brøler og puffer han hardt og bestemt avsted, her er der ikke alltid noe kjære mor. Så da er det bare å få satt fast kua og ta vekk kalven fortes mulig. Kan ikke la en liten kalv få slik ei har behandling av mora. Etter noen timer i kalvingsbingen så er det tilbake i fokusavdelinga, og da går de som regel rett til roboten for nå vil de ha kraftfôr. Da er det bare å stille maskinene inn på kua slik at de blir melket.
Fôring
Endelig så skulle vi få muligheten til å fôre sinkyran og de drektige kvigene slik at de ikke ble så overvektige. Så i år var det å få kjøpt halm som vi kunne blande med rundballe for å gi de. Og det ser ut som vi har truffet greit på blandingsforholdet, for nå har de et fint hold når de kalver. Når det gjelder kraftfôret så ga vi kyrane kun en sort til å begynne med, men nå har vi gått over til to. Men her må vi bruke litt mer tid før vi finner ut hvordan vi skal løse det med mengde av hver sort. For i det første oppsettet så bygde de fett så det måtte justeres. Når en har satt opp en plan så må en la den gå en stund før en ser om dette er riktig. Vi prøvde oss også på å ha kraftfôr blanda i fôret, men følte det blei feil. Så for oss de dyrene som er mot slutten av laktasjonen ville få for mye kraftfôr og dermed bli overvektige. Ser et stort behov nå for å registrere holdet på kyran. Når de sto på bås så kunne en vurdere det hver dag, men nå ser en ikke hver ku på samme måte. Selv om vi har vekt og kan se utviklinga der så er det ikke dermed sakt at ei ku legger fett selv om en ser at vekta går opp. 1.kalverne vokser mange ganger litt til utover i den første laktasjonen så da kan det være greit å ha registrert holdet i tillegg.
GS-resultat
Det blir fort litt leiting etter siloen som er blanda inn i halmen.
Nå har vi fått tilbake svar på GS-prøvene vi sendte inn. Var veldig spent på om der var stor forskjell på de beregna verdiene kontra de målte. Her ble det fra pluss 11 til -8 i endring på avlsverdian. Med de tallene så ble der da selvsagt en del forandring på de tidligere beregna tallene på egenskaper. Så nå kan en få satt opp riktig okse ved inseminering og avlsfremgangen blir bedre.
Klima
Nå om dagene er der mye snakk om at landbruket må ta ansvar for sin del av klimagasser. At det må kuttes ned på antall storfe er æ ikke enig i. Der har blitt 28 prosent færre storfe siden 1949, så her vil æ si vi har gjort det for lenge siden. Men derimot solceller som kan være med på å produsere strøm slik at der kan bli mindre utslipp fra kull- og gassanleggene ser æ for meg som et bedre tiltak. Og takene på driftbygningene ligger der klare, og samtidig så kan en få redusert strømregningen. Dette har vi studert litt på i høst og har nå lagt solceller på det nye fjøset. Etter bergninger så skal vi nå kunne produsere 50 prosent av strømforbruket vårt selv, og hvis vi produserer mer enn vi trenger på gode dager så selger vi det til strømleverandøren. Men det som vi har sett på er å kunne senke det strømleverandørene nå kaller effektavgift. Det vil si at vi prøver å styre strømforbruket slik at vi bruker mest mulig av det vi produserer selv. Med de nye strømmålerne som alle skal få, så kommer leverandørene av strøm til å styre strømmen mye mer med pris i løpet av dagen, og det gir fort en høyere strømregning. Nå har vi en sikker pris på den strømmen vi lager selv de neste 30 årene på 32 øre pr. kilowattime og en slipper nettleie. Og slik som prisene har vært i det senere så høres det ikke ut som at de blir lavere enn det. Æ vil så takke for meg og takke for alle tilbakemeldingene æ har fått, og til slutt vil æ ønske alle et riktig godt fôrår i 2019.