Spesielt driftsopplegg

Erlend har et spesielt driftsopplegg, siden han ønsker å kombinere gårdsdriften med jobben som økonomirådgiver i Tine. Derfor er kvoten redusert fra 180 000 liter fram til og med 2012, til bare vel 50 000 liter nå. Han får god hjelp av Arne Lauvsnes, som også var til stede da Buskap kom på besøk. Til – som han sier – å gjøre det han ikke rekker eller prioriterer å gjøre selv. Erlend gjør det aller meste av fjøsarbeidet selv, men setter bort mer av annet arbeid på gården. Arne har ­gjennom mange år vært avløser i besetningen, men er nå egentlig pensjonist. Kvoten produseres fra den konsentrerte kalvingen starter i månedsskiftet februar/mars og til alle sines av i november. Med vårkalving er aktiv beiting en sentral del av driftsopplegget. En høy andel av melke­produksjonen og all inseminering foregår i beitesesongen. Også årets kvigekalver er ute på beite, med tilleggsfôring av kraftfôr og tilgang til halmtalle innomhus. Erlend forteller videre at opplegget er å ha ca. 25 drektige kyr og kviger hver sesong, hvorav 17-18 kalver i egen besetning. Resten selges som drektige kyr og kviger 1-2 måneder før kalving. Etter kalving selges ytterligere 6-7 kyr, stort sett som livdyr. Dermed blir det igjen 10-12 kyr som melkes og insemineres igjen. Med en del bruk av kjønnsseparert sæd oppnås en betydelig overvekt av kvige­kalver. I tillegg suppleres det med innkjøp av noen kvigekalver, slik at han får ca. 14 kviger i hver årgang. På denne måten oppnås det årlig ca. 25 drektige kyr og kviger. For å maksimere avlsframgangen ønsker Erlend å ha mange kviger å velge blant, og han har alltid en veldig høy andel førstekalvere. Denne sesongen har 10 av 12 kyr vært førstekalvere. Dette bidrar til høyere avlsmessig framgang, samtidig som alle dyr som utrangeres stort sett vil være aktuelle som livdyr. Dessuten kan en på denne måten ha flere avlsdyr uten at dagens kvote fylles alt for fort.

Brukt kjønnsseparert sæd i ti år

Erlend har brukt en del kjønnsseparert sæd (KS-sæd) i ti år og er stort sett fornøyd selv om det blir litt flere omløp enn med vanlig sæd. På grunn av et absolutt krav om konsentrert kalving i besetningen, brukes KS-sæd aldri ved omløp. Ved forventa kalvingsdato etter midten av april, vil kua eller kviga ­uansett selges til liv før kalving. Åtte av bare 23 drektige i besetningen denne sesongen er etter inseminasjon med KS-sæd. Grunnen til at det bare er 23 drektige dyr i år, er at Erlend ikke fikk tak i «gode nok» kvigekalver til å ­supplere med i 2017-årgangen. Opprinnelig ble ni av 14 kyr og kviger ­inseminert med KS-sæd i 2018 drektige, men ei av disse tidligaborterte. Riktig inseminasjonstidspunkt framheves av Erlend som svært viktig ved bruk av kjønnsseparert sæd. ­Derfor praktiseres noe dobbeltinseminering, og da helst med bare 10–15 timers mellomrom. Erlend mener at tidsintervallet ved dobbeltinseminering må være kortere enn ved bruk av ­vanlig sæd, fordi det er færre sæd­celler som det i tillegg er «tuklet» litt med. Resultatene ved bruk av KS-sæd har i 2018 faktisk vært bedre på kyrne enn på kvigene. Erlend tror dette kan skyldes at kvigene har vært i litt for godt hold, og derfor skal kraftfôrmengdene ut over vinteren nå justeres litt ned for 2018-årgangen. De få oksekalvene som blir født, selges til broren på høsten, mens alle kvige­kalvene GS-testes. Erlend beholder de beste selv og selger altså både drektige kviger og førstekalvere til liv. Så høyt som det genetiske nivået er i denne besetningen, er «dårligst» tilvarende veldig bra i andre besetninger, slik at det kan tas ut en relativt høy pris. Vårkalving bidrar også til at det er lettere å ta ut relativt høye livdyrpriser.

– Mange snakker om kvigeoppdrettet som en kostnad, men når en kan drive planlagt utrangering og selge kyr og kviger til liv er det ikke kostnad, men heller en produksjon som går i pluss, sier Erlend.

Avlsfilosofi

Erlend har en klar avlsfilosofi som han følger (se egen ramme). Punkt én er å konsentrere seg om egenskapene med høy arvegrad.

– Lavarvelige egenskaper som fruktbarhet får Geno ta seg av.

Geno avlsplan synes han er et bra ­verktøy for de som ikke er spesielt ­avlsinteresserte, men selv foretrekker han å sette opp avlsplaner uten de begrensninger som ligger i den. Erlend er svært opptatt av gode fruktbarhetsresultater for å kunne ha mange kviger å velge blant. Ved å selge en del livkyr kort tid etter kalving, oppnår han 1,5 kalv pr. årsku. Dessuten må alle kalver leve opp, og for Erlend er toleransegrensen for tap av «normale» kalver null. Noe bruk av KS-sæd øker også antall kviger å velge blant. 36 av 37 dyr i besetningen er GS-testet, og det betyr at Erlend på et tidlig tidspunkt kan planlegge hvilke kviger som skal rekrutteres inn. Tabell 2 er resultatet av mer enn 40 års meget bevisst avlsarbeid. Vi skal ta med at det heller ikke var noe dårlig utgangspunkt da Erlend begynte med sine første oksevalg. Gjennomsnittlig avlsverdi for hele besetningen er knapt ett poeng under dagens elite­okser. Middel avlsverdi for 2018-årgangen er på over 24, noe som er vesentlig høyere enn midlet for dagens eliteokser. Melkeindeksen er spesielt høy, og også for jur ligger indeksen i besetningen på nivå med dagens eliteokser. Mindre ­prioritering av lavarvelige egenskaper viser seg i litt lavere indekser enn eliteoksene for fruktbarhet og jurhelse.

Positiv til ny teknologi

Erlend tar imot den teknologiske utviklingen på avlsområdet med åpne armer. KS-sæd har han prøvd ut og brukt i ti år, men problemet har vært at utvalget av okser har vært så begrenset. Ønsket om flest mulig kvigekalver fra egen avstamning har vært i konflikt med ønsket om å drive best mulig avls­arbeid. Med bedre utvalg av KS-sæd i dag er situasjonen nå mye bedre. GS-testing åpner nye muligheter og Erlend tester alle kvigekalver. Erfaringen er som forventet at spredningen i avlsverdier etter GS-testing blir større enn med de gamle avlsverdiene. Som storleverandør av oksekalver til Geno (19 kalvekrus i skapet) har han noen kommentarer til innkjøpspolitikken. Han synes det er svært positivt at det nå blir større spredning på slektskapet på eliteoksene og at bruken av hver okse blir mer begrenset, men synes innkjøpsvinduet stenger vel kjapt.

– Jeg tror Geno kan gå glipp av noen svært gode enkeltindivid, når innkjøpet av kalver etter hver enkelt eliteokse i praksis avsluttes veldig fort. Vi risikerer at vi heller kjøper inn de første enn de beste oksekalvene etter hver eliteokse, avslutter avlsveteranen.