Nøkkeltall for beslutningsstøtte

For at du som produsent skal få full kontroll på fôringa og utbyttet av den, beregner vi nøkkeltall som gir deg viktig beslutningsstøtte basert på dine registrerte fôr­rasjoner. For å sikre best mulig beslutningsstøtte, bør fôrrasjonen justeres hver gang det skjer endringer av betydning i fôrsammensetningen. Tanken er at det skal være så enkelt å registrere fôringa at du kan gjøre det i fjøset eller på lastetraktoren, mens du fôrer dyra.

Vår erfaring fra samtaler, idé­verksteder og brukertester med ­produsenter er at verktøyene vi bygger må være enkle å ta i bruk og gi nytte umiddelbart. Med den nye fôrkontrollen får du beslutningsstøtte fra første melkeveiing. Vi mener at løpende registreringer gjennom året vil gi deg langt bedre innsikt i fôrforbruk og ikke minst effekten fôrmidlene og fôrrasjonen har på produksjonen. Dette vil i neste omgang danne et godt grunnlag for aktiv fôrplan­legging.

Mer detaljert rapportering av kraftfôr

Kraftfôrmengder rapporteres i dag gjennom den månedlige ytelseskontrollen, men kun som mengde i kilo. Det skilles ikke på hva slags kraftfôr som blir brukt. Den nye fôrkontrollen gir deg mulighet til å søke opp og velge akkurat den eller de kraftfôrtypene du bruker. Du kan også legge inn både det kraftfôret som gis individuelt i kraftfôrstasjoner, melkerobot eller på annen måte, og det som eventuelt gis sammen med grovfôret i grunnblandingen. Dette gir mulighet for langt mer presise nøkkeltall enn tidligere.

Registrere fôrmidlene

Den nye løsningen åpner for at du med enkelt tekstsøk kan søke opp fôrmidlene du bruker direkte i fôrtabellen i NorFor. Når du har valgt fôrmidlene som passer inn i fôr­rasjonen kan du legge inn mengden du fôrer ut av hver av dem. Det er også egne felt for å korrigere tørrstoffinnholdet dersom du ikke er enig i det forhåndsdefinerte tallet. Det er særlig for ­grovfôret at tørrstoffmengden kan ­variere mye fra dag til dag.

I den nye fôrkontrollen er det mulig å legge inn om fôret gis individuelt eller felles for alle kyrne på fôr­brettet. For noen fôrtyper kan det være aktuelt å velge begge deler; én mengde blandes med grovfôret og gis på fôrbrettet, mens noe ­tildeles ved individuell tildeling. Dette er opplysninger som gir oss nyttig informasjon om fôrings­praksis i besetningen, og bidrar til at din beslutningsstøtte for fôring blir best som mulig.

Veie grovfôret

Den største bøygen for å ta i bruk den nye fôrkontrollen er nok for mange å veie grovfôret. Samtidig har mange etter hvert fått tilgang til fôringsutstyr som registrerer mengde. På de aller fleste fôrblandere, enten de er stasjonære eller mobile, er selve beholderen plassert på veieceller som registrerer alt som lastes og fôres ut. Mange distribusjonsvogner og band, kan styres med vekt og har som oftest muligheter for gruppevis tildeling.

Det finnes også enkle vekter for plassering på silotalje, eventuelt på frontlaster, som kan brukes for å veie fôrmidler hvis du ikke har vekt på fôringsutstyret. Det er dermed flere mulige fremgangsmåter for å veie grovfôret når du skal legge mengden inn i den nye løsningen.

Fôrmengdene kan variere nokså mye fra dag til dag. Det anbefales ofte å veie fôret over en tredagers periode for å få et så riktig bilde som mulig.

Tørrstoffinnholdet har stor betydning

Bestemmelse av tørrstoffinnhold er ekstremt viktig for fôringa, ­produksjonen og ikke minst kua. Et bevisst forhold til tørrstoffinnholdet i grovfôret vil øke presi­sjonen i fôrplanlegginga.

