Fordeler ved kontakt med mor og andre kalver

De siste årene har det vært flere vitenskapelige undersøkelser som dels har sett på effekten av ku-kalvatskillelsen samt effekten av oppstalling av kalver i enkeltbokser kontra oppstalling parvis eller i grupper. Samlet sett viser resultatene at det er en del for­deler ved at kalven er sammen med mora i ukene etter fødselen, og at det er en del fordeler ved at kalvene oppstalles parvis eller i grupper.

Det siste kan vi imøtekomme, men nåtidens fjøssystemer er ikke er planlagt for at ku og kalv skal oppstalles sammen. Det er begrenset kunnskap om hvordan fjøs kan innrettes slik at de har mer kontakt, uten at det går ut over verken kyrnes eller kalvenes helse og velferd. Slike fjøssystemer må også være økonomisk bærekraftige samtidig som tidsforbruket til stell ikke bør økes. Det er helt klart et område som forskningen burde se nærmere på. Går vi litt tettere inn på hva vi vet på nåværende tidspunkt, ser det slik ut:

Ku og kalv i naturen

I naturen er kua sammen med ­kalven de første timene etter ­kalvingen inntil kalven har ammet første gangen. Deretter forlater kua kalven i kortere eller lengre tidsrom for å ete, og da gjerne sammen med flokken. Etter noen dager tar kua kalven med til ­flokken hvor den primært er sammen med kua den første tiden. I løpet av de ­første ukene tilbringer den mer og mer tid sammen med andre kalver og er kun hos moren når den skal amme. Dermed er det ikke unaturlig for en kalv å bli etterlatt alene de første dagene, men det vil være kontakt med moren en stor del av tiden.

For delvis å følge kalvenes natur skal ku og kalv ifølge lovgivningen (dansk lovgiving, red.anm.) være sammen i minst 12 timer etter fødselen (24 timer i økologisk drift) og deretter oppstalles så de kan se og berøre andre kalver. Etter åtte uker kan de ikke lenger oppstalles enkeltvis. De 12 (24) timene er valgt ut fra en avveining av fordelene ved å være sammen, det vil si at kua stimulerer kalven, og å unngå for store ulemper når de atskilles. Jo, lenge tid de har gått sammen, jo mer belastende blir atskillelsen.

Ku og kalv i fjøset

Hos kalver som oppstalles helt eller delvis sammen med moren er det i forsøk sett økt tilvekst. Disse kalvene er også bedre til å omstille seg til nye situasjoner. I forhold til helse er det sett ­varierende resultater. Noen ­studier viser bedre helse, mens andre viser dårligere helse. Det er observert mindre brøling hos ­kalver som er atskilt fra moren med åpne stengsler, sammenlignet med ­kalver som er atskilt fra moren med tett vegg. Endelig tyder ­studier på at ku-kalvbind­ingen ikke primært skyldes at de kan amme moren, men heller at ­kalven har sosial kontakt med kua.

En ulempe med at kalver opp­stalles sammen med kua de ­første ukene kan være at kalver som ammer kua i lengre tid blir mindre vant til menneskekontakt. For kyrne kan det være problemer i forhold til melkingen. Hvis kalven har tilgang til å amme kua kan det gi ulik melkefylling i juret. I konvensjonelle melkesystemer kan det forårsake ­tomgangsmelking på en eller flere kjertler. Det vil være ube­hagelig for kua og i tillegg innebære risiko for uttrukne spene­kanalåpninger samt økt risiko for jurbetennelse eller annen påvirkning på melkekvaliteten.

Gruppevis oppstalling kontra enkeltvis

Hos kalver som oppstalles i par eller grupper er det observert større tørrstoffopptak, høyere daglig tilvekst og høyere kroppsvekt (målt over lengre tid). Det er også sett mindre nedgang i fôropptaket ved avvenning. Atferdsstudier viser at kalver blir mindre sky ved sosial oppstalling. Samlet sett ser det ut til at det er en rekke fordeler ved at kalven har stor sosial kontakt de første ukene etter fødselen.

I hvor høy grad det sosiale behov skal oppfylles gjennom kontakt med moren eller om ­parvis eller gruppeoppstalling kan gi samme positive effekt er ennå ikke helt klart. Ifølge Marian von Keyserlingk, professor i dyrevelferd ved University of British Columbia, er opp­stalling av kalver enkeltvis, men med mulighet til å se og berøre andre kalver slik det praktiseres i Danmark, sannsynligvis ikke nok til at kalvene får oppfylt sine sosiale behov.

Oppstalling i mindre grupper (under 5–6 kalver) ser i seg selv ikke ut til å medføre større risiko for sykdommer eller død. Ved oppstalling parvis eller i mindre grupper kan det etableres faste barrierer mot smittespredning.