Krise = slå kornåker (og ta vare på halm fra god åker)

Erfaringene fra denne sommeren er hovedsaklig at kornåkrene bidro mest til vinterfôret, sjøl om enkelte med tilgang på vatn fikk bra avling av sommersådd vekst, først og fremst korn. På grunn av arbeid med avklaringer rundt avlingsskadeberegning ble en del høsta relativt seint i kornets ut­­vikling, og vi fikk en fôrkvalitet som kan være vanskelig å utnytte fullt ut. De høge temperaturene ga plantene et varmestress som gjorde at heller ikke åker i bra stand ga avling som forventa. Vi mener derfor kornåker i slike til­feller bør tas mens den fortsatt er grønn.

Ettervekst = «normalen» etter tidligkulturer, potensial ved krise

På begrensa areal dyrkes tidlig­potet og -grønnsaker, og der bør såing av ettervekst/fangvekst være «normalen». Ofte er dette på god jord, med tilgang på vatn, så avlingspotensialet for etterveksten kan være stort. Det er gjort forsøk med ulike vekster, men det er mer å finne om effekt på nitrogen- og jordavrenning enn fôravling. I noen fylker gis RMP-tilskudd (regionale miljøtilskudd) for slik såing.

Forsøk i forsøksring for 25 år siden

Forsøks- og erfaringsgrunnlaget var lite da vi i juli skulle velge vekst for såing etter kornåker som gikk til grønnfôr. For 25 år siden var det tørkesommer i Mjøsom­rådet, og Hedmark Forsøksring sådde eget forsøk med noen aktuelle fôrvekster, blant annet kornarter, raigras og fôrreddik, i slutten av juli. Da fortsatte tørken utover august og september, og det meste ble mislykket og ga i beste fall ei lita beiteavling. Året etter ble nye forsøk sådd på tilsvarende tid, da hovedsaklig med korn- og raigrasarter, men også grønnfôrnepe og fôrraps. Da var det mer normale vekstforhold, og med beste forhold (tidlig såing i kortvarig grovfôromløp) fikk vi i løpet av to måneder tørrstoffavling tilsvarende en god rundball av korn pluss raigras.

Fôrreddik vinner i Nibio-­forsøk

Sist sommer sådde Nibio forsøksfelt med flere ulike vekster på Apelsvoll forskingsstasjon på Toten. Her ble fôrreddik vinneren, med avling tilsvarende to gode rundballer. Men tørrstoffprosenten var låg, så det ville vært utfordrende å berge som vinterfôr. Blanding av seksradsbygg og ­italiensk raigras ga avling tilsvarende 2/3 rundball, med noe høgere tørrstoffprosent enn fôrreddik men fortsatt blautt. Andre korn- og raigrasvarianter ga kun ei låg beiteavling.

Blanda erfaringer med korn i 2018

Utfra tidligere erfaring ble det generelle rådet i 2018 å prøve bygg, havre eller raigras. Erfaring­ene er blanda, først og fremst som resultat av jordarbeiding/såing, såtid og nedbør etter såing. Vi har hørt om en halv til to rundballer pr dekar, alt temmelig seint hausta og ganske blautt. I 2018 var maksimal mengde viktigere enn bra fortørking.

Vårsådd fangvekst gir muligheter

Såing av fangvekst sammen med kornet på våren er regna som et godt tiltak mot erosjon og næringsavrenning og utløser RMP-tilskudd i mange fylker. Fangveksten skal ikke gjødsles, sprøytes eller jordarbeides på høsten, så her er det et fôrpotensial, først og fremst til beite om bonden vil ha RMP-tilskuddet. Uten gjødsel etter tresking blir det ikke avling som egner seg for maskinell høsting i en normalt god åker.

Fangvekst eller høstbeite

På 80- og 90-tallet ble det gjort en del forsøk med isåing av raigras og enkelte andre arter i korn, også med tanke på å skaffe høstbeite. Grovt sett var resultatet at bonden må velge mellom korn- og fôravling, da kraftig fangvekst går utover kornavlinga. Med fangvekstformål går det bra med 1 kg/dekar av flerårig eller stråfattig ­italiensk raigras. Blir det dårlig kornåker, for eksempel våt forsommer med toradsbygg på sur jord, kan sjøl dette vokse gjennom kornet og gi vanskelig tresking. Sannsynligvis vil det være bedre egna som grønnfôr, med gjødsling til gjenveksten. Er høstbeite (minst) like viktig, er det aktuelt å gå opp i 3 kg stråfattig italiensk raigras. God åker av seksradsbygg eller havre kan holde rai­graset under kontroll fram til tresking. Westerwoldsk raigras bør ikke brukes, da det som regel vil skyte og vokse gjennom kornåkeren. Ettårig raigras svarer godt på gjødsling etter tresking, så når fôr er viktigere enn tilskudd bør gjenveksten gjødsles.

Forbehold og begrensninger

Alle varianter av tilleggsavling ­krever rimelig nedbør for å gi godt utbytte. Ellers kan det bli stor innsats for lite fôr. På indre Østland er vatn minimumsfaktoren for avlinga etter ferietider de fleste år, mens stort nedbøroverskudd og vanskelige høsteforhold periodevis gir problem i kyststrøk.

Raigras er trukket fram i flere sammenhenger her fordi det er relativt enkelt å handtere sammen med korn i dyrkinga og som fôrmiddel etterpå. Blant anna kløverarter kan også bidra, men krever mer tilpassing i dyrkinga og for kløver er det også satt begrensninger i andel for å få RMP-tilskudd.

Ved slått av kornåker kommer vi fort i konflikt med behandlings­frister for plantevernmidler, typisk for soppbekjemping og stråforkorting. Med ulike fangvekster er det også spørsmål om ugras­midler som kan brukes, der flere av de mye brukte har begrensninger også for raigras. Her må ­korndyrkeren sjekke etikettene litt ekstra sammenligna med rein korndyrking.

Les mer om: Grovfôr høsting