Kan sagflis erstatte surfôr til mjølkekyr?
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU har nylig avsluttet en utprøving av sagflis til mjølkekyr. Ideen bak var å få belyst om sagflis kan være aktuelt som «beredskapsfôr» i år med mangel på vanlig grovfôr.
Professor
odd.harstad@nmbu.no
Førsteamanuensis
egil.prestlokken@nmbu.no
Begge Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Kyrne spiste blandingen av sagflis og kraftfôr med god appetitt.
Foto: Janne Brodin, NMBU
I utprøvingen brukte vi sagflis fra osp, og den ble produsert av Ole Kristian Grønlund, Skotselv i Øvre Eiker. Osp har fôrverdi nesten som ubehandlet halm, og «grovfôreffekt» ble dokumentert i vitenskapelige forsøk med mjølkekyr i USA på begynnelsen av 1970-tallet. Osp er et vanlig treslag på de fleste stedene i Norge.
Sagflis og kraftfôr erstattet surfôr
Utprøvingen begynte 14. august og varte i tre uker. Den begynte med fire kyr, men ble utvidet til seks etter en uke. Fem av kyrne var i midtlaktasjon og en i senlaktasjon. Dagsytelsen var i gjennomsnitt vel 20 kg ved oppstart. Alle kyrne fikk samme dagsrasjon som ved oppstart besto av seks kg surfôrtørrstoff, ti kg kraftfôr og en smak av sagflis. Surfôr ble så gradvis byttet ut med kraftfôr og sagflis inntil vi så tegn på appetittsvikt. Kraftfôret, som var pelletert, og sagflisen ble blandet sammen i fôrkrybba rett etter tildeling. Mjølkemengden ble veid, og det ble tatt ut prøver til analyser og smakstesting. Tiden kyrne brukte til eting og drøvtygging ble registrert. På slutten av utprøvingen brukte vi sagflis med betydelig grovere struktur enn den vi brukte tidligere.
Sagflis med grov struktur (til venstre) og finere struktur (til høyre).
Foto: Janne Brodin, NMBU
Nyttig kunnskap og erfaringer
Kyrne nølte litt med å ta opp sagflisen de første 3–4 dagene, men deretter var appetitten god. Forskerne i USA gjorde de samme erfaringene. En av de seks kyrne fikk appetittsvikt da dagsrasjonen av surfôr var nede i 2 kg tørrstoff og kraftfôrmengden hele 13,5 kg sammen med 8 kg sagflis (ca. 4,5 kg tørrstoff). Etter at dagsrasjonen ble justert til 2,5 kg surfôrtørrstoff og 13 kg kraftfôr (og 8–9 kg sagflis), var det ingen tegn til appetittsvikt selv om tiden kyrne brukte til drøvtygging var nesten halvert sammenlignet med 6 kg surfôrtørrstoff ved oppstart. Med grov sagflis på slutten av utprøvingen, brukte kyrne mer tid til drøvtygging. Vi kan ikke konkludere med bakgrunn i denne utprøvingen, men det var ingen indikasjoner på at utbytting av surfôr med sagflis og kraftfôr virket negativt verken på smak/lukt, ytelsen eller innhold av protein og fett i mjølka. En interessant observasjon var at gjødselkonsistensen ble langt fastere med sagflis enn vanlig med så lite grovfôr og mye kraftfôr i rasjonen. Forsøkene i USA er sammenlignbare med vår utprøving, men de brukte langt høy. De konkluderte med at sagflis av osp kan erstatte en betydelig del av en vanlig høyrasjon til mjølkeku uten negative virkninger.
Lagring av sagflisen
Surfôr ble gradvis byttet ut med sagflis.
Foto: Janne Brodin, NMBU
Vi erfarte at det fort oppsto varmgang i sagflisen lagret i storsekk i varmt vær. Skal sagflisen lagres over tid, må den derfor enten kunne lagres kjølig eller tørkes til å bli lagringsstabil.
Videre forskning
Skogen «står der» uansett vær, og produksjonen av sagflis kan gjøres maskinelt og effektivt. For å få avklart potensialet til sagflis som beredskapsfôr er det viktig å få belyst hvilke av våre vanlige treslag som egner seg best, og om fôrverdien kan forbedres ved ulike behandlinger. Et nøkkelspørsmål som også må besvares er betydningen som strukturen av sagflisen har på evnen til å erstatte vanlig grovfôr. Vi søker nå om midler til et forprosjekt i samarbeid med Glommen Technology AS, for å studere disse spørsmåla. Dette arbeidet må utvides til et mer omfattende og grundig forskningsprosjekt.
Felleskjøpet Agri kjøper seg inn i svensk teknologiselskap
Felleskjøpet Agri har kjøpt 12 prosent av aksjene i teknologiselskapet Dataväxt og skal samarbeide tett med svenske Lantmännen om å utvikle nye tjenester i både Norge og Sverige. I Norge vil plattformen Min gård bli sentral i utviklingen. Med teknologien og utviklingsmiljøet til Datavaxt vil nye spesialtilpassede verktøy bli tilgjengelig for den norske bonden. De første nye Dataväxt-tjenestene og -produktene vil lanseres i det norske markedet allerede i høst.