Konkurannseinstinkt er nyttig

– Jeg vil ikke øke produksjonsom­fanget – jeg vil perfeksjonere den drifta som er her. Mulighetene er så mange på å bli bedre, fôrdyrking og avl er to områder som jeg jobber målbevisst med. I tillegg til kalvehelse, der jeg tidligere i år tenkte at eneste mulighet var å få kalvene ut av fjøset og ut i ­kalvehytter, sier Anders.

Sammen med veterinær og kunnskap som han hadde tilegnet seg gjennom voksenagronomen på Valle så satte han opp en plan. Han satte et hårete mål om at han skulle overvære alle ­kalvinger som for øvrig skulle skje i kalvingsbinge. Innen to timer så skulle kalvene ha fått så mye råmjølk som mulig og helst fire liter. Motivasjonen i tillegg til kalvehelse er at framtidas ­førstegangskalvere skal mjølke 500 kilo ekstra ifølge forsøk som er gjort. Anders bekrefter at så langt i år har han kontroll på 90 prosent av kalving­ene, og det syns han er bra måloppnåelse. Det ut til å gi helt konkrete resultater i forhold til overlevelse og ­tilvekst. Kalvene får Drøv intro, og Anders har fått et tips om å dytte litt i munnen på dem allerede første uka. Opplegget med ammetanter er videreført, det er utrolig tidsbesparende. 3-4 ammetanter gir melk nok til 10–15 kalver avhengig av hvor de er i laktasjonen.

Alarmen gikk tidlig i juli

Førsteslåtten ble svært beskjeden. Da Anders deltok på krisemøtet søkte han opp halmformidling i Trøndelag og kom i kontakt med en ung entreprenør på 20, som han ikke kan få fullrost. Maken til pliktoppfyllende, seriøs unggutt skal en lete lenge etter. ­Kontrakter og levering til avtalt tid. ­Veldig bra. Anders har videreformidlet kontakt og nå i disse dager kommer det tre vogntog i uka til denne fjellbygda i Nordre Land.

Marinering av halm

Grovfôrlageret var svært beskjedent, og Anders fikk tak i et lass med ­ubehandlet halm tidlig i september. Han søkte råd hos bestemor på 89, som fortalte om erfaring med å helle melassevann over halmen for å øke smakligheten. I samråd med en kollega i bygda, Knut Åsødegård, fikk han ei oppskrift på 1 liter melasse og 9 liter vann. Etter hvert utviklet han sin egen oppskrift med «marinering» av halm. 6 liter melasse og 24 liter vann blandes med drill og helles på halmen som Anders har tatt av plasten i ene tverr­enden. Bunten får godgjøre seg i 5 minutter før den flyttes opp i fôrut­leggeren. Det fungerte veldig bra, men som en bonde med lang fartstid sa; halm passer bare som nattmat. De må ikke få silo attåt for da vil de vrake ­halmen. Nå spiser dyra i kufjøset to bunter silo og en bunt halm i døgnet. Halmen bidrar med 1/3 av tørrstoffet fra grovfôret. Ved å styre fôring med dag- og nattmat så spiser de opp rasjonen og drar heller ikke ned mye halm.

Overgangen til ammoniakkbehandlet halm har gått bra – det tok bare tre dager før de var fortrolig med endringa. Mjølka gikk først litt ned, men så var den oppe på samme nivå igjen.

– Jeg tenker at denne erfaringa kan være en hjelp for bønder som nå sliter med å få NH₃-behandlet halmen. Noe halm er sikkert og så tørr at den like godt kan fôres med melasse på. I tillegg blir det etter mine beregninger 40 kroner billigere per bunt, sier Anders.

Kontroll nå

Anders senker skuldrene … Bekreftelsen på at fjøset fungerer med 1 000 bunter silo i stedet for 1 800 er betryggende. Kraftfôrnivået er økt med 250 kilo per dag i forhold til nivået som er i et normalår. Det som er positivt er at kyrne mjølker godt, det er høgt tørrstoffinnhold i mjølka og kyrne ser ut til å komme i brunst til normal tid etter kalving. Anders forteller at han bruker mye tid på å se etter konsistens på møkk, vomfylling og eventuelt stereotyp atferd.

– Jeg erkjenner at jeg er litt engstelig for at det skal bli sjuke dyr, sier Anders.

Sammen med rådgivere har han hatt en kritisk gjennomgang av besetning­en. Det ble solgt en del livdyr og noe gikk og til slakt. Likevel ser det ut til at fylling av melkekvote er innenfor rekkevidde.

Ombygging av det gamle fjøset

Gamlefjøset var fra 1972 med skantil og tre spaltebinger. Målene på bygget er 10 x 20 meter. Før overdragelsen fikk Anders spørsmål om han vil være arbeidende byggeleder mot at forrige generasjon betalte omgjøring av fjøset. Det var en gavepakke som det ikke gikk an å si nei til. Fjøset ble vasket ned, gulvet ble skjært ut, et firma som heter R3 på Rudshøgda gjorde ­jobben. På veggene ble det montert PP-plater, som er helstøpt plastikk. Hele strøm­opplegget ble byttet og ny innredning ble montert. Fjøset har nå 11 spaltebinger og hjulgående fôrvogn. Til de yngste dyra er det liggeplatting. Kalvene flyttes til dette fjøset når de er avvent fra melk. Det gamle fjøset har blitt en lys og trivelig arbeidsplass, og rommer nå 75 dyr med smått og stort.

Nominert som årets bonde

Samme dag som Buskap besøker Nord Klemoen så er det klart at Anders har gått videre til finalen som Årets unge bonde.

– Det er svært hyggelig, sier Anders, men jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg skulle bli nominert. Det finnes da så mange gode kandidater. Jeg driver bare helt tradisjonelt jeg, ikke har jeg mål om å utvide heller. Jeg vil bare bli bedre på å utnytte de ressursene jeg har hånd om. Jeg er opptatt av å regne på å regne på ulike muligheter. I år har jeg leid konteinertransport på møkka til leiejorda som ligger fire mil unna. Det ble kjørt ut 500 kubikkmeter med fire semibiler. Prislappen ble 35 000 kroner. – Jeg syns det er viktig å bruke møkka der den trengs og ikke dumpe den. Da kunne jeg og bruke ei billigere mineralgjødsel, sier Anders.

Eller så ligger det godt til rette for bruk av slepeslangespreder, men med 75 høgdemeter, har Anders kjøpt utstyret fra Maskinsenteret i Gudbrandsdalen AS. De forhandler utstyr som er mer tilpasset slike forhold. Pumpa er større og koblingene er enkle med universalkoblinger. Anders liker å regne på hva som gir best inntjening, og budsjett og måloppnåelse er kjente begrep for den unge bonden.