Ekspansjon over flere år

Før gården ble overtatt i 2010 kjøpte Odd Arne og faren hver sin gård slik at Stormo gård, som foretaket heter i dag, består av tre bruk. Før overtakelsen drev de samdrift i to år og nytt fjøs sto ­ferdig i 2008. Fra 20 båsplasser og kvote på 100 000 liter i det gamle båsfjøset er det 50 årskyr og kvote på 400 000 liter i dag. Da nyfjøset ble bygd ble det valgt melkestall, men mot slutten av 2017 kom det en blå melkerobot på fjøset. Den ombygningen ­frigjorde areal til fem liggebåser. Det gamle båsfjøset er ombygd til oksefjøs. Ulempen er to fôrings­linjer, men fjøsstellene er likevel så rasjonelle at en person kan gjøre unna begge fjøsene innenfor en normal arbeidsdag. Anne Margrethe forteller at nettopp det var en viktig grunn til at de skiftet ut melkegrav med robot. Og hun legger til at det har gitt mye større fleksibilitet og et helt annet stell med mer vekt på oppfølging. De har to ordinære stell og to kontrollrunder i fjøset daglig.

Satser på grovfôret

Anne Margrethe og Odd Arne har vært med både på Grovfôr 2020 og Fram Agro-programmet (regi Innovasjon Norge). De synes det har vært nyttig både å få gjennom­gått egne tall og sammenligne seg med andre. Odd Arne sier at grovfôret er pri 1 i drifta, men at det tar tid å bedre kvaliteten. Være litt mer på hugget for en tidligere slått er målsettingen, men det er ikke alltid værgudene spiller på lag. Kortere omløpstid på enga er også et mål for 10–12 år som nå er for lenge.

– Problemet er at det er lett skuve på jordarbeidet når arbeidsbelastningen er høg, sier Odd Arne.

Det kan også være noe å hente på litt mer ugrasbekjemping, men Odd Arne sier han ikke er så glad i bruk av plantevernmidler. Mye av dreneringen ble gjort for 40–50 år siden, og det merkes at det er en del som må tas på nytt. De har prøvd seg med litt sørligere sorter i engblandingene, men det ender som regel med at de går tilbake til timotei og 20 prosent engsvingel. Ved gjenlegg bruker de alltid havre som dekkvekst. Den holder ugraset i sjakk og gir ei avling som høstes grønn. Men det bør ikke brukes mer enn 8 til 10 kg havre per dekar for å ikke kvele graset.

Felles høsteutstyr med en nabo holder maskinkostnadene nede. Naboen slår og Odd Arne presser rundballer, og så har de en fast fordelingsnøkkel på kostnaden. Etter deltakelse i Grovfor 2020 blir det nå brukt ensileringsmiddel (Xtrasil). Odd Arne for­teller om gode erfaringer sammenlignet med tidligere prøving av maursyre.

– Det lukter ikke, tærer ikke på redskapen og gassen som ut­­vikles sprer seg godt i ballen.

Alt fôret legge i rundball og fôres ut med Siloking fullfôrblander. Med blanding ulike slåtter gir det stabil grovfôrkvalitet.

64 skifter

De 64 skiftene får tilført gjødsel med 11 kubikks vogn med slepeslange. Skiftene ligger innenfor en radius på fem kilometer. Med så mange skifter synes ikke Odd Arne slangespreder er noe godt alternativ. Da måtte de hatt flere mellomlagre for gjødsel og veldig mange meter med slanger. Derimot står gjødselnedfeller til vogna på ønskelista.

Svak oppfôring

Anne Margrethe forteller at de bevisst ønsker svak oppfôring før kalving. De vil ikke at kyrne skal gå for raskt opp i melk, men heller ha ei flatere laktasjonskurve som holder lengre. Det kan også være positivt for lette kalvinger og ­mindre melkespreng i juret, men hun lurer på om de kanskje taper litt i avdrått. Fôringsprogrammet i roboten slet litt med å takle dette opplegget, og de syntes kyrne falt ned i produksjon litt for tidlig. ­Derfor har de gått over til å styre fôringen etter planlagt avdrått. De første 120 dagene (litt lenger på de med høyest avdrått) gis det Optima kraftfôr i tillegg til Formel Basis 80. Kraftfôret gis i roboten og i kraftfôrautomatene. Selv om de styrer fôringen selv, har de bestemt seg for å bruke fôringsrådgiver som sparringpartner. Sinkyr og de største kvigene får nedlagt bolus med vitaminer og mineraler, i stedet for å tilsette vitaminer og mineraler i grovfôret.

