Hva er optimalt antall laktasjoner?

Forskeren Albert De Vries har i en artikkel publisert av University of Florida sett på økonomiske konsekvenser av at kyrne får flere laktasjoner. I USA ligger utrangeringsprosenten på 38 og kyrne har et produktivt liv på to år og åtte måneder. De Vries skriver at det er tre kostnadsfaktorer som er utslagsgivende for hvor lenge det lønner seg å ha ei ku. Siden kviger genetisk sett er bedre enn eldre kyr, vil besetningen tape genetisk framgang ved å ha gamle kyr. På den andre kommer avskrivingskostnadene. Ei ku som står lenger i besetningen vil betale for oppdrettskostnadene og gå i pluss. Tredje faktoren er at eldre kyr har høyere laktasjonsavdrått. Ved å kombinere disse tre kostnadsfaktorene der den første øker og de to andre reduseres med antall laktasjoner kommer De Vries fram til at fire laktasjoner og 25 prosent utrangering er optimalt under amerikanske forhold. Det som ikke inngår i kalkylen til De Vries er kjøttproduksjon. En besetning med stort påsett vil ha melkekyr i vekst og produsere mer kjøtt enn en besetning med mest eldre kyr som ikke vokser.

Hoard`s Dairyman 10. september 2018

Lungebetennelse koster 500 kg melk

Et canadisk prosjekt viser at hvis kvigekalven får lungebetennelse de første 56 dagene etter fødsel kan det resultere i 500 kg EKM mindre melk i første laktasjon. 215 kvigekalver i tre besetninger inngikk i prosjektet, og alle ble skannet en gang i uken for lungeforandringer. Hos 57 prosent av kalvene ble det funnet forandringer på lungene og disse kalvene hadde en avdrått i første laktasjon som var 525 kg EKM lavere enn i gruppen uten lungeforandringer. Ellers var det ingen forskjell i alder ved kalving eller utrangering.

Kvæg 6/2018 / Journal of Dairy Science, juni 2018

Dyr som har feilet i GS-analysen

Noen opplever at det kan være enkelte kyr/kviger som fortsatt mangler resultat fra genotypingen. Grunnen til dette er mest sannsynlig at de har feilet i analysen og må genotypes på nytt. Får du tilsendt nytt prøvemateriell på et dyr som det allerede er tatt prøve av, kan det være fordi dyret har feilet i analysen og vi trenger å innhente nytt prøvemateriell. Dette er i så fall opplyst i informasjonsskrivet som følger med prøvemateriellet. Det er viktig at det da tas en ny prøve og at denne sendes inn for at dyret skal få resultater fra genotyping. Dette koster ikke noe ekstra.

Atferdsendring indikerer sjukdom

Det er kjent at i likhet med oss mennesker vil sjukdom hos dyr innvirke på atferden. For storfe er det eteatferd som indikator for sjukdom som det har vært forsket mest på. Siden atferden kan endre seg før dyret viser kliniske tegn til sjukdom kan atferdsendringer gjøre det mulig å oppdage sjukdom på et meget tidlig stadium. Forsøk har vist at kyr med akutt halthet bruker 19 minutter kortere tid ved fôrbrettet hver dag fra ei uke før haltheten blir oppdaget visuelt. Kyr som får børbetennelse 7 – 9 dager etter kalving bruker mindre tid ved fôrbrettet – til og med før de kalver. Kyr som får ketose reduserer fôropptaket tre dager før de blir blir synlig sjuke og ståtiden øker med 20 prosent uka før kalving. Når det gjelder jurbetennelse er variasjonene i atferdsendringer så store at de ikke vil være noen god indikator.

Ruth Wonfor – IBERS, Aberystwyth University, www.Bsas.org.uk (British society of animal science)

Villsvin koster

Fagdirektør Ola Nafstad i Animalia skriver i Go`mørning at Sverige har en villsvinstamme på 200 000 dyr og 40 prosent av dyrket areal er berørt. Det er beregnet at sju prosent av totalavlingen går tapt på grunn av villsvin. Årlig skytes over 100 000 villsvin, og det er beregnet at hvert villsvin som blir skutt har forårsaket skader for 5 000 kroner mer enn verdien av slaktet. Bestanden i Norge er på 1 000 dyr. Uten tiltak vil populasjonen doble seg hvert tredje år og etter hvert komme opp i 40 000 dyr, med negative konsekvenser for planteproduksjon og biologisk mangfold og potensielt være svært alvorlig for svinehelsa.

Go`mørning 02/18

Over halvparten av tysk melk GMO-fri

Andelen av GMO-fri melk i Tyskland har økt fra 13 prosent i 2016 til 52 prosent i juni 2018. I 2017 var prisen for «vanlig» melk 36,05 eurocent pr. kg, mens GMO-fri melk innbrakte produsentene 37,06 eurocent pr. kg eller en prisforskjell på ca. NOK 10 øre.

www.landbrugsavisen.dk

Areal pr. gram protein

En av grunnene til at etterspørselen etter melk er spådd å øke er at melka er næringsrik og klarer seg veldig bra i konkurransen mot annen type mat hvis vi ser på hvor mye matjord melk beslaglegger pr. gram protein. Husdjur gjengir eksempler presentert i et amerikansk vitenskapelig tidsskrift der mais trenger 0,014 kvadratmeter jord pr. gram protein. Hvete trenger 0,035 kvadratmeter pr. gram protein og melk 0,044. Kylling beslaglegger 0,075 kvadratmeter pr. gram protein og storfekjøtt 1,024. Men det må også tas med i beregningen at melk (og storfekjøtt) i stor grad kan produseres på gras og biprodukter og slik beslaglegge lite av de arealene som trengs til for eksempel å produsere matkorn eller korn til kraftfôr. FN-prognosene sier at dyrkbart areal i verden pr. person vil bli redusert med 25 prosent fra 2017 til 2067, mens befolkingen på jorden vil øke fra 6,6 til 10,5 milliarder (økning på 59 prosent) i samme tidsrom.

