Kjøret mot kjøttet

Kjøtt er i motvind for tiden. I et kampanjelignende kjør i mediene skapes det et inntrykk av at overgang til vegetabilsk kosthold er klodens redning.

Vi har fått Oxfordrapporten som konkluderte med at forbruket av rødt kjøtt globalt måtte reduseres med 90 prosent. 18. februar kom EAT-Lancetrapporten om sunn mat og bærekraftig matproduksjon som nærmest utsteder dødsdom over dagens landbruk, og da spesielt produksjonen av rødt kjøtt.

…. ville EAT-dietten føre til kraftig ­redusert matproduksjon, økt import og ­nedgang i selvforsyningsgraden.

Det mest overraskende med EAT-rapporten at det trekkes radikale – for ikke å si ekstreme – konklusjoner på et tynt grunnlag. Eneste måten å redde klodens framtid skal være overgang til et kosthold bestående av matkorn, planteoljer, belgvekster og nøtter og uten eller med minimale innslag av animalske matvarer.

Når matproduksjonen i rapporten utropes til den ­viktigste årsaken til klimaproblemene er det i direkte strid med klimapanelet (IPPC). Når anbefalt diett er i sterk konflikt med ­kostholdsrådene både i Norge og mange andre land gir det grunn til undring. Kostholdsrådene er basert på grundig gjennomgang av det som foreligger av forskning på kosthold og helse, og EAT-rapporten underbygger ikke hvordan de har kommet fram til så avvikende konklusjoner.

Den globale dietten EAT anbefaler innebærer omtrent 90 prosent reduksjon i det norske forbruket av rødt kjøtt til bare 14 gram om dagen – eller aller helst null gram. Rødt kjøtt puttes i samme sekk som sukker, men EAT-dietten anbefaler allikevel det dobbelte ­daglige inntaket av tilsatt sukker i maten.

EAT-rapporten har vært meget selektiv når det gjelder hvilke forskningsrapporter de har valgt og hvilke de har valgt bort. Konklusjonen om at et rent vegetabilsk kosthold er sunnere virker å være basert på en eneste undersøkelse. Rapporten innrømmer riktignok at rent vegetabilsk kosthold vil kreve tilskudd av for eksempel B12 og jern, og en kan jo spørre hvor bærekraftig det er. Dietten EAT foreslår inneholder også lite selen, jod, kalsium, D-vitamin og omega-3 fettsyrer.

Rapporten ser bort fra nasjonale forutsetninger for matproduksjon. For Norges del ville EAT-dietten føre til kraftig redusert matproduksjon, økt import og ­nedgang i selvforsyningsgraden. Av våre skarve tre prosent jordbruksareal er to tredjedeler uegnet til matkornproduksjon. Mye av disse arealene vil ha utspilt sin rolle under et EAT-regime. Beitene vil gro igjen med den negative betydningen det har for ­biodiversiteten.

Førsteinntrykket av EAT-rapporten er at den er så ekstrem at den i praksis kanskje ikke vil bli tillagt særlig vekt. Uavhengig av rapporten går matproduksjonen og spesielt kjøttproduksjonen krevende tider i møte. Klima, helse og dyrevelferd er viktige drivere for redusert kjøttforbruk. Psykologien spiller kanskje også en rolle: Alle ønsker god klimasamvittighet og da er det enklere å ofre noen kjøttmiddager framfor å kutte helgeturen til London, og se bort fra at den ­tilsvarer omtrent 190 middager med storfekjøtt.

Ikke minst når kritikken hagler gjelder det å se muligheter. Om det blir noen frafalne kjøttforbrukere tror vi flere og flere av dem som er igjen blir mer kvalitetsbevisste. Landbruksanalytikeren Ian Proudfoot fra New Zealand spådde ifølge Nationen på Mat og Landbruk nedgang i kjøttproduksjonen også i Norge, men sa at det gjelder å tenke «her er det penger å tjene». Etter grasbiff og antibiotikafritt kjøtt trodde han karbonnøytralt vil bli den neste trenden. I arbeidet fram mot et landbruk med nullforbruk av fossile energikilder og lave metan­utslipp ligger det noen markedsmessige muligheter som kan veie opp for litt lavere kjøttforbruk.