Jordvern er en samfunnssak

Fokuset på verdien av dyrka og dyrkbar jord har bidratt til en ­gledelig nedgang i nedbygging av dyrka jord fra drøyt 14 000 dekar i 2002 til rundt 6 000 dekar/år de siste årene. De tre utbyggingsformålene som tar mest dyrka mark er bolig, bebygd område for landbruk og vei og bane med henholdsvis 26, 22 og 16 prosent av nedbygd jordbruksareal. Tallene er fra perioden 2004–2015.

Landbruket har en utfordring

Landbruket har altså en utfordring. Jordloven gir landbruket unntak fra omdisponeringsfor­budet såfremt byggetiltaket hører inn under jordbruksproduksjonen. Endringer i regelverket er blant ­tiltak som drøftes for å dempe landbrukets egen nedbygging av dyrka jord. Målsettingen er at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 4000 dekar/år innen 2020.

Nybygg og tilbygg i på gårdene påvirker jordvernet gjennom lokalisering av nybygg og lagre, valg av løsninger og utforming av ­trafikkarealer. Lokaliseringen kan være i et eksisterende tun/bygningsgruppe, i tilknytning til tunet eller frittliggende. Bygningsløsningene kan være alt fra funksjonsdelte anlegg (for eksempel dyr, fôr og gjødsel i atskilte bygg/lagre) til bygninger der flere funksjoner er samlet (jamfør enhetslåvene fram til og med 1960-tallet). Særlig i hellende terreng vil ulike konstruksjonsløsninger påvirke hvor mye areal som må tas til byggeformål. Utforming av trafikkareal påvirkes av bygningen/lagerets planløsninger og hvordan de er plassert i forhold til hverandre.

Lokalisering

I en del tilfeller ligger det til rette for å lokalisere nybygg utenfor dyrka mark. Det er særlig gunstig der slike tomter finnes nær tunet og har stabile og selvdrenerende masser i grunnen. Denne kombinasjonen ser vi sjelden i NLRs oppdrag. Når man på mange bruk ønsker å legge nybygg på dyrka mark har det ofte sammenheng med enklere tilsyn, lavere tilk­nytningskostnader til vei, vann og strøm og at lokalisering av nybygg til tunet bidrar til vitalisering.

Integrering av nybygg i eller nært tunet kan gi vesentlig 
redusert nedbygging av dyrka mark.

Eksempel plassering av nytt bygg

I en reell byggesak har vi analysert arealbruk avhengig av om et nytt bygg plasseres i tunet (A) eller frittliggende på ny tomt (B). (Se figur 1 og 2)

Skånsomme løsninger

Begge løsningene er skånsomme i forhold til nedbygging av dyrka jord. I alternativ A er forholdet trafikkareal: bygningsareal = 0,27, mens i B er forholdet 0,66. I mange tilfeller ser vi at trafikk­arealene til og rundt driftsbygningen beslaglegger mer dyrka mark enn bygningen (forholdstall over 1). Vårt alternativ B bidrar til nedbygging av 70 prosent mer dyrka mark enn A.

Integrering av nybygg i eller nært tunet kan gi vesentlig redusert nedbygging av dyrka mark for­utsatt gode funksjon- og areal­analyser.

Bygningsløsninger. Kjeller eller gjødselkum

I tiden etter årtusenskiftet har den dominerende trenden vært å bygge funksjonsdelte landbruksbygg. Lovkrav om gasstett for­bindelse mellom husdyrrom og gjødsellager skjøt fart i bygging av frittstående gjødselkummer i ­stedet for gjødselkjellere. Kravet ble oppmyket i 2017. Ønsket om bedre tilpassede høstelinjer for grovfôr har resultert i overgang fra tårnsiloer til rundballer og åpne plansiloer.

Vi har i en konkret byggesak sett på nedbygging av dyrka mark i løsning med gjødselkjeller og gjødselkum. (Se figur 3 og 4) ­Bonden vil gå for en løsning med gjødselkjeller begrunnet i liten prisforskjell og knapphet på dyrka mark nær bruket. Det var opprinn­elig prosjektert med gjødselkum på grunn av det tidligere lov­kravet.

Illustrasjonene viser at løsningen med gjødselkum legger beslag på ca. 2 000 m² dyrka jord, mot 1 300 m² for løsningen med kjeller. Differansen er 53 prosent.

Begge løsningene utnytter ­gårdens atkomst som er en ­blindvei, integrert i bygningsnært trafikkareal. Løsningene er skånsomme i forhold til nedbygging av dyrka jord.

Fundamentering

I dalfører og langs fjordene er det tradisjon for å bygge driftsbygninger i hellende terreng uten store terrenginngrep. Løsningene har ofte bestått i å legge bygningene langs terrengkoter og plassere kjellere på nedsiden og fundamentere grunt på oversiden. ­Bygningen i figur 3 og 4 er 21 meter brei og 37 meter lang. I ­hellende terreng vil slike bygninger med lik fundamenthøyde over hele arealet kreve fyllinger. Siden tilkjørt masse er dyrt etterstreber en gjerne massebalanse ved å grave ut om lag like mye på øvre del av tomta som man trenger til fylling i nedre del. Dersom denne bygningen plasseres i terreng­helning på 15 grader vil arealet som går med til å etablere fyllinger og skjæringer utgjøre 25 prosent mer enn arealet av bygningen selv. Fyllings- og skjæringsvinkler i løsmassene er satt til 
30 grader.

Må ha gode analyser

Det kreves gode analyser for å redusere nedbygging av dyrka mark og samtidig ivareta krav til funksjonalitet, sikkerhet, økonomi og andre relevante aspekter. Gårdbrukerens viktigste bidrag i analysen er å vektlegge ulike ­hensyn, innsikt i gårdens drift og vurderinger av ulike løsninger før beslutning skal tas.