Osteeventyr med verdens beste melk

VM-tittelen til Kraftkar fra Tingvollost i 2016 satte norsk ost på verdenskartet. Det ble utslags­givende for å få World Cheese Awards 2018 til Norge, og der presterte Fana-ost å gå helt til topps på hjemmebane i Bergen.

Med 3 472 oster fra 41 land var det en formidabel prestasjon av Jørn Hafslund og hans med­arbeidere å kapre den gjeveste prisen i dette verdensmesterskapet. Med utgangspunkt i en liten NRF-besetning har det blitt skapt et eventyr. Som om det ikke var nok fikk tre norske oster lagd på kumelk Super Gold og fire fikk gullmedalje.

Når vi først skal produsere Jarlsbergost i Irland er det en interessant tanke å gjøre dette med melk fra NRF-kyr.

Osteeventyret er resultat av langsiktig, idealistisk og god jobbing fra enkeltpersoner og aktører som Norsk gardsost og Hanen. Godt samarbeid mellom ysterne og en kultur for deling av kunnskap og erfaringer pekes på som suksessfaktorer. Regulatoriske tilpasninger som osteproduksjon utenom melkekvota på gården og åpning for osteproduksjon på upasteurisert melk har også bidratt til å få fart på småskala osteproduksjon.

Vi liker å hevde at norsk melk er verdens beste. Oste-VM bekrefter at denne råvaren er i ­verdenstoppen. Det har blitt gjengitt uttalelser fra utenlandske dommere som hevdet at hvis alle land hadde hatt like god melkekvalitet som Norge hadde alt blitt premiumoster.

Norsk melk scorer høyt på noen objektive mål som celletall og bakterieinnhold. Spørsmålet er om også genetikken kan spille en rolle. Da Dagbladet i mai 2017 lot et testpanel smake på Jarlsberg produsert henholdsvis i Norge på norsk melk og i Irland på irsk melk, konkluderte de med en merkbar smaks­forskjell i favør av den norske utgaven. Det ble spesielt ­kommentert at den irske Jarlsbergosten manglet friskheten til den norske.

Opplevd smaksforskjell kan blant annet skyldes genetikken bak melka. Her tror vi det kan ligge en gullåre som bør utvinnes. Ikke bare bør den norske melka brandes med sitt genetiske opphav. Når vi først skal produsere Jarlsbergost i Irland er det en interessant tanke å la dette skje med melk fra NRF-kyr. Det burde være fullt mulig å realisere hvis det er sterke nok ønsker om det. Litt lenger nede i veien kan kanskje også amerikansk Jarlsberg bli lagd på melk fra NRF-kyr «over there».

Koblingen genetikk og melkekvalitet åpner for interessante synergier mellom avlsarbeid og markedsføring av norske meieriprodukter. Historien om friske og fruktbare kyr som er verdensmestre i lavt antibiotikaforbruk er objektive kvalitetsparametere. Hvis den subjektive opplevelsen er at melka smaker friskere gir det en fantastisk styrke til salgsargumentene.

Norsk osteproduksjons vei fra smått og puslete til verdenstoppen viser hva som er mulig å oppnå. Osteeventyret forteller også om betalingsvilje for premiumprodukter. Lærdommen bør være at det meste kan være mulig for norsk melk basert på norske gener.