Klauvboks er et nødvendig utstyr
To stordyrpraktiserende veterinærer slår fast at klauvboks er nødvendig ved klauvundersøkelse både av hensyn til HMS og kvaliteten og effektiviteten på undersøkelsen og eventuell behandling.
Privatpraktiserende dyrlege
kveberga@hotmail.com
Privatpraktiserende dyrlege
siri.flaat@gmail.com
Fiksering av klauven i klauvboks er nødvendig både for en grundig undersøkelse og eventuelt behandling.
Foto: Privat
Som veterinær i stordyrpraksis er halte dyr en ikke ubetydelig del av hverdagen. I en del av tilfellene er det mulig å se årsaken til haltheten, og bonden har gjerne en formening om dette allerede ved innringing. Eksempler på dette er sår, hevelser og klauvspalteflegmone. I andre tilfeller er det ingen opplagt forklaring på hvorfor dyret halter. En klinisk undersøkelse og visuell vurdering/mønstring ved å se dyret bevege seg i sjukebinge, løsdrift eller ute kan gi en pekepinn på hvor problemet sitter. Ved den kliniske undersøkelsen vurderes allmenntilstanden, temperaturen måles, og beinet/beina palperes (kjenner med fingrene etter konturforstyrrelser/hevelser og ømhet). I mange tilfeller finner vi ikke noe unormalt her, og mistanken vil i mange tilfeller rettes mot klauva.
Klauvboks er nødvendig
For å få gjort en grundig undersøkelse av klauver er det helt nødvendig med klauvboks, både av hensyn til HMS (arbeidsstilling, sikkerhet for veterinær og bonde), sikkerheten til dyret, samt kvaliteten og effektiviteten på undersøkelsen og eventuell behandling. For å stille diagnose må man rengjøre klauven for møkk og ofte beskjære med skarp hovkniv eller best: vinkelsliper. Behandling som påliming av kloss eller bandasjering krever at dyret står med rolig, løftet bein i flere minutter, noe som svært sjelden lar seg gjøre uten klauvboks.
Det er jo umulig for oss å se hva som foregår i en klauv hvis vi ikke får undersøkt den.
Krav til bonden
Det er optimalt at det finnes klauvboks på gården og at denne raskt kan tas i bruk hvis det er nødvendig. Dersom klauvboksen må letes fram og flyttes eller det tar tid å få dyret på plass i boksen, kan det være en god løsning at veterinæren kommer tilbake senere, for eksempel samme dag eller dagen etter, og da helst med telefonisk kontakt i forkant om når dyret skal stå klart i boksen. Det er veldig dårlig lønnsomhet i å ha en veterinær stående å se på gjentatte forsøk på å få ei stressa og motvillig ku inn i en klauvboks i en time. Hvis bonden har gjort klar boks, fiksert ku og bein, samt vasket klauven før vi kommer, blir vår jobb meget effektiv og det gir god lønnsomhet for bonden.
Det har vært vanlig at flere gårder har gått sammen om å kjøpe en klauvboks som de frakter seg imellom ved behov. Med tanke på smittevern er dette risikabelt, og det krever grundig rengjøring og desinfeksjon av boksen mellom hvert fjøs.
Alle større bruk bør ha egen klauvboks
Vi har oppfordret særlig større bruk til å skaffe seg en enkel boks så vi kan få undersøkt klauvene på en skikkelig måte. Vi pleier å si at store besetninger egentlig burde ha en egen boks stående, så vi får gjort en skikkelig jobb. Det er jo umulig for oss å se hva som foregår i en klauv hvis vi ikke får undersøkt den. Det finnes enkle bokser som man bare ruller på kua når hun står i fagfront. De koster ikke så mye, rundt 20 000 kroner. Mange halte kyr kan vi få haltfrie ganske raskt, og da mister man ikke produksjonen.
Samarbeid med klauvskjærer
Vi ønsker tettere samarbeid med klauvskjærer, der har nok både veterinærer og klauvskjærere ett skritt å gå på mange områder.