Tæring og bygging av kroppsreserver

Mobilisering av kroppsfett er en ­energikrevende prosess. I perioder hvor drøvtyggerne har overskudd av energi kan de benytte anledningen å legge litt på lager. Å ta ut fra lager igjen i perioder hvor man har for lite energi, det vil si rett etter kalving, gir også et energitap. Denne prosessen er slik sett uønsket i stort omfang, men på den annen side uunngåelig. Pattedyr vil bruke noe av kroppsreservene etter fødsel som energikilde. For stor ­mobilisering kan i noen tilfeller gi ­redusert fruktbarhet og i andre tilfeller ketose. Med et mjølkesystem som måler fettinnholdet i mjølka ved alle mjølkinger, kan man se på forholdet mellom fett og protein, eventuelt forholdet mellom fett og laktose. Relativt høgt innhold av fett i første del av laktasjonen antyder fare for ketose, mens lavt innhold tyder på fare for sur vom (vomacidose). Forholdet mellom fett og protein i første periode etter kalving bør ligge mellom 1-1,5. Anbefalt hold ved kalving er 3-3,75, med et maksimalt holdtap på 0,5 poeng.

Velfungerende vom

Den andre fettkilden er det som på fagspråket heter de-novo syntese av fett i juret. Det vil si at dyret selv bygger opp fett fra flyktige fettsyrer (VFA), som stammer fra fordøyelsen i vom. Når mikrobene i vom fordøyer fôr, produserer de VFA som tas opp over vom­veggen, og som dyret bruker som energikilde. For mikrobene er VFA et avfallsstoff, men for dyret er dette en energikilde – altså et perfekt samarbeid (symbiose). Disse fettsyrene, eddiksyre, propionsyre og smørsyre, er korte fettsyrer, som settes sammen til lengre fettsyrer og som til slutt danner fett i mjølk. Når vomma fungerer godt, har vi en stor produksjon av VFA. VFA som kommer til juret danner grunnlag for produksjon av mjølkefett. Vomma og mikrobene fungerer godt når pH i vom er høg, det vil si ca. 6,5. Ved bruk av store mengder kraftfôr går ofte pH ned. Det fører til at vomma fungerer mindre godt og forholdet mellom fettsyrene blir mindre gunstig. Høgt innhold av eddiksyre og smørsyre, som stammer fra fordøyelsen av grovfôr, er det som er gunstigst for høg syntese av fett i juret. Mer kraftfôr vil øke mengden av propionsyre, og mengden eddiksyre og smørsyre vil gå ned. Alkalisert kraftfôr og buffer sikrer en jevn høg pH i vom.

Fett i kraftfôr

For å ta hensyn til at vommikrobene tåler lite fett, bruker kraftfôrindustrien vombeskyttet fett. Vombeskyttet fett passerer gjennom vom og kommer til tynntarmen uten at det forstyrrer mikrobepopulasjonen i vom. Vom­beskyttet fett fordøyes sammen med annet fôrfett og fett fra døde mikrober som har kommet til tynntarmen. ­Fettsyrene kan være både metta og umetta. Problemet med vombeskyttet fett er at det meste, for ikke å si alt, av dette er palmeolje. Tine har inngått avtale med kraftfôrleverandørene om at bruken av palmefett skal reduseres, med et langsiktig mål om at palmefett fases ut fra kraftfôr til drøvtyggerne. I dag er det tillatt å tilsette maksimalt tre prosent palmefett. Det er som regel de mest energirike blandingene som er ­tilsatt fett. Kraftfôrindustrien jobber med å finne alternative kilder til fett i fôret enn palmefett. Noe som så langt har vist seg å være utfordrende.

Mikrobene tåler lite umettet fett

Umetta fettsyrer stammer fra fôret eller fra mikrobefettet. Mikrobene tåler lite umettet fett, men det er mulig å tilføre noe i fôrrasjonen. Råvarer som havre, soya og rapsfrø inneholder umetta fett. Det er også vist at kløver og raigras inneholder mer umetta fett en andre typer gras. Noen hevder at gras og grasarter høstet høgt over havet også har et høgere innhold av umetta fett. Budeiene var klar over disse forskjellene, blant annet ved at smøret ble mykere om sommeren. Fra et human­ernæringssynspunkt så er det ønskelig med mer umetta fett i kostholdet. Tine prøvde seg med en ny ost i 2009, Tine Engfrisk. Her var dyra fôra på en fôr­rasjon av gras og kraftfôr som ga høgere innhold av umetta fett i mjølk. Dessverre måtte osten trekkes fra markedet da salget ble for dårlig. CLA (Conjugated Linoleic Acid) er en fler­umetta fettsyre som det hevdes i reklamen har gunstig virkning på helsa vår. Største naturlige kilde er melkeprodukter og kjøtt fra drøvtyggere. CLA kjøpes ellers for dyre penger i kostholdforretninger.

Høgt fôropptak og gunstig vommiljø

Høgt grovfôropptak gir godt vommiljø og gunstig forhold mellom de frie fettsyrene. Fortørking og bruk av ensiler­ingsmidler gir økt grovfôropptak og økt innhold av fett i mjølk. Kløver som har lågere innhold av fiber enn gras, gir større fôropptak og tilfører mer umetta fett til rasjonen.

Den anstrengte grovfôrsituasjonen over store deler av Sør-Norge har gitt økt kraftfôrforbruk. Tall fra Tine viser en gjennomsnittlig økning på 0,6 kg pr. dag sammenlignet med i fjor høst. Her er det nok store forskjeller mellom områder. Økt bruk av kraftfôr gir ­normalt lavere innhold av fett i mjølk. Hvorfor har vi ikke fått nedgang i ­fettprosenten i år? Finner vi svaret i kombinasjonen av det grovfôret folk har, sammen med halm og helsæd, og mer kraftfôr? Denne kombinasjonen kan ha gitt økt energitilførsel, samtidig med at vomfunksjonen fortsatt er god og innholdet av eddiksyre og smørsyre i vom er høgt. Den spesielle sesongen har også gitt økt fokus på fôrplan­legging og riktig bruk av kraftfôrtype og mengde.

Økt betaling for fett

Fra nyttår øker Tine betalinga for fett ytterligere. For at den enkelte bonde skal få nytte av dette kan han ikke vente på avlsarbeidet. Fôringsmessig derimot, kan man gjøre mye på en sesong. Hele nøkkelen ligger i høgt grovfôropptak, godt vommiljø og ­lykkelige mikrober. Fokus i framtida vil fortsatt være store grovfôravlinger av god kvalitet. Vi bør også øke fokuset på sinkufôringa slik at vi sikrer høgt fôropptak etter kalving og lav sykdomsfrekvens.