Helsestorfe-besetning innen rekkevidde for flere?
Dialog med dyresjåfører, veterinær og rådgiver er viktig i prosessen fram mot helse storfestatus
solveig.goplen@geno.no
Tekst og foto
Ustu Haugset i Rendalen kommune i Hedmark
Gunn Randi Finstad og Gjermund Mogstad
Kvote: 263 000 liter
7 700 kg EKM
30 kg kraftfôr per 100 kilo mjølk
FS-tall 80
Nyinfeksjonsnivå 12
0,05 behandlinger per halvårskalv
Aktuelle for å jobbe mot Helsestorfe-besetning
Gunn Randi Finstad og mannen Gjermund Mogstad er heltidsbønder i Rendalen i Hedmark. Sammen med etterhvert tre voksne jenter på 18, 21 og 23 har de utviklet familiebruket. Familien har stor interesse for matproduksjon i nært samspill med naturen. Grovfôrproduksjon og dyrevelferd er to viktige motivasjonsfaktorer for brukerparet. Eldstejenta, Silje, studerer nå til veterinær og der har Gunn Randi fått en viktig støttespiller i sitt arbeid mot å få godkjent besetningen som helsestorfe-besetning og ikke minst det å holde ny smitte unna. Når Silje kommer hjem går praten lett mellom mor og datter rundt temaet storfehelse og hvordan virus smitter og som Gunn Randi sier: – Det overrasket meg at virus trives i kulde.
Sommeren 2018
Årets sommer har vært krevende, tørken festet taket tidlig i juni og det var svært sparsomt med nedbør før i august. 1.- og 2. slåtten ble liten, men av topp kvalitet. I år ble det en god 3.slått, noe som er ganske uvanlig i Rendalen. Det var en lang vekstsesong. De mener nå at de har fått kontroll over fôrsituasjonen og vil berømme Felleskjøpet og Tine for å finne løsninger. Økt andel kraftfôr og noe halm skal berge besetningen gjennom vinteren.
Naturen i Rendalen går snart inn i vinterhvile og bøndene lengter og etter roligere dager med mulighet for å restituere seg etter en tøff sommer.
– Jeg ser fram til å krype opp i godstolen med ei god bok, sier Gunn Randi.
Og sjelden er ekteparet mer enig enn når de kan de kan ta lange skiturer i midtøkta. For hverdagen går med til arbeid, og det være selvstendig næringsdrivende, kollega og ektefelle er noe de balanserer i hverdagen. Likevel kan skillet mellom jobb og privat være svært diffust. For mye dreier seg om storfe og mat til storfe. Om sommeren er deler av besetningen på setra. Etter et avbrekk uten seterdrift noen år tok Gunn Randi seterdrifta tilbake. Det har blitt et fristed for familien. Nå er det gjerne en intern kamp i familien om hvem som skal få være seterbudeie. Det er lite som kan måle seg med seterlivet.
Viljen til å bli helsestorfebesetning
Besetningen var rød på første tankmelkprøve. Deretter ble det tatt ut samleprøve av fire førstegangskalvere, og den ble også rød. Ved nærmere ettersyn hadde de ved en feil tatt med prøve fra ei innkjøpt kvige. Neste prøve av førstegangskalvere viste grønn status.
Så startet arbeidet med å finpusse rutiner i forhold til smittesluse og utlasting av livkalv og slaktedyr.
Gunn Randi jobbet tett sammen med veterinær i forhold til utforming av smittesluse. Nøyaktig merking sikrer korrekt adferd i smitteslusa. Det er ikke nok å ha smittesluse, besøkende trenger veiledning i bruk av slusa. Et eksempel på praktisk tilrettelegging er ei toromsbøtte med reint og ureint rom. Etter veterinærbesøk vasker Gunn Randi bøtta og desinfiserer den med sprit. Besetningen tilbyr besøkende overtrekksutstyr som er tydelig merket. Tett oppfølging med grundig håndvask er viktig for å få ned mulig smittepress. Såpe, vann og papir er et must i slusa.
