Kvigene

Det ble i 2018 genotypet omkring 7 000 kvigekalver som var aktuelle for embryoproduksjon. Totalt ble 65 av disse kjøpt inn basert på høy avlsverdi og med god fordeling på fedre og morfedre. Dette antallet er stigende og forventes å bli doblet det neste året. Omkring 40 kviger ble satt i embryoproduksjon i 2018, og disse var i snitt 395 dager gamle ved 1. inseminering. Planen er at hver kvige skal insemineres og skylles omkring tre ganger med ca. 35 dagers mellomrom.

Oksene

For at embryoene skal få så høy kvalitet som mulig, er det viktig å bruke de aller beste av de tilgjengelige oksene. Med avlsmessig framgang, vil dette generelt være de yngste oksene. Målet er å bruke de aller første godkjente dosene av de beste oksene i embryoproduksjonen. Det betyr at oksene brukes til dette før de blir eliteokser. Med det vil avkommene etter embryoproduksjonen alltid ligge et nivå over kalvene i vanlige besetninger født til samme tid. Siste året ble det også hentet inn noen få eldre okser som aldri har vært brukt som eliteokser. Noen av disse fikk styrket avls­verdien sin etter omleggingen av avlsberegningen våren 2018, slik at de kunne gi et gunstig bidrag som fedre til embryo. Totalt sett har det så langt blitt brukt 42 ulike okser i produksjonen.

Krav til kombinasjoner

For å sikre avlsmessig spredning, er det viktig å få brukt mange okser, og hver okse i begrenset omfang. Hver okse bør bukes maksimalt i 4-5 insemineringer og skyllinger. Det er stor variasjon på hvor mange embryo hver skylling gir, slik at det vil nødvendigvis likevel bli ulikt antall embryo per okse.

Alle kvigene er genotypet, og med det er sikkerheten til avlsverdiene og indeksene høy. I tillegg er ­status på genetiske defekter og det sanne slektskapet mellom oksene og kyrne kjent. Dette gir de beste muligheter for god planlegging. Det er i stor grad de samme hensyn som må tas i ­avlsplanleggingen i embryo­produksjonen som i avlsplan­legging i vanlige besetninger, men med noen mindre unntak.

Faktorer som det tas hensyn til i avlsplanleggingen

1. Slektskapet mellom kvige og okse må være lavt. Her settes det strengere krav enn det blir gjort i Geno avlsplan.

2. Mesteparten av embryoene blir lagt inn på kviger. Det er derfor viktig at det ikke planlegges kombinasjoner som gir for store kalver. Dette gjøres ved å sette minimumskrav til indeks for ­kalvingsvansker, dødfødsler og kalvestørrelse som direkteeffekt (egenskap ved kalv).

3. Ku og okse kan ikke begge være bærere av genetisk ­defekter (fruktbarhetsdelesjon, AH1-genet).

4. Utover dette settes det minimumskrav til avlsverdi og en rekke indekser på avkommet. Dette følger i stor grad samme tildelingsregler som i den nye løsningen av Geno avlsplan. Tabell 1 viser hvilke egenskaper det settes krav til.

Tabell 2 viser eksempel på kombinasjoner som ble planlagt i januar. Kun et begrenset antall indekser blir vist her. Når embryoene er ­ferdig produsert, vil de bli presentert på www.geno.no, med oppdatert informasjon og flere indekser. Videofilm av mor er også ­tilgjengelig der.