Selen- og jodmangel en helseutfordring for to- og firbeinte
Det Norske Videnskaps-Akademi satte selen og jod på dagsorden med et eget symposium.
rlr@geno.no
Tekst
Melk og meieriprodukter står for 60 prosent av jodtilførselen til den norske befolkningen. Jodinnholdet i melk på vinteren er ca. 2/3 av innholdet i sommermelk fordi raps i kraftfôret hindrer transporten av jod til melka.
Foto: Tine Mediebank
Jod og selen er sporelementer som både mennesker og husdyr er avhengig av å få tilført i kosten. Det norske jordsmonnet er fattig på disse sporelementene, og endringer i kostholdet gjør det ikke enklere å oppnå tilstrekkelig tilførsel. Dessuten må det tas hensyn til at begge stoffene er giftige i for store mengder.
Selvforsyning ga mindre selen
Forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Helle Margrethe Meltzer, sa i sitt innlegg at importen av mathvete fra USA/Canada fra 1880-årene var positivt for selennivåene i befolkningen. Med økende grad av selvforsyning av matkorn fra 1990, og vridning av importen over til andre land, har selenstatusen blitt dårligere. Jordsmonnet gjør at norsk matkorn inneholder langt mindre selen enn korn dyrket i USA/Canada. Finland har som eneste land innført selentilskudd i mineralgjødsla, og det doblet seleninnholdet i blodrt til den finske befolkningen. Dette er imidlertid en lite effektiv måte for tilførsel av selen, og det faktum at selen er en begrenset global ressurs er et argument mot å følge i finnenes fotspor.
Melk viktigste jodkilde
Jodmangel var et problem i mange land før 1950. I Norge begynte en å tilsette jod til bordsalt i 1937 og med tilsetning til kraftfôr i 1950-årene. Jodmangel ble utryddet fram til det gjenoppsto rundt 2010. Mindre tilberedning av mat hjemme og råd om redusert bruk av salt i maten har redusert effekten av jodtilsetningen i bordsaltet. Siden melk og meieriprodukter står for 60 prosent av jodtilførselen i Norge vil alle som bruker lite eller ingenting av dette i kosten risikere jodmangel. Mager fisk inneholder også jod, men problemet er at vi spiser for lite fisk til at det kan dekke jodbehovet.
Norsk hvete inneholder lite selen sammenlignet med amerikansk. Økende selvforsyningsgrad og import av mathvete fra andre land har ført til dårligere selenstatus i befolkningen.
Foto: Scan Stock Photo
Jodmangel påvirker fosterets utvikling
Marianne Hope Abel, som er ernæringsfysiolog og stipendiat i Tine, kunne vise til alarmerende konsekvenser for fosteret ved jodmangel i svangerskapet. Første tredjedel av svangerskapet er mest følsomt og alvorlig jodmangel kan gi seg utslag i hemming av veksten, irreversible hjerneskader og økt risiko for fosterdød. Hun viste videre til studier som indikerer at selv moderat jodmangel under svangerskapet kan gi irreversible forandringer i hjernen og endret atferd og prestasjonsevne hos barnet. Dette bekreftes i den store norske mor-barnundersøkelsen som fant at lavt jodinntak hos mor var assosiert med forsinket språkutvikling hos barnet, dårligere finmotorikk og ADHD-symptomer ved åtte års alder. Undersøkelsen fant heller ingen positive effekter av jodtilskudd i svangerskapet. Dette kan skyldes at det er for sent å begynne med tilskudd da, eller at det er uheldig med brå økninger i jodinntaket.
Selenmangel
Tilsetting av selen i kraftfôret kompenserer for lavt innhold i det norske jordsmonnet. Det er det er derfor dyr som får lite kraftfôr (sinkyr, drektige kviger og ammekyr) som kan være utsatt for selenmangel hvis det ikke gis mineralblandinger som inneholder selen. Selen er viktig for flere av kroppens funksjoner. Blant annet er selen viktig for å motvirke oksidasjonsskader i cellene. Muskeldegenerasjon hos kalv kan være en følge av selenmangel. Aksel Bernhoft fra Veterinærinstituttet presenterte funn fra undersøkelse av sporelementstatus hos ammekyr. 680 blodprøver ble analysert, og resultatene viste lavest nivåer av både jod og selen i Nord-Norge og høyest på Vestlandet. At innlandet ikke skilte seg spesielt ut forklares med mer bruk av tilskuddsfôr. Mens bare 0,5 prosent av dyra hadde jodinnhold lavere enn anbefalt hadde hele 45 prosent for lave selennivåer.
Økt jodtilsetning i melk ingen løsning
Mengden av jod i melk er en direkte følge av jodinnholdet i fôret. Imidlertid vil tilsetting av rapskake og rapsmel i kraftfôret hemme overføringen av jod fra blod til melk. Egil Prestløkken, som er førsteamanuensis ved NMBU, fortalte i sitt innlegg at jodinnholdet i melk kan bli halvert med bruk av rapsprodukter i kraftfôret. Dette øker risikoen for jodmangel i grupper med lite inntak av meieriprodukter. Tilsettingen av jod i kraftfôret har derfor blitt økt fra 2 til 5 mg tørrstoff som sikrer et stabil jodinnhold i melk på ca. 150 mikrogram pr. liter når det brukes rapsprodukter i fôret. Samtidig er det ikke ønskelig å tilsette mer jod siden grupper med høyt inntak av meieriprodukter og sjømat da kan få i seg for mye jod. Prestløkken advarte mot å komme i en situasjon der melkekartongen må inneholde advarsel mot å drikke mye melk av fare for å få i seg for mye jod.
Jod
Nødvendig for hormonene produsert i skjoldbruskkjertelen
Skjoldbruskkjertelhormonene viktig for stoffskiftet, vekst, utvikling av organer (blant annet hjernen)
Bordsalt og kraftfôr er tilsatt jod
Melk og meieriprodukter dekker ca. 60 prosent av jodbehovet i Norge
Alle grupper med lavt forbruk av meieriprodukter i fare for jodmangel
Anbefalt daglig inntak (barn over 10 år og voksne): 150 mikrogram
Selen
Inngår i aminosyren selenocystein
Selenoproteiner er antioksidanter og har en rekke andre funksjoner i kroppen
Mulig påvirkning på kreftrisiko og hjerte- og karsjukdommer
Betydning for jodomsetningen
Store deler av befolkningen har for lavt inntak
Anbefalt daglig inntak for voksne menn og gravide/ammende kvinner er 60 mikrogram (50 mikrogram for voksne kvinner)