Et tenkt eksempel som kan belyse dette er: 2 tonn grovfôr utgjør henholdsvis 500 eller 600 kilo tørrstoff om tørrstoffinnholdet er 25 eller 30 prosent. Hvis vi tenker oss at det er 50 kyr i gruppen melkende kyr som eter denne fôrmengden, vil tørrstoffopptaket av dette grovfôret variere fra 10 til 12 kg. Dette vil selvsagt få store konsekvenser både for rasjonens sammensetning, grovfôrandelen i rasjonen og energikonsentrasjonen. Det vil dermed også påvirke beregningen av nøkkeltallene for fôreffektivitet og energiutnyttelse.

Bestemme tørrstoffinnhold

Det finnes flere varianter av utstyr på markedet som kan hjelpe til med å bestemme riktig tørrstoffinnhold i grovfôret. Tradisjonelle fôranalyser er mye brukt i dag. Fôranalysene er viktige for å si noe om kvaliteten på grovfôret vi har. For å bestemme tørrstoffinnholdet derimot, har vanlige grovfôr­analyser en klar begrensning fordi det er en kostbar metode og tar for lang tid i daglig oppfølgingen.

Ny sensorteknologi, som NIR, er enkel å bruke og gir deg svar med en gang, men dette er kostbart utstyr. Mikrobølgeovner og annet tørkeutstyr er langt rimeligere, men krever mer av brukeren. ­Fôrprøvene må veies både før og etter tørking og prosessen krever at en har tid til å følge med.­ ­Spesielt gjelder dette ved bruk av mikrobølgeovn. Når vannet i ­prøven har dampet vekk og prøv­en er tørr, kan det lett ta fyr. Det kan derfor være lurt å sette inn et glass med vann i mikro­bølgeovnen som buffer.

Du må ikke tro at den eneste måten å bestemme tørrstoffinnhold er ved bruk av kostbart utstyr. Det er mye bedre å vurdere tørrstoffinnholdet når man kan se og bedømme fôret, enn å stole blindt på fôrprøver tatt for mange måneder siden. Kunnskap og erfaring kommer med øvelse. Det kan være lurt å sjekke egen ­vurderingsevne innimellom. Spør gjerne en rådgiver eller lån måleutstyr for å «kalibrere» egne ­kunster.

Fôrgruppe melkende kyr

Den nye fôrkontrollen gjelder ­foreløpig kun for fôrgruppen ­«melkende kyr». Vi har påtatt oss oppgaven med å bestemme hvor mange dyr som inngår i fôrgruppen melkende kyr. Det hadde vært enkelt hvis det bare var kyrne som faktisk melker i denne fôrgruppen. Utfordringen er i mange tilfeller at det kan være både drektige kviger og sinkyr sammen med melkekyrne som eter av det samme fôret. Dette må vi korrigere for slik at beregningene av fôreffektivitet blir riktig. Det er en egen side i applikasjonen hvor du kan legge inn om og i tilfelle hvor mange dager før forventet kalving drektige kviger og sinkyr vil befinne seg sammen med melkekyrne.

Hvor mye energikorrigert melk får vi ut av hvert kilo med tørrstoff med fôr vi bruker?

Utfordrende planløsninger

Vi vet at ikke alle har like gode forutsetninger for å registrere fôropptak for melkende kyr. I enkelte fjøs er fôrbrettet så smalt at fôret som deles ut spises fra begge sider av ulike dyregrupper. Da kan det være vanskelig å bestemme hvor mye kyrne har fått i seg, ettersom ungdyra på motsatt side av fôrbrettet også har spist av den samme fôrmengden. Det finnes eksempler på enkle grep som kan gjøre det mulig i noen tilfeller, men i enkelte fjøs er det kort og godt umulig. Da må vi ty til andre metoder som for eksempel baklengsberegning for å estimere grovfôropptaket.

Gir deg kontroll med fôreffektiviteten i besetningen

Fôrkontroller brukes for å finne ut om fôringa står i stil med produksjonen. Det er ikke noe vi i Tine og Mimiro har funnet opp, men en internasjonalt anerkjent og standardisert metode for å beregne hvor mye produkt man får ut av innsatsfaktorene. I vårt tilfelle, hvor mye energikorrigert melk får vi ut av hvert kilo med tørrstoff med fôr vi bruker? Vi vet av brukertester gjennomført i arbeidet med denne løsningen at mange av dere kjenner til begrepet «fôreffektivitet», og ønsker dere flere gode nøkkeltall for å kunne følge bedre med på fôringa.