For å ha bedre oversikt bruker de på Stormo en nummerserie for kvige­kalver og en annen for oksekalvene

Bare mjølk til kalvene

De tre første målene melkes kyrne i spann for å ha full kontroll. Kalven får minst to flasker (fire liter) første målet. Er det behov for det tas det melk fra råmelkslageret i fryseren. Det er fast rutine å sette bruke ­navlespray og kle på kalvene ­dekken. Alle kjertler schalm-testes før første utmelking. Kalvene oppstalles i enkeltboks og fôres med flaske i 14 dager før de flyttes over i binge med melkeautomat. Det brukes kun helmelk helt fram til avvenning ved to måneders alder. De har faste rutiner for ­r­engjøring og stiller inn slik at ­kalvene får minst 1,5 liter når de først slipper til slik at de får metthetsfølelse. Daglig gis det 7,5 liter melk, men det skal økes til åtte. Anne Margrete sier at det er enkelt med melk og Odd Arne legger til at i et klima­perspektiv må det være fordel­aktig med kortreist kalvefôr. Null kalvetap på flere år, forteller om et ­kalveoppdrett som fungerer bra. Litt diaré forekommer, og da er det viktig å gi elektrolytter og redusere men ikke ta bort melka, sier Anne Margrete. Det legges langhalm inn i kalveboksen, og når kalven flytter ut har dette blitt ei matte som enkelt kan rulles opp og bæres ut. Et lite tips: For å ha bedre oversikt bruker de på Stormo en nummerserie for kvigekalver og en annen for oksekalvene (kvige­kalvene gule og blå øremerker i 2000-serien og oksekalvene gule øremerker i 1000-serien).

Unngår kvigekalving på sommeren

Kvigene er ute på delvis gjødslet utmarksbeite til de tas inn i slutten av september. Før de slippes på beite har de vært i ei lite kve på utsiden av fjøset med et ­«treningsgjerde» for å venne seg til strømgjerder. Anne Margrethe forklarer at de har insemineringsstopp på kvigene i november/desember slik at de kan være på beite neste sommer før de kalver. Erfaringen de har gjort er at kviger som blir stående inne for at de skal kalve i løpet av sommeren lett blir for fete før kalving og ­lettere får kalvingsvansker. Hun forteller at hun kikker på indekser for kalvingsvansker ved valg av okse til kvigene. Ellers har innsett av robot gjort at jur og spenelengde er hovedfokus i avlsarbeidet. Det er jurform og ikke utmjølk­ings­hastighet som er utfordringen, mener Anne Margrethe.

– Jeg er redd for problemer med lekkasje ved for sterk vektlegging av utmjølkingshastighet.

Kjønnsseparert sæd har så langt ikke vært aktuelt siden de har hatt så god tilgang på kviger. Anne ­Margrethe sier hun kunne tenkt seg å bruke kjønnsseparert den dagen det kommer kjøttfesæd som gir oksekalver. Men hun er også opptatt av å markedsføre NRF-kjøtt­okser som et alternativ til kjøttfe.

– Da har du jo et dyr som kan gå inn i produksjonen om det skulle bli en kvigekalv.

Heatime styrer inseminasjonene, og de synes det nesten kan stole blindt på dette hjelpemiddelet.

Bli bedre

Anne Margrethe og Odd Arne ønsker å konsentrere seg om å optimalisere drifta. Tilvekst og avdrått kan heves ved å bedre grovfôrkvaliteten. Ved å beholde kyrne litt lenger kan de utnytte at det fort er 1 000 til 1 500 kg i ­forskjell på ei førstekalvskvige og ei ku i tredje eller fjerde laktasjon. Med litt eldre besetning kan de også selge en del kviger, og med GS-testing av alle hunndyr som de er i gang med kan de tidlig bestemme hvilke kviger de vi beholde selv. De foretrekker å selge kvigene etter at de har ­kalvet og beholde kalven selv. Dette gir også mindre risiko for kjøperen. Med 1,3 kalver pr. årsku er det bra tilgang på ­rekrutter. På grunn av smitte­vernhensyn kjøpes det ikke inn livdyr. Hvis de beholder kyrne litt lenger åpner det for salg av flere kviger.

De skryter begge av Fram Agro-programmet og innsatsen til Helge Øksendal i Tine som økonomirådgiver. Nytten lå i å gå inn bak tallene, se på konsekvenser av ulike valg, sammenligne og samsnakke med andre og sette mål for drifta; men viktigst av alt – få fokus på egen drift.

….med GS-testing av alle hunndyr som de er i gang med kan de tidlig ­bestemme hvilke kviger de vi beholde selv.

– Drifta går bra og med fornuftig skatteplanlegging kan vi gjøre investeringer som ikke koster for mye og som vil forrente seg. Vi har også begynt med pensjonssparing. Selv om vi har snakket om det før har det aldri blitt noe av.

Med en ansatt på heltid har de også innsparingspotensial der, og det kan for aktualiseres den dagen Anders overtar hjemgården og i hvertfall ikke kan jobb på ­heltid lenger.

Kjempespennende å være i Geno-styret

Anne Margrethe ble valgt inn i Geno-styret på årsmøtet i fjor.

– Jeg synes det er et kjempespennende styreverv. Det skjer så mye i Geno og organisasjonen drives godt. Det er også nært mitt fagfelt, men jeg er kanskje bedre på forretning enn på avl.

Ei kvige med 29 i avlsverdi som venter på siste klarsignal om kjøp fra Geno vitner om av avlsarbeidet også tas seriøst.

Da Buskap var på besøk hadde Anne Margrethe dagen før vært med og vedtatt justeringer i avlsmålet (les mer om dette på side 8.