Er det nødvendig med mye kraftfôr?

Gårdbruker Reidar Klungseth spør i en artikkel i Buskap og avdrått nummer 1 i 1969 om det er nødvendig å bruke mye kraftfôr i ­melkeproduksjonen overalt. ­Bakgrunnen er etter Klungseths mening for stort forbruk av utenlandsk kraftfôr. Han peker på at grunnen til den økte importen – som i prinsippet er i strid med målsettingen om at mjølkeproduksjonen skal baseres på norsk jord - er sterk kostnadsøkning for den innenlandske fôrproduksjonen. I artikkelen viser Klungseth til at rotvekster er et prisgunstig alternativ som gir stort utbytte i fôrenheter. Spesielt i områder med liten nedbør mener han rotvekster vil gi langt større avkastning enn gras. Økonomien underbygges med tall fra praktisk dyrking av 30 dekar kålrot i Mjøstraktene. Prisen pr. fôrenhet kom på 0,46 kroner, og det etter en vekstsesong med lite regn og redusert avling. Han viser til en fôrplan til en avdrått på 6 547 kg melk med 13 prosent tørt stråfôr, 10 prosent lutet halm, 19 prosent kålrot, 25 prosent beite og 33 prosent kraftfôr. Med 50 prosent norsk korn i kraftfôret utgjør hjemmeavlet fôr 83,5 prosent av fôrrasjonen.