Forebygging av sporer

Stein Joar sier at med både plansilo og rundballer så legger han vekt på at fôret må høstes i oppholdsvær. Med ei arrondering, med noe myr er han redd for å få med jord i fôret og dermed øke risikoen for sporer. Det brukes konsekvent Ensil 1 som ensileringsmiddel. I tillegg har Stein Joar fokus på stubbehøgde.

Inne i fjøset legger Liv-Andrea sin flid i båshygiene - hver dag skrapes båsene minst to ganger. I tillegg klipper de jur og haler for å få ned risiko for at roboten trøbler med påsett.

Fagrådgiver Birgit Holan nikker ­anerkjennende, det er slike rutiner hun gjerne ser at flere innarbeider for å være i forkant.

Bakterier – fokus på hygiene

Gjennomgående har bakterietallet vært lavt i besetningen, med bactocount under ti. Birgit legger vekt på at når bakterietallet stiger er det viktig å følge opp med renhold i båser, reinhold av jur og spener og vaskerutiner. Er temperaturen høy nok, brukes det rett mengde vaskemiddel og i et robotfjøs - blir det kjørt nok hovedvasker og filterskifter? Liv-Andrea og Stein Joar kjører bare to hovedvasker i døgnet. Det fungerer bra hos dem, men husk at for de aller fleste vil det være nødvendig med tre vasker. Jureksteriør som sikrer gode påsett er og viktig. En robot som plundrer med påsett øker risikoen for høgere bakterietall. Ei god jurhelse er også positivt for bakterietallet.

Friske kyr har lave celletall

Rundt kjøkkenbordet granskes helseutskriften for besetningen. Besetningen har gode rutiner for å ta ut mjølkeprøver, som gjøres hver måned. I tillegg tas det enkeltspeneprøver av kyr som kommer opp på Fjøsloggen. Liv-Andrea fremhever Fjøsloggen som ei god styringsliste som de har tatt med over i den nye hverdagen med mjølkerobot. Mjølkekvalitetsstatistikken viser at normalnivået for celletall i besetningen ligger +/- 100 000, med et gjennomsnitt siste 12 måneder på 78 000. Når infeksjonsnivå ligger på 12 og nyinfeksjonsnivået ligger på 9, ja da har Birgit lite å utsette på overvåkingen av kucelletallet. Likevel er det verdt å merke seg at det er slik at to eldre kyr som har 4. og 5. kalven bidrar med henholdsvis 10 og 13 prosent av forventet celletall i tankmjølka.

Brukerparet er ikke overrasket, for så langt har de prøvd å ta vare på flest mulig kyr. Det er først nå de har mulighet til å sortere vekk slike kyr. De har bygd besetning helt siden de startet planene for nybygging. Viktigheten av å følge en Godt Jur-strategi med ­speneprøver og behandling ved avsining er noe av det de har hatt god nytte av når de trenger å beholde kyr med forhøyet celletall over i neste ­laktasjon. Ellers så har de og benyttet muligheten til hyppig utmelking i roboten, det har og gitt resultater på friske kyr med noe forhøyet celletall.

Utfordringer med frysepunkt

Liv- Andrea og Stein Joar hadde ­høsten 2017 utfordringer med høyt ­frysepunkt. Rutiner ble gjennomgått, robot ble sjekket og brukerparet var med på for å finne mulige årsaker til endringene. De mener at med gode rutiner skal en ikke være i faresona for nedklassing av mjølka.

Birgit forklarer at fysiologiske forhold som kalvingstidspunkt, laktasjons­fordeling, landsdeler, varierende grovfôrkvalitet og endringer i kraftfôr kan påvirke frysepunktet i større grad enn en tidligere har antatt. Dette førte til at det ble gjort en vurdering av et opp­datert normalnivå for frysepunkt, som igjen førte til en justering av regelverket.

Frie fettsyrer

Frie fettsyrer er en parameter de ikke har hatt store problemer med. Likevel, samtidig med utfordringene rundt ­frysepunktet høsten 2017, hadde de også noen høye målinger på frie fett­syrer. Det ble satt i verk tiltak med tilleggsfôring med 1 kg proteinkonsentrat per ku/dag og 50 gram E-vitamin per ku/dag som en kompensasjon for varierende grovfôrkvalitet. I tillegg ble det justert ned antall melkinger per ku/dag. Her vil de trekke fram et godt samarbeid med sin fôringsrådgiver. Besetningen har jevn kalving gjennom hele året og jobber med holdstyring. Birgit legger vekt på at det å optimalisere fôring for å unngå nedbryting av fett blir viktig. Fokus på kvotefylling gjør at det er lett å bli fristet til å fôre sterkt i seinlaktasjonen for å levere litt ekstra. I tillegg kan mange mjølkinger være med å øke nivået. Sining til rett tid er også viktig i forhold til frie fettsyrer.

Motivasjon og arbeidsglede

Brukerparet opplever yrkesvalget sitt som meningsfylt. Så langt har de ­kombinert det med arbeid utenom ­garden, han som snekker og hun på regnskapskontor. Nå venter de sitt tredje barn i tillegg til at eldstemann har blitt skolegutt. Etter ombygging og dobling av dyreantall ser brukerparet behovet for at en person er hjemme på heltid. Dette tenker de skal være Liv-Andrea. Stein Joar skal snekkere i de periodene av året hvor det lar seg gjøre. Med robotfjøs er fleksibiliteten så stor at det skal la seg kombinere med småbarn. Det har blitt en helt annen hverdag enn da de mjølket i båsfjøset og var bundet opp til ­mjølkingsarbeid mellom 3-4 timer i døgnet. Stein Joar sier at overgangen fra båsfjøs til robotfjøs har gått over all forventning.

Bygde på det gamle fjøset

De valgte en løsning med å bygge på det gamle fjøset. Det at de har tatt vare på det gamle og bygd det om slik at det fungerer godt i dagens driftsopplegg er de fornøyde med. Kalve­avdelinga er det første du kommer til når du kommer inn i fjøset, det sikrer godt tilsyn. Besetningen har en nullvisjon for tap av kalv, og det er de nær ved å oppfylle. I nær tilknytning til ­kalveavdeling ligger roboten. Fjøset har en egen velferdsbinge der kvigene kan tilvennes roboten. Roboten fra Lely er en A4 som gir kyrne lett adgang til roboten. Kua bestemmer hvor den vil stå i boksen, noe som skaper ei stressfri mjølking.

Roboten har celletallsindikator, og ­brukerparet opplever slik beslutningsstøtte som ett pluss for jurhelsa, men som de sier: — En må passe seg så en ikke blir sittende på dataen hele dagen.

De tar gjerne en liten gjennomgang av status før de går ut i fjøset, slik at de vet hva de skal ha ekstra fokus på og like gjerne så avslutter de dagen med å gå inn på medlem.tine.no.