Fôring

Fôringsoppfølging av embryokvigene

Fôrplanlegging med Tine Optifôr ungdyr, brystmåling og vekstregistrering er et viktig grunnlag for friske egg til embryoproduksjon.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Fjøsene på Store Ree.

Foto: Vision Completed

Buskap har spurt de to fôringsrådgiverne fra Tine, Hege Overrein og Bjørn Ola Sætha, om hvordan embryokvigene til Geno følges opp.

Hvordan er den konkrete oppfølginga av kvigefôringa på Øyer testingsstasjon, Mæhlum (karantene) og Store Ree?

– Jeg tar ut fôrprøver av gjeldende silokvalitet (plansiloer) på Øyer testingsstasjon, sier Bjørn Ola Sætha. – Fôrplanene blir satt opp med grunnlag i disse. Hege har stort sett lagd fôrplanene hittil (Optifôr Ungdyr) og jeg har vært innom Øyer omtrent en gang i måneden for å følge med holdutvikling og bidratt med å legge inn kraftfôrmengder ut ifra fôrplanene. Samt diskutert med Hallstein Holen som har tatt over etter Eiliv Kummen som stasjonsveterinær. Kvigene går i oksebinger med kraftfôrautomat og vekt. Nå har vi endelig fått tilgang på Geno Okse-programmet via Biokontroll. Her kan vi ta ut vektene på enkeltindividene via vektgrafer i okse-programmet. Disse har jeg lagt inn i Tine Produksjonskontroll for å følge opp tilveksten. Hittil har dette fungert veldig bra, og kvigene har stort sett fulgt planene til de har forlatt Øyer. Neste stopp (karantene på Mæhlum) har ikke blitt fulgt så tett fordi de står der bare 5–6 uker. Kvigene blir veid før de kommer til Mæhlum, og etter at de kommer til Store Ree. Det betyr at vi får sjekket ut hvordan de vokser i karantene på Mæhlum også. Nå har de fått vekt i kraftfôrautomaten på Mæhlum slik at vi har mulighet til å følge med underveis der også. Fôrplaner på Mæhlum har blitt satt opp ut fra kjent grovfôrkvalitet, og jeg har også besøkt Mæhlum et par ganger.

Plotter inn vektregistreringer

– Hege Overrein har lagd fôrplaner til Store Ree med grunnlag i fôrprøver. Hege og jeg har vært på Store Ree et par ganger etter at kvigene var på plass der, forteller Bjørn Ola. – Der har vi hatt møter i lag med de to embryospesialistene Marja Mikkola og Karolien Desmet samt Sigbjørn Karlsen (driftsansvarlig gård/fjøs på Store Ree) og Simon Kvasnes Reisvaag (produksjonsleder Store Ree). I tillegg har vi vært på fjøset og sett og vurdert kvigene. Her har kvigene hittil blitt brystmålt en gang i måneden. Kraftfôrautomat med vekt er bestilt, men foreløpig er den ikke montert.

Hege har lagd exelark hvor det blir plotta inn vektregistreringer og tilvekst hele veien. Det er ikke noe godt system fordi det blir for arbeidskrevende, men vi har foreløpig ikke noe bedre alternativ for dette. Det jobbes med et bedre system hvor vi kan følge med kvigene fra de kommer til Øyer og til de er drektige og skal leveres til liv fra Geno.

Problemet med Tine Produksjonskontroll er at vi ikke får med vektregistreringene fra tidligere når de forflyttes til neste sted. Dette var ei utfordring, sier Bjørn Ola.

Hege utdyper: – Det var vanskelig å få til god praksis med individuell kraftfôrtildeling. Dyr som har vært for lav i vekt ved innkjøp til Øyer har vokst som de andre på stasjonen, men de har forblitt mindre enn resten siden vi ikke har fått til nok individuell kraftfôrtildeling. Derfor er det som ellers viktig at kvigene har samme størrelse når de skal i en binge der det ikke er muligheter med individuell fôring.