Husdjur 6-7/2018

Framtidens kufjøs

Den amerikanske fjøseksperten professor Jefferey Bewley uttaler til Kvæg at framtidas fjøs skal gi bedre muligheter for naturlig atferd og friske og rene dyr. Han mener at selv om liggebåser med sand gir en høy komfort er det ikke naturlig for kyrne at de ligger tett sammen i rekker av liggebåser. Bewley trekker fram fjøs med store åpne arealer og underlag som gir god klauvhelse (kompost, djupstrø) i kombinasjon med adgang til beite er interessante løsninger. Arealet pr. ku bør være 12–14 kvadratmeter. Professoren tror også at «naturlighet» er den parameteren som forbrukerne er mest opptatt av.

Kvæg Special 1/2018

Seminandelen når nye høyder

I perioden 1/8-2017 til 31/7-2018 var seminandelen på 86,86 prosent. Det betyr at bruken av semin fortsetter å øke, og i statistikken som går tilbake til 2000 har aldri seminandelen vært høyere enn nå. Beste fylke er Sogn og Fjordane med en seminandel på 94,9.

Under 15 grader må kalven ha mer melk

Allerede når gjennomsnittstemperaturen faller under 15 grader har kalver behov for ekstra melk. Spesialkonsulent i Seges Peter Raundal må melkemengden økes med 10 prosent som i praksis vil si en halv til én liter. Hvis det brukes melkeerstatning bør konsentrasjonen økes til 140 gram melkepulver pr. liter ferdig blanding.

Kvæg 9/2018

Avliver myter om beiting

Tall fra Økologirådgivningen i Danmark (32 bruk) viser at det er fullt mulig å oppnå tørrstoffopptak på 10 kg daglig på beite og at det er mulig å kombinere dagsavdråtter på 34 – 36 kg med intensiv beiting. Kvægrådgiver Hans Lund sier til Landbrugsavisen at det tidligere er vist at høyt tørrstoffopptak på beite fint kan kombineres med melkerobot. Når det gjelder celletall oppfordres økologene til å være ekstra oppmerksomme i perioden rundt beiteslipp pluss i august -september. I disse to periodene er det tendens til at celletallet stiger hos de som driver økologisk.

www.landbrugsavisen.dk

Unngå sløsing

Danske konsulenter slår fast at sløsing er penger tapt, og anbefaler sine bønder å inngå sløsing:

• med kviger ved å oppdrette færre kviger og øke bruken av kjøttfesæd

• av kyrnes tid ved å sørge for at de får nok hvile (god liggebås, mjukt underlag)

• sløsing med protein ved å sørge for å ha den rette balansen mellom protein og energi i fôrrasjonen (og da med det tas fôrprøver)

Kvæg 9/2018

Store økosystemtjenester fra melkebrukene

RISE (svensk forskningsinstitutt) har på oppdrag fra Arla-meieriet beregnet verdien av såkalte økosystemtjenester fra melkebrukene i Sverige. Økosystemtjenester inkluderer for eksempel at gras- og beitearealer gir levesteder til ville bestøvere som humlebier og karbonlagring i grasarealer. RISE har også sett på det de kaller kulturelle økosystemtjenester. Eksempler på dette er landskapspleie som gir landskaper som er attraktive å ferdes i og at synet av kyr på beite har en verdi i seg selv for turisme og friluftsliv. Samlet er verdien av økosystemtjenestene som svensk melkeproduksjon yter storsamfunnet beregnet til mellom SEK 27 og 37 milliarder kroner.

Kvæg 8/2018

2,75 holdpoeng ga tydeligst brunst

Et engelsk forskningsprosjekt fant at holsteinkyr med 2,75 i holdpoeng hadde de største endringene i atferd i forbindelse med brunsten. Både kyr med 2,5 og med 3 i holdpoeng hadde svakere atferdsendringer. Både aktivitet og liggetid ble registrert og brunsten definert ved progesteronmålinger. 92 kyr inngikk i forsøket.

www.adsa.org/2018/Abstracts

Risikofaktorer for haseskader

Et svensk doktorgradsarbeid basert på undersøkelser i 99 løsdriftsbesetninger viser at 74 prosent av kyrne hadden en eller annen form for haseskade, men i de fleste tilfeller milde skader (for eksempel håravfall). Seks prosent hadde sår og/eller tydelige hvelser i haseområdet. Holsteinkyr og eldre kyr hadde større risiko for haseskader enn SRB-kyr og førstekalvere. Madrass i liggebåsen og torv som strø reduserte risikoen for haseskader, sammenlignet med gummimatter og andre strømiddel. Liggebåser under anbefalt bredde (125 cm) ga økt risiko for kraftige haseskader.

Husdjur 9/2018