Notere fortløpende

For å avdekke hva som skjer i egen besetning må en gjøre notater ved hver enkelt kalving og påfølgende kalveperiode. Hvor skjedde kalvinga? Drakk kalven råmjølk? Når oppstod det eventuelt sjukdom? Hva ble gjort? Arbeidskrevende? Ja, men det er helt nødvendig for å finne mulige årsaker og kunne analysere og sette inn nødvendige tiltak for den enkelte besetning. Om en bruker et stort ark/tavle eller lager et regne­ark, det er det samme, men den må ajourholdes fortløpende. Vær og nøye med å føre opp aborter og for tidlig fødte kalver.

Hva handler det egentlig om?

Ved fødsel er kalven sprell levende, men den er født uten antistoffer. Derfor handler det om råmjølks­kvalitet, råmjølkshygiene, mjølkefôringshygiene og fôrstyrke som skal gi kalven nødvendig energi og antistoffer for å stå imot bakterier, virus og parasitter. Råmjølkshygiene er helt vesentlig når den nybære kua mjølkes og mjølka skal brukes. Rent mjølkingsutstyr og rask og effektiv nedkjøling er nødvendig på lik linje med det melk til konsum. Mjølketaxi, slanger, smukker og ­kalvebarer må reingjøres daglig med børste og varmt såpevann.

Reingjøring av kalvehytter og kalvebinger

Normalt skal det være tilstrekkelig å fjerne halm og flis fra hytter og binger og eventuelt bruke kalk. Hvis en har en egnet vaskeplass for kalvekasser og hytter så gir det andre muligheter, men å spyle kalvebokser midt inne i rekka av kalvebokser er ingen god løsning. Det samme gjelder fødebinger. Få vekk halm, strø og møkk og bruk kalk. Dette bør være godt nok i en normalsituasjon. Det å være raus med tørr halm gir det beste underlaget.

Faste rutiner

Småkalver er sårbare, og derfor er faste rutiner avgjørende. Fokus på å redusere smittepress vil gjøre de små mer robuste. Temperatur på mjølka, mengde mjølk, kraftfôr, vann og grovfôr og ikke minst tørt liggeunderlag. Såkalt SOP som gir en grundig og nøyaktig beskrivelse av hvordan kalvene skal følges opp er nyttig for å sette en standard som alle som jobber i fjøset forholder seg til.

Nok mat

I siste nummer av Kvæg, som er fagbladet for danske melk- og kjøttprodusenter, understrekes det at nok energi er fokusområde nummer en. Under vignetten «Eksperten» så er budskapet klart; vær raus med mjølka. Både helmjølk og kalveerstatning oppleves som kostbare fôrmidler. Likevel er anbefalingen helt klar. Bruk 8 liter helmelk i stedet for 6 liter og tørrstoffnivået i blandinga med mjølkeerstatning bør ligge på 13 prosent. Og tørrstoffinnholdet skal være likt fra fôring til fôring. I et forsøk viser Kvæg til at dødeligheten er halvert fra gruppa som fikk 5 liter kontra 7 liter. Nok energi er avgjørende for å stå imot bakterier og virus. Nok energi gir kalven et effektivt immunforsvar.

Livslinjerådgiving hos kalv

Hvordan kan vi så avdekke hvor tampen brenner? En fôringsrådgiver i Tine snakket om «livslinjeråd» på kalv. Det er en spennende tilnærming som gir et visuelt bilde av kalvefôringa i den enkelte besetning. Utfordrer gjerne dere lesere på å tegne inn deres egen livslinje på kalv, kanskje vil det avdekke feil/mangler som kan tas opp til vurdering.

Kampen om mjølka

Et annet stort og viktig spørsmål er; får den kalven som skal ha 8 liter helmjølk hele rasjonen eller er det andre kalver som stjeler? Drikkehastigheten varierer stort, selv om kalvene tilsynelatende er ganske homogene i størrelse. Oppstalling i enkelbokser og enkelthytter den første tida sikrer at den enkelte kalven får i seg den mjølka som er tiltenkt kalven. Fikseringsmuligheter kan være en annen mulighet i fellesbinger. ­Finnes det mange kalver i besetningen så kan en mulighet være å gruppere etter drikkehastighet.

Ekstra utfordringer i økobesetninger

Det vi vet er at driftsopplegget i økologisk melkeproduksjon har noen ekstra utfordringer knyttet opp mot regelverk. Kalvene skal die i tre dager. Kalvene skal over i fellesbinge få dager etter fødsel. I tillegg skal kalver som er avvent fra mjølk ut på beite. Mjølkefôringsperioden er satt til tre måneder.

Handler om råmjølk til den nyfødte kalven

Kort oppsummert så handler det om å sikre tilstrekkelig mengde råmjølk til den nyfødte kalven og å sikre at navlestrengen har tørket før kalven flyttes til fellesbinge. Stripsing og spraying av navlestreng kan være et nødvendig tiltak. I tillegg en påminning om viktigheten av mineraler og vitaminer til sinkyr og helst sjekke råmjølkskvaliteten med en brixmåler. Avdekkes dårlig kvalitet så må en støttefôre med topp råmjølk fra råmjølkslageret. Et annet råd er å lære seg kalvingssignaler slik at kua flyttes til kalv­ingsbingen til rett tid. Kalvings­bingene bør ligge i tilknytning til arealet der den øvrige flokken går, slik at kua ikke stresses.

Etter råmjølkperioden er det viktig å være raus med mjølkefôringa og ikke minst ha øye for at kalven ­drikker den melkemengden som den enkelte skal ha. Det vil alltid være noen kompromisser, men en våken røkter vil fange opp unormalheter og sette inn nødvendige tiltak. Tørt liggeunderlag er svært viktig.