Både økonomi og bærekraft

I Geno sin strategiplan «Grønn horisont», vedtatt våren 2018, er det et sterkt fokus på både økonomi og bærekraft i avlsarbeidet. NRF som kombiku står sentralt i strategiplanen. Det er to hovedgrunner til dette. Klimaavtrykket fra en kombinert mjølk og kjøttproduksjon er langt lavere enn fra spesialiserte produksjoner. Videre er inntektsmulighetene ofte noe begrenset ut fra mjølkekvota. Da vil en merverdi på slakt gi økt ­inntekt. Avlsutviklingen for del­egenskapene som inngår i kjøtt­indeksen viser at vi har moderat framgang på tilvekst og fett (slaktene blir mindre feite) mens vi ser en svak tilbakegang for kjøttfylde. Det er bakgrunnen for at vi ønsker å styrke kjøtt og spesielt kjøttfylde, målt som Europ-klasse.

Fettet betyr mer

Prisen for fettprosent i mjølk har økt fra 5 til 8 øre per tidels prosentpoeng. Dette medfører at vi har vekta fettprosent for lavt. Nå svinger betalinga for tørrstoff­komponenter i mjølka i takt med markedssituasjonen og reaksjonstida i avlsarbeidet vil aldri klare og følge disse svingningene. Nå er i imidlertid signalene både fra norsk meierivirksomhet og i det globale markedet at tørrstoff vil ha økende verdi i framtida.

Ønsker større framgang for kollethet

Frekvensen av genet for kollethet ligger i dag på 17–18 prosent i NRF-populasjonen. Det vil si at litt over 30 prosent av dyra er kolla. Frekvensen av genet for kollethet blant eliteoksene har de seinere åra stort sett vært mellom 20 og 50 prosent, noe som gir en viss framgang. Det har også vært litt hjelp i seleksjonen at vi inkluderte genetisk hornstatus med en moderat vekting i avlsverdien høsten 2017. Likevel ser vi at framgangen er langsom og vi ønsker derfor å styrke vektlegginga slik at vi får større framgang.

Finjustering av delegenskaper

I tillegg til disse tre hovedpunktene, ser vi, basert på gjennomsnittsverdier for delegenskaper hver gang vi selektere en gruppe dyr samt prognoser for videre framgang, at det er behov for å finjustere litt for å oppnå ønsket framgang på viktige egenskaper som markedet etterspør. Noen viktige elementer her er:

• Styrke jurbalanse – ikke så framtunge jur

• Øke utmjølkingshastighet uten at det går utover lekkasje og ­jurhelse

• Forbedre speneplasseringa

• Styrke bein

• Styrke klauvhelse

Justeringa av avlsmålet

En oppsummering av effekten på egenskapskategoriene er vist i tabell 1. For noen egenskaper kan responsen øke sjøl om vekta tas ned og motsatt. Responsen er definert som hvor stor forbedring det blir på en delegenskap, gitt at totalindeksen forbedres med 1 poeng. Dette kommer av at det er genetiske sammenhenger mellom egenskapene gjør at endret vekt på en egenskap påvirker responsen på en annen. Endringa i respons må dermed sees på som et resultat av den totale endringa i vektlegging.

1) Vektlegginga av kjøttfylde, Europ-klassifisering, økes med 30 prosent og slaktevekt økes med 20 prosent. Forventa respons endrer seg fra å være ubetydelig til svak framgang. Merk at reell respons har vært negativ det siste året. Med dette håper vi å snu den negative trenden.

2) Fettprosent styrkes med 60 prosent vektøkning og den moderate responsen på fett og proteinprosent dobles. Endringa med­fører svak reduksjon i respons på mjølkemengde.

3) Genfrekvensen for kollethet øker svært langsomt. Vekta på kollethet økes derfor med 50 prosent og responsen blir mellom to og tre ganger så sterk som tidligere.

4) De siste åra har selekterte grupper av seminokser og embryokviger hatt relativt høye fruktbarhetsindekser. Vridningen av mjølkeindeksen til økt fokus på tørrstoff gir positiv respons på fruktbarhet, og vi benytter anledningen til å redusere vekta på fruktbarhetsegenskapene med 5 prosent, og vi opprettholder tilnærmet 90 prosent av den tidligere framgangen.

5) Vi opplever at i seleksjonsarbeidet blir dyr med høy totalindeks noen ganger vraket på grunn av lav indeks for utmjølking. Dette er ikke optimalt. Samtidig etterspørres egenskapen i stor grad i markedet. Har derfor prøvd å øke vekta med 20 prosent og får en responsøkning på over 30 prosent. Samtidig ser vi en dramatisk forverring av lekkasje på grunn av ugunstig korrelasjon til utmjølkingshastighet på 0,72. Dette dempes noe ved å doble den ­relativt lave vekta på lekkasje. Likevel er utviklinga her uheldig og egenskapen må overvåkes og vekting eventuelt revurderes hvis nødvendig.

6) Vi har økt antall fenotyper med klauvhelseregistreringer, og mener nå at det er rom for å øke vektlegginga av klauvhelse ytterligere. En økning av vekta på 10 prosent sammen med korrelert respons som følge av øvrige endringer styrker responsen på korketrekkerklauv, som vi vurderer som viktigst, med ca. 10 prosent, mens responsen på infeksiøs og forfangenhetsrelatert klauvlidelse reduseres med henholdsvis 10 og 20 prosent. Totalt vurderer vi dette som greit, men vi bør følge med i utviklinga og vurdere om vi skal øke vekta ytterligere ved neste justering.

7) Jurbalansen har en utvikling i retning framtung, og en dominerende Skjelvan-genetikk preger dette spesielt nå. Vi ønsker derfor å snu dette og en økning av vekta på 20 prosent gir en dobling av responsen. Det blir viktig å følge med på fenotypenivået slik at vi demper vekta ned når vi nærmer oss optimal balanse.

8) Vi har forsøkt å forbedre ­speneplassering framme. Dette er krevende på grunn av ugunstig sammenheng mellom spene­plassering framme og bak. Ved å justere på vekta på de to speneplasseringsegenskapene sammen med midtbandet har vi klart å stanse den negative utviklinga på bakre plassering, samtidig som vi opprettholder framgangen på plassering framme. Dette er antakelig det beste vi kan klare per i dag. Responsen på midtbandet fo­r­bedrer seg med 60 prosent. Jureksteriør styrkes generelt med 10 prosent på øvrige juregen­skaper.

9) Vektlegginga av beineksteriør styrkes med 30 prosent, og dette gir en ønsket økning i respons.

10) Selekterte dyr har hatt et høyt nivå på jurhelse de siste åra. Vridninga av mjølkeindeksen til økt fokus på tørrstoff gjør at responsen på mastitt øker. For å balansere dette tar vi ned vekta på mastittegenskapene med 20 prosent og øker celletall med 5 prosent. Dette medfører at jurhelseegenskapene oppnår 90 prosent av nåværende respons.

Hvordan slår endringene ut?

Korrelasjonene mellom totalindeksen før og etter endringa er på 0,95. Dette viser at dette er snakk om finjustering av avlsmålet og at vi ikke endrer den underliggende filosofien om hvor vi skal. De mest ekstreme endringene for enkelt dyr blir på +/- 5 til 6 poeng, mens de fleste dyra holder seg innenfor en endring på +/- 1 til 2 poeng. Testseleksjon av kalver inn til Øyer viste at vi økte frekvensen kolla kalver og at profilen på delegenskapene endret seg i positiv ­retning etter intensjonen. Det nye avlsmålet er planlagt implementert i april 2019.