Tilskudd til inseminasjonsreiser

I Buskap og avdrått nummer 4 i 1968 leser vi at Landbruksdepartementet vil stille midler til rådighet for utjevning av kostnadene ved inseminasjonsreiser. Hein Brandt-Madsen redegjør for ­bakgrunnen for at NRFs årsmøte gjorde vedtak om å sende en hen­stilling til Landbruksdepartementet om å få statsmidler til et slikt formål. Han skriver at muligheten for utjevning mellom gunstig og ugunstig plasserte dyreeiere er begrenset til mindre og rimelig konsentrerte områder. – Mer omfattende utjevning i et land med våre bosettingsforhold, kan imidlertid bare skje på grunnlag av midler utenom inseminasjonsgodtgjørelsen om denne ikke skal bli for høg, skriver Brandt-Madsen og legger til at ingen kan være nærmere til å skaffe disse midlene enn staten. Han trekker også inn at statens tidligere tilskudd til feavl langt på vei hadde falt bort. Landbruksdirektøren meddelte i sitt svar på henstillingen fra NRF at det i budsjettforslaget for 1969 er ført opp tilskott til inseminasjonsreiser utover 20 km fra inseminørens bosted.