Lange tradisjoner

Allemannsretten eksisterte lenge som hevdvunne rettigheter uten noen formell rettslig regulering. Utøvelse av allemannsrett har lange tradisjoner i Norge, men det er ikke et særnorsk fenomen: Allemannsretten er kjent også i øvrige skandinaviske land. Også enkelte andre land som for eksempel ­Østerrike, Sveits, Tyskland og ­England har elementer av slike rettigheter i sitt rettssystem. I Norge ble disse hevdvunne reglene tatt inn i lovverket ved ­friluftsloven av 1957. Det framgår av friluftsloven at lovens formål blant annet er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenn­heten rett til ferdsel og opphold i naturen.

Retten til å ferdes over annen manns grunn

Retten til å ferdes over annen manns grunn står sentralt i allemannsretten. Ferdselsretten er viktig i seg selv, i tillegg til også å være en forutsetning for utøvelse av andre elementer i allemannsretten. Omfanget av ferdselsretten beror på hva slags eiendom det er tale om å ferdes på. Naturlig nok har hager og områder rundt privat bebodde boliger krav på større vern enn fjerntliggende fjellstrøk. I friluftsloven skilles det mellom innmark og utmark: Innmark omfatter typisk hustomt, dyrket mark og lignende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til ulempe eller sjenanse for grunneier. Utmark omfatter derimot som utgangspunkt all annen udyrket mark. I utmark kan enhver ferdes fritt til fots og på ski når forhold­ene tillater det. Det forutsettes imidlertid at ferdselen skjer på en hensynsfull måte. Som utgangspunkt gjelder det samme for annen ikke- motorisert ferdsel, som for eksempel med sykkel eller hest, men da som hoved­regel begrenset til veier og stier. I innmarken er ferdselsretten snevrere: Om sommeren har ­allmennheten ingen ferdselsrett, mens man om vinteren kan ferdes til fots eller på ski når innmarken er dekket av snø og frost.

Rett til å slå opp telt

Andre rettigheter som inngår i allemannsretten er for eksempel rett til å slå opp telt og annet ­opphold. Slik rett har allmenn­heten bare i utmark. Teltet må ikke settes opp nærmere enn 150 meter fra bebodd hytte eller hus. Heller ikke er det lov til å ha telt stående samme sted i mer enn to døgn uten samtykke fra grunneier. Allmennheten har videre rett til å plukke bær og sopp i utmarken forutsatt at det skjer på hensynsfull måte. Denne høstingsretten er imidlertid begrenset i fylkene Nordland, Troms og Finnmark: Der kan grunneier nedlegge ­forbud mot å plukke og medta multer, men multer kan uansett plukkes og spises på stedet. ­Allmennheten har dessuten i utmark også rett til bading i rimelig avstand fra bebyggelse.

Jakt, fangst og fiske er som utgangs­punkt en grunneierrettighet. Det inngår ikke i allemannsretten. Allmennheten må derfor utvise betydelig varsomhet med å utøve jakt, fangst og fiske uten først å ha satt seg nærmere inn i reglene og avklart forholdet med grunneier.

Opptre med sunn fornuft

Allmennheten må fare varsomt fram og opptre med sunn fornuft ved utøvelse av allemannsretten. Blant annet skal man i alminnelighet plukke opp søppel etter seg og være varsom med bruk av ild. Blant annet er det forbud mot å tenne bål i eller i nærheten av skog fra 15. april til 15. september. Ved urettmessig bruk kan grunneier bortvise allmennheten. I visse tilfeller kan allmennheten også pådra seg erstatningsansvar. I tillegg åpner friluftsloven for å gi særlige atferdsregler for utøvelse av allemannsretten i områder med stor belastning.