Utvikling i næringen

Norsk landbruk har hatt en formidabel arbeidsproduktivitet fra århundreskiftet. Brutto arbeidsproduktivitet økte med 48 prosent fra 2006 til 2016. Det tilsvarer fire prosent i gjennomsnitt per år. Det er få eller ingen næring som kan vise til en slik effekt. Hvordan har dette vært mulig?

I perioden 1999 til 2010 ble antall ­jordbruksbedrifter redusert med 34 prosent. I perioden 2010 til 2016 var reduksjonen 12 prosent. Samtidig har samlet produksjon økt med fem prosent fra 2000. Basert på bruttoprodukt i jordbruket økte brutto kapitalproduktivitet økte med 11 prosent i samme periode.

Konsekvenser for matjorda

Færre bruk som produserer mer har ført til behov for investering i driftsapparatet og herunder drifts­bygninger. Av de 22 prosent av nedbygd matjord i perioden 20014–2015 som landbruket sto for, gikk 2/3 til nye bygninger og 1/3 til lagringsplasser og oppstallings plasser for maskiner. Kommunenes Kostra-statistikk som er rapportering fra kommunenes byggesaksbehandling, viser at fullførte bruksarealer pr. år, til husdyrrom, fôr­lager, strølager, lagre for frukt og bær og korn- og høytørkeanlegg er nesten doblet gjennom de siste ti årene. I 2006 var nytt bruksareal drøye 160 000 kvadratmeter. I 2016 var tilsvarende areal nærmere 300 000 kvadratmeter.

Eldre bygninger blir stående

Det foreligger ikke statistikk som sier hvor mye av bygningsmassen som er blitt revet og sanert i perioden. ­Erfar­ing­en er at eldre bygninger i stor grad blir stående inntil videre med en lavere utnyttingsgrad enn før, og at de fortsatt brukes så lenge den ­økonomiske verdien er større enn kostnadene ved å vedlikeholde og forsikre dem. Nybygg og tilbygg på gårdene påvirker jordvernet gjennom lokalisering av nybygg og lagre, valg av løsninger og utforming av trafikkarealer.

Myndighetene

Regjeringen har satt fokus på land­brukets egen nedbygging av matjord. Da Stortinget i februar behandlet ­oppdatering av den nasjonale jordvernstrategien uttalte daværende landbruksminister Dale:

– En av de ­tingene vi vil se på er hvorvidt vi bør begrense bøndenes egen adgang til å bygge ned egen mark, for eksempel om de bør ha samme søknadsplikt som alle andre prosjekter som tar matjord har.

I forslag til statsbudsjettet 2019 ­fremmer regjeringen at de vil greie ut ei generell søknads–og meldeplikt i jordlova for å regulere landbruket si eiga nedbygging. I budsjettet omtaler departementet at det bør vurderes å regulere nedbyggingen fra landbruket gjennom en generell søknads - eller meldeplikt i jordlova både for å ­vurdere og håndtere omdisponeringer og for å få det registrert i Kostra statistikken.

Tar det på alvor

At landbruket sto for en såpass stor andel av den totale nedbyggingen, må vel kunne sies å ha overrasket flere. Årlig tilsvarte det vel 1 000 dekar. At landbruket selv bygger ned så mye matjord er en utfordring næringen tar på alvor. Sammen med samvirke­organisasjonene Tine, Nortura og Norsk Landbruksrådgiving har Norges Bondelag satt denne utfordringen på dagsorden med mål om at landbrukets egen nedbygging av matjord skal reduseres.

Erfaringene etter at dette har vært tema i på ulike møter i organisasjonene, viser at det er mange forklaringer for hvorfor det er blitt som det er blitt. Det er behov for å bedre rådgiving og planverktøyet i rådgivingsarbeidet når nye landbruksbygg planlegges. Organisasjonene har gitt sin tilslutning og vil jobbe med ulike tiltak med fokus på samarbeidet rådgiver og bonde i landbrukets bruksutbyggingsprosjekter.

Holdningsskapende arbeid

Grepene det legges opp til fra næring­en sin side er positive grep. Grep som holdningsskapende arbeid og fokus på kunnskap og kompetanse. Planverktøy og dokumentasjon som viser at vi velger å bygge på andre arealer enn matjorda der det er mulig. Aktuelle artikler i fagtidsskriftene er et slikt grep.