Maja og Karolien som jobber med embryo hadde et ønske om at kvigere skulle være 300 kg ved ti måneder.

Sykdom gir tydelig nedgang i tilvekst

Månedlig vektregistreringer/tilvekstberegninger har gitt oss godt innsyn i individuell vekst, sier Hege. – Ved sykdom (for eksempel hoste) har vi sett tydelig nedgang i tilvekst på enkelte individ. Vi har også sett hvor godt slike dyr henter inn tapt tilvekst straks de har blitt friske igjen (kompensasjonsvekst), og det uten justering på kraftfôret. Denne responsen kommer fort, og tilveksten har vært mye større enn hva jeg trodde var mulig. Hvilke konsekvenser sykdom/ujevn tilvekst kan ha for kviga, kan vi ikke si noe om. Til det er gruppene for små. Det har ikke vært mye sykdom, men det kunne likevel vært spennende å se om kviger som har vært sjuke presterer dårligere i form av produksjon av egg til embryoproduksjon eller melkeproduksjon senere i livet.

Erfaringen Bjørn Ola og jeg har gjort med så tett oppfølging på tilvekst og holdvurdering er at vi ganske tidlig i oppdrettet (kanskje ved seks måneders alder) kan peke ut hvilke kviger om har stort vekstpotensial eller som kan få utfordring med hold og bygge kroppsfett framfor muskelvekst. Og vår erfaring er at kviger eter mye grovfôr.

Ønske om 300 kg ved ti måneder

Bruker dere den vanlige Produksjonskontroll kjøtt for å plotte inn sjekkpunktene underveis og hvilket mål er satt for kvigene (ved hvilken vekt starter embryoskylling)?

– Maja og Karolien som jobber med embryo hadde et ønske om at kvigere skulle være 300 kg ved ti måneder, forteller Hege. – Dette er for øvrig samme nivå som Tines anbefalte vekstkurve (560 kg ved 24 måneder). Ettersom kvigene her ikke blir drektig før etter flere skyllinger så har vi i OptiFôr lagd planer mer etter vekstkurven 580 kg ved 26 måneder. Det gir samme vekt ved 15 måneder (408 kg) som vekstkurven 560 kg ved 24 måneder.

Utfordring med sterk proteinfôring

– Her er kanskje største utfordringa ved at embryoekspertene Maja og Karolien ønsker veldig sterk proteinfôring fram mot embryoskylling, helt opp til 15–16 prosent. Vi er usikre på hvordan NRF-kvigene takler dette, ikke minst når de befruktes ved 17–18 måneders alder, og vil kalve ved 26–28 måneders alder, sier Bjørn Ola.

– Fôrplaner er lagd med planlagt fôring til 580 kg levendevekt ved 26 måneders alder, og 15 prosent råprotein fram til drektighet, deretter følgers råprotein-normen som er satt i OptiFôr (12-13 prosent).

Når det lite surfôr som i år så fôres de drektige kvigene med ammoniakkbehandla halm og proteintilskudd. Det er helt nødvendig for å opprettholde positiv PBV. Enkelte har blitt feite, men som tidligere kommentert er dette dyr vi alt bemerka som feite i svært ung alder. Det har vært vanskelig å korrigere fôringa fordi gruppene har vært store. Framover må vi bli flinkere til å ta av kraftfôr på disse mens de er på Øyer, avslutter Bjørn Ola.

Krevende jobb

Oppgaven med å følge opp og planlegge fôringa til Geno sine kviger syns Hege og Bjørn Ola er en artig og veldig lærerik arbeidsoppgave. Det viser seg at fôrplanene i Tine OptiFôr faktisk gir det resultatet som forventes. Kvigeoppdrettet av Genos embryokviger er en krevende jobb. Alle må holde tunga rett i munnen. Det er mange forflytninger/fôrskifter/fôrkvaliteter som både røktere og øvrige personer må forholde seg til.