Drøvtyggeren har unike egenskaper

I denne diskusjonen har for eksempel sammenhengen mellom husdyrproduksjonen og klima kommet ut av alle proporsjoner, og det underslås at drøvtyggeren har unike egen­skaper som gjør det mulig å foredle gras til høyverdig menneskemat. Min optimisme er bygget på det jeg tolker som en økende erkjennelse av at drøvtyggerne kun står for fire prosent av de norske utslipp, at disse utslippene inngår i et naturlig biologisk kretsløp og at matproduksjon ikke kan defineres på samme måte som forbruk av fossilt brensel. Å framstille det som om kjøtt og melk ikke inngår som naturlig i et sunt kosthold, er også på mange måter å se bort fra evolusjonshistorien. At dagens tilgang på eksotisk ­plantebasert kost gjør det mulig å sette sammen en fullverdig diett uten animalske produkter respekterer jeg fullt ut, men jeg tror det passer for en liten, meget ­dedikert gruppe.

Antall storfe redusert med 28 prosent

Antall storfe i Norge er fra 1950 til 2018 redusert med 28 prosent, ­tilsvarende 349 611 storfe. Produksjonen av melk er på om lag samme nivå i dag som i 1950, mens produksjonen av storfekjøtt har økt med ca. 20 000 tonn. Det som har muliggjort denne utviklingen er en historie om kontinuerlig forbedringsarbeid. Det dreier seg om forbedringer når det gjelder husdyrsjukdommer og veterinærfaget, fôr og fôring, mekanisering, teknologi, avl, driftsledelse og ikke minst kompetanse. Mens enkelte framstiller utviklingen av det moderne landbruket, som om utviklinga har gått i feil retning, så mener jeg det er en suksesshistorie i forhold til de utfordringer som landbruket skal løse. Nå betyr ikke det at alt har vært perfekt, men hovedretningen har vært riktig. Selv om kravene til næringa og produktene i noe grad vil endres, så vil måten å møte framtidige utfordringer på være den samme. Det betyr å legge vitenskapelige fakta til grunn og ha fokus på kontinuerlig forbedringer.

70 prosent raskere avlsframgang

I dag har vi vesentlig mere hjelpemidler tilgjengelig og i noen sammenhenger nærmest oversvømmes vi av ny teknologi. Fra Genos side har vi fra 2015 tatt i bruk genomisk seleksjon for fullt, noe som gjør at avlsframgangen går ca. 70 prosent raskere enn tidligere. Her ligger det en stor mulighet for den enkelte, men det forutsetter at mulighetene benyttes. I tillegg til å bruke semin betyr det å ta GS-prøver og dermed få en sikrere avlsverdi på kvigene. Så langt er det tatt prøver av ca. 26 000 kviger, og vi forventer at interessen vil øke framover. Nå er det gjort endringer som gjør at svartiden på analysene skal bli på 4–6 uker.

Flere muligheter

I 2018 økte vi kapasiteten på produksjon av kjønnsseparert sæd og vi har gjennomført en stor satsing på produksjon av embryo. I sum gjør dette at avl- og reproduksjonsteknologiene gir den enkelte produsenten flere valgmuligheter i forhold til å forbedre sin produksjon.

En målrettet bruk av RedX vil bidra til å sikre rekruttering etter de beste hunndyra, og embryo gir en mulighet til å få rask tilgang til den aller beste genetikken. Når embryo legges inn på hunndyr med lav avlsverdi, så kan selv disse bli leverandør av kalver som hever avlsnivået i besetningen. I tillegg gir dette økt sjanse for å kunne levere oksekalver, som er aktuelle videre inn i avlsarbeidet på NRF.

Viser avlsmessig utvikling i besetningen

Avlsplanen har vært et velkjent hjelpemiddel i mange år, og den gir nå mulighet til å vise den ­avlsmessige utviklingen i den enkelte besetning. I tillegg gir dette viktig, og forhåpentligvis inspirerende, beslutningsstøtte for å finne rett okse til den enkelte kvige og ku.

Seleksjon for lav metan­utslipp

Over jordbruksavtalen har Geno fått innvilget et prosjekt for å finne ut om det er mulig å drive seleksjon for kyr som slipper ut lite metan og samtidig er gode på de andre egenskapene. I dette ligger det ikke en aksept fra Genos side for at kuer er klimaverstinger, men vi mener det ­signaliserer en vilje fra næringa til å kunne gi et viktig bidrag til reduserte utslipp. Forutsetningen for at dette skal kunne implementeres i avlen er at kyr som slipper ut mindre metan også bidrar til positiv økonomisk gevinst for produsentene. Vi mener det kan ligge et potensial for at dette i neste omgang legger grunnlag for å differensiere norske produkter i markedet. På dette området arbeides det med mange tiltak langs hele verdikjeden og prosjektet Geno har fått innvilget vil vise om avl kan spille en viktig rolle.

Det gjelder å utnytte mulighetene

I 2019 vil vi fra Geno sin side arbeide med å forbedre distribusjon, optimalisere drift og produksjon og samtidig arbeide med å legge til rette for at medlemmene skal oppleve bedre kundeopp­levelser.