NorFor beregner energiutnyttelsen

Vårt felles nordiske fôrvurderingssystem NorFor, som Tine er en del av, har en egen modul for beregning av fôreffektivitet. Det er denne vi har valgt å bygge den nye fôrkontrollen vår på. Når du registrerer fôrmidlene du bruker ved hjelp av NorFor sine fôrtabeller, beregnes energiinnholdet i fôrrasjonen av NorFor-systemet.

Samtidig benytter vi all kjent informasjon om melkekyrne som rase, alder, paritet, anslått vekt, hold, drektighet og ikke minst melkeproduksjon. Ut fra disse opp­lysningene beregner NorFor ­energibehovet til hver av kyrne.

Forholdet mellom energibehovet og energiinnholdet i fôrrasjonen kaller vi «energiutnyttelse». Det uttrykker hvor godt energien fra fôret utnyttes av dyra til produksjon i prosent. Oppnår vi 100 prosent energiutnyttelse betyr det at all energien fra fôret utnyttes av dyra. Er verdien under 100, betyr det at vi tilfører mer energi enn det vi får ut i form av produksjon. Ligger energiutnyttelsen over 100, kan det tyde på at kyrne mobiliserer av egne kroppsreserver for å opprettholde produksjonsvolumet.

God dokumentasjon

Det har lenge vært kjent at fôrforbruket til norske mjølkekyr og storfe generelt har vært lite dokumentert. Håpet er at mange vil se nytteverdien av å registrere fôrrasjoner og fôrkontroller gjennom året. Når vi i tillegg har opplysninger om geografisk beliggenhet, fjøstype, melkesystem, robottype og lignende i tillegg til alle produksjonsdata, har vi et godt grunnlag for å lære mer om fôrmidlene som brukes og hvordan de virker inn på produksjonen.

Hent fram gamle suksessoppskrifter

Etter hvert som du har fått lagt inn noen fôrrasjoner i løsningen, vil de være mulig å hente disse fram igjen for å slippe å registrere alt på nytt. Du gjør da bare nødvendige justeringer for å tilpasse fôrrasjonen til gjeldende fôrsituasjon. Nøkkeltallene i løsningen om fôreffektiviteten vil vise deg veien til de fôrrasjonen som har fungert best i besetningen din. Du kan enkelt hente fram igjen dine gamle suksessoppskrifter og på den måten lære av produksjonsresponsen.

Ny funksjonalitet under planlegging

Den nye fôrkontroll-løsningen markere starten på et løp hvor vi ønsker å koble registreringene du gjør på fjøsgulvet med nye muligheter for å drive fôrplanlegging. Det handler om optimering av nye fôrrasjoner og ikke minst prognose for framtidig fôrbehov i forhold til hvor mye fôr du har på lager.

Første fôrgruppe er melkende kyr, men vi ønsker å gjøre det mulig å registrere fôrkontroller også for andre dyregrupper. Både for oppdrett og kjøttproduksjon kan fôrkontroller være egnet styringsverktøy. Da med daglig tilvekst som produksjonsrespons.

De ovennevnte funksjonalitetene er i tidlig planleggingsfase. Bruker­involvering vil være en sentral del av den videre utviklingen slik at vi sikrer at vi lager funksjonalitet dere trenger i hverdagen.

Følg utviklingen gjennom året

Jevnlige fôrkontroller vil gi et godt grunnlag for å vurdere fôrforbruk samt om du har nok fôr på lager. Det kan oppleves krevende første gangen. Etter hvert som man kommer mer inn i det og får gode rutiner, vil det falle naturlig å endre fôrrasjoner og utføre fôrkontroller hver gang det skjer større fôringsmessige endringer. Noen vil kanskje kombinere fôrkontroller med den månedlige registreringen til Kukontrollen?

Hvis du synes det er vanskelig å komme i gang er Tines rådgiverkorps klare til å tre støttende til om det skulle være ønskelig. Det kan ofte være greit i alle fall i starten å få noen andres øyne til å vurdere både fôrmidler, fôrrasjon og tørrstoffinnhold. Gå inn i det nye året med åpent sinn og start nå, så får du et helt år med fôrkontroller.