Gunn Randi, som er smittesjefen i besetningen, har snakket med dyresjåfør om hvordan tilrettelegging de ønsker seg for å unngå at de må inn i fjøset. De er nå i gang med å bygge utlastingsbinger fra oksefjøset. Her har de nå gravd ned solide stolper, og det skal settes opp grinder slik at oksene skal drives mot dyrebilen. Det legges vekt på at det skal bli trygt for folk. Skulle noe uforutsett skje så skal de ha et trygt hjørne som de naturlig presses mot.
Servicefolk ringes opp
Gunn Randi tar gjerne en telefon til elektrikeren før han står på garden for å orientere om gardens smittestatus og hvor de ønsker at de som skal inn i fjøset skal gå for å skifte. Tydelig merking av dører er ikke nok, og det beste er å prate sammen. Overtrekksutstyr er alltid tilgjengelig i slusa.
Det gjelder å forklare på en hyggelig måte, og smittesjefen har kun fått positive tilbakemeldinger.
Arbeidet blir aldri ferdig
Daglige rutiner som fungerer godt og som faller helt naturlig er noe av det Gunn Randi er opptatt av. Det å spyle støvlene når du har vært inne i løsdrifta for å unngå å dra møkk ut på fôrbrettet er en helt naturlig del av adferden i fjøset. Det at det er reint og tørt der tankbilen skal rygge inntil er nødvendig. Tankbilen skal ikke dra med seg en tilgriset slange til neste tappested. For øvrig har ikke Gunn Randi sett på tanksjåføren som en smittespreder. Hun har forventninger om at sjåføren ikke kommer i kontakt med kumøkk når han reiser fra gård til gård for å hente mjølk. I tillegg har Tine en beredskapstelefon når det er mistanke om virus ringes inn. Da vil produsenter på samme melkerute/produsentlag bli varslet, og Gunn Randi vil da benytte anledningen til å sette i verk ekstra tiltak med skylling med Virkon S eller kombivann for å desinfisere området der tanksjåfør oppholder seg i forbindelse med henting av mjølk. Det som er og blir viktig er at arbeidet aldri vil slutte, men at alle må ta tak for å få ned smittepresset i storfepopulasjonen.
Slik smitter virus – «gave til mor» fra Silje som er veterinærstudent
Bekjempelsesprogram for BRSV og BCoV
Silje Mogstad Finstad (basert på presentasjon av prosjektleder Harald Holm)
Smittesluse ved levering av dyr, funksjonelle krav:
Transportøren skal ikke inn i husdyrrom
Besetningenes eget personell skal enten ikke på dyrebilen eller tilbake fra dyrebil til husdyrrommet uten å bytte av klær og skotøy
Dyr kan ikke returnere til husdyrrommet
Ved storfehelsebesetning skal transportøren utelukkes fra fjøset og alternativer med rampe blir nødvendig. Tenk praktisk og konkret, hold kostnadene nede.
Smittekilder:
Livdyr
Dyretransport
Fjøsvandrere (veterinær, rådgivere, melketransport, servicefolk)
Hva er mest smittefarlig (kalde gjenstander, vann, hender
Hvilken trusler kan gjøre besetningen rød?
Melkesambeiter, fellesbeiter, fellessetre
Innkjøp av dyr
Deltagelse på utstillinger
(Dyrene er smittefarlige fire uker etter siste dyr ble sykt)
Overlevelse av virus
Misliker: Sol, tørke, såpe og vann, kjemiske desinfeksjonsmidler
Liker: Kulde, kalde gjenstander, vann, fuktig organisk materiale.
Overlevelse: I kalv < 3 uker, i nesa vår < 5 timer, i vann > 3 uker, i gjødsel ?, på støvler og koffert (kalde) > 1 døgn.
Potensielt tap
Det er anslått et produksjonstap etter utbrudd av BRSV per besetning på i gjennomsnitt 40 000 liter i løpet av året. I tillegg kommer jurhelseproblematikk, reduksjon i FS-tall, reproduksjonsproblemer og dårlig kalvehelse.
Lykke til som ”helseminister” i egen besetning!