Bakterietall og celletall ute av kontroll

Rett etter innflytting, pekte pila rett til himmels. Kyrne gikk fint i roboten, melkemengden steg og alt så ut til å fungere. Etter hvert dukket det opp uforklarlige celletall eller bakterietall som kunne være skyhøge en gang for så og bli lave igjen. Slik gikk tida fram til mai 2017, og det ble gjort flere feilsøk uten særskilte funn. Erik Enger fra Enger Agri som var med som utbygger kom med «løsningen». Han fortalte om et tilfelle i Tromsø der de hadde funnet noen helt spesielle bakterier i tankmjølka som kunne forklare slike hopp. Og så var det visst slik at det kunne bli alvorlig …

Tankprøva avslører

Tankprøva ble tatt og det viste utslag på den fryktede mastittbakterien Streptococcus agalactiae, en bakterie som verken Line eller Johannes hadde hørt om før. Læringskurven skulle bli bratt … Snart var hele støtteapparatet fra Tine, med Dag Nybakken som en av landets fremste på robot og Tineveterinær Guro ­Sveberg koblet opp mot besetningen. Det var bare å brette opp ermene og sette i gang. Det ble «beordret» uttak av speneprøve fra samleprøva for hver enkelt ku. Den ble tatt ved å mjølke ut en skvett fra hver enkelt spene og slå over i et olabeger og deretter over i et reagensglass med strekkode for den enkelte kua. Pinlig nøyaktighet med avtørring med våt varm klut, deretter sprit og utmjølking iført engangshansker.

Resultatet, viser 3 av 30 kyr med Streptococcus agalactiae. De tre kyrne plasseres i det gamle fjøset, behandles på alle fire spener og mjølkes med anlegget i det gamle fjøset. Det blir tatt nye prøver av de tre kyrne 10 dager etter at behandlingen er avsluttet. To frikjennes, den tredje blir slakta.

I tillegg blir det tatt ut miljøprøver ute i fjøset på ni steder noe som viser funn av bakterien i drikkekar, kraftfôrautomat og ved roboten.

Forsterket fokus på hygiene

Funnene fører til at drikkekar, fôrtroer i robot og kraftfôrautomat og området rundt robot vaskes ned daglig, i tillegg er det fokus på hygiene i forbindelse med kalving. Området rundt fjøset oppgraderes slik at kyrne kommer på beite, og Guro Sveberg er klar på at UV-lys skal få ned smittepresset. Hver måned tas det tankmjølkprøver, og det er knyttet stor spenning til resultatet. Det går flere måneder. Så går bomba av på nytt rett før jul i 2017. Det er tungt å gå i ­fjøset, men med ei investering i framtida på ni millioner så er det bare å bite sammen tennene. Nye speneprøver blir tatt, denne ­gangen er det åtte kyr som blir avslørt. Nå er det ikke plass til dem i gamlefjøset, besetningen har vokst betraktelig med nærmere 30 kviger fra eget oppdrett. Det er ikke kjøpt inn et eneste dyr.

Nye tiltak

Johannes prøver å seksjonere dem i fokusavdelinga, men det blir for trangt. I stedet skrapes ­liggebåsene fem ganger i døgnet, og det strøs med Stalosan to ­ganger i døgnet. De børster støv av de innlærte rutinene fra sist gang. Johannes innrømmer at han kanskje har sluntret litt unna utover høsten. Han freser opp et areal utenfor fjøset slik at kyrne kan gå ut for å få sollys og få ned smittepresset inne. Han holder luftearealet åpent utover januar og februar, men etter hvert så ligger snøen meterhøg i Klomsteinroa, og Johannes gir opp det prosjektet. I mellomtida innføres et nytt regime i samråd med Guro ­Sveberg. Alle kyr behandles med Siccalatin ved avsining. Det blir tatt nye miljøprøver og det viser seg at smittepresset fra miljøet er mindre. Denne gang ble det ­funnet på spalteplank, liggebås og robot. Drikkekar og fôrtroer er fri. I tillegg blir alle hasesår, jursår og så videre behandlet med ­jodspray daglig.

Fri i februar

Tankmjølkprøva i februar er fri for smitte. Nå holder de trøkket mot sommeren, de daglige smitteforebyggende rutinene følges nøye. I smitteslusa forsterkes smittevernrutinene. For hver måned som går er spenninga stor. Guro har poengtert at bak ei fri tankmjølkprøve kan det skjule seg en ­synder. Ei ku som mjølker forholdsvis lite i en flokk på 50 kan gi et negativt svar.

I juni avsløres ei ny ku, etter ei positiv tankmjølkprøve. Denne gang blir kua rett og slett slaktet.

Heretter har det bare vært negative tankmjølkprøver, Line og Johannes holder nesten pusten for hver gang det kommer igjen tankmjølkprøve. De kjenner at de begynner å forstå sammen­hengen. Og som Johannes sier:

– Jeg ville ikke klart å handtere denne situasjonen ut å ha med min samboer Line på laget. Det betyr mye å være to når en kommer i en slik vanskelig situasjon.

Etterord

Hvor smitten kom fra er umulig å si, fantes den i besetningen fra før eller kom den inn med folk under bygginga eller eventuelt med ­slakteribilen?

Det som en kan lære av ei slik ­historie er at når en situasjon ­oppstår som ikke lar seg forklare så spør etter hjelp. Per dags dato finnes det ingen oversikt over hvor mange besetninger som har denne bakterien. Dag Nybakken og Guro Sveberg var helt tydelige helt fra starten på at dette problemet neppe ville «gå over av seg selv». Derfor er det svært viktig å innta en aktiv rolle og bruke de mulighetene som finnes til å skaffe oversikt ved å ta prøver og sende med tankbilen til Mastitt-­laboratoriet i Molde. Prøvesvarene foreligger raskt på Medlem.Tine.no. For besetningen hos Line og Johannes har utgiftene til ­prøver vært i størrelsesorden 30 000 kroner.