Ulike forutsetninger i ­regionene

Vekstsesong, ressursgrunnlag, tilskuddssatser og sonetillegg, for å nevne noe, er ganske så forskjellig i de ulike regionene i Hedmark, Oslo og Akershus. Det var derfor behov for å gjøre ulike regionvise beregninger. Vi kommer ikke i denne artikkelen til å gå inn på alle forutsetningene som er lagt til grunn for beregningene. Disse finnes i rapporten som er tilgjengelig på Nibio og Fylkesmannen i Hedmark sine nettsider. Det er likevel verdt å nevne at innad i Akershus og de fire regionene som Hedmark er delt opp i her, så kan det finnes flere soner for distriktstilskudd på mjølk og kjøtt og på areal- og kulturlandskapstilskudd. Hvilke soner og tilhørende satser som er lagt til grunn for de ulike regionene er beskrevet i artikkelen «Kjøttproduksjon – full pakke eller spesialisering» på side????.

Hva er skjæringspunktet?

I rapporten er det beregnet maksimal pris på kvoteleie (skjæringspunktet) i de ulike regionene sammenlignet med når det heller lønner seg å utvide med ammeku. Det er funnet maksimal pris på kvoteleie både når båsplasser er begrensende faktor og når fôrgrunnlag er begrensende faktor. Benevnelsen «båsplass» kan gjelde både en liggebås i et løsdriftsfjøs eller en båsplass i et båsfjøs. Videre er det skilt på om ­mjølkeprodusenten har full framfôring selv, eller om kalvene selges som fôringsdyr. For alternativet med å øke på med ammeku i stedet for kvoteleie er det også skilt på bruk av lett eller tung kjøttferase og om det er full framfôring eller om kalvene selges etter avvenning.

Leiepris

Dersom en ser bort fra kostnadene med å kjøpe eller leie kvote, så er det bedre lønnsomhet i å øke mjølkeproduksjonen enn i økt kjøttproduksjon. Rapporten viser at skjæringspunktet i de fleste alternativene ligger under ­leieprisen de fleste opplever å måtte ut med for å få mer kvote.

I tabell 1 er Nord-Østerdalen brukt som eksempel på hvor skjæringspunktet ­ligger i årlig leiepris per liter kvote for når det heller lønner seg å ha ammeku i tillegg til eksisterende mjølkeproduksjon sammenlignet med å leie mer kvote.

Forskjeller mellom regioner

Som nevnt tidligere i artikkelen så er det store forskjeller i eksempelvis vekstsesong, ressursgrunnlag, tilskuddssatser og sonetillegg i de ulike regionene. Det var derfor behov for å gjøre ulike beregninger i ulike regioner. Ikke uventet er det da også forskjeller mellom regionene på hva som er beregnet maksimalpris på kvoteleie for når det heller lønner seg å øke på med ammeku i tillegg til eksisterende kvote i stedet for å leie mer kvote. Som tabell 2 viser så er det store forskjeller mellom regionene på hva som er beregnet maksimalpris (kr/liter) for en mjølkeprodusent med full framfôring som vurderer ytterligere kvoteleie ­kontra å heller ha ammeku i tillegg til eksisterende mjølkeproduksjon. For en mjølkeprodusent i Akershus med full framfôring er beregnet maksimal pris en bør ut med i kvoteleie på 0,61 kroner per liter dersom en heller vurderer å bruke tilgjengelig båsplass på ammekyr av tung rase med full framfôring i stedet. For en mjølkeprodusent i Nord-Østerdalen som står overfor samme vurdering ligger beregnet ­maksimal pris på 1,19 kroner per liter.

Akkurat som i artikkelen «Kjøttproduksjon – full pakke eller spesialisering» (side 31) ser en her at det er mer lønnsomt (det vil si en kan betale minst i kvoteleie) med full framfôring av kjøttfekalver sammenlignet med salg av avvent kjøttfekalver til sluttfôring i alle områdene, men at det relativt sett er mer gunstig i Sør-Østerdalen og Nord-Østerdalen enn i Akershus, på Hedmarken og i Glåmdalen. En for­klaring på dette er at prisen på fôringskalv er den samme i alle regioner, mens distriktstilskuddet på kjøtt er høyest i Østerdalen. Dette er et paradoks da disse regionene har kortere vekstsesong, men store beiteressurser. Kanskje er det nettopp her mor­dyrene burde gått og at kalvene burde bli fôret fram et annet sted? En annen mulig forklaring er at arealtilgangen i praksis er mindre i Østerdalen enn i de andre regionene, mens vi har forutsatt at brukene har tilstrekkelig areal.

Vurderinger i hvert enkelt tilfelle

Beregningene er gjort med utgangspunkt i forutsetninger en har måttet velge for de ulike regionene. Det kan være til dels store forskjeller i forhold­ene mellom ulike bruk innad i region­ene. Det er derfor viktig å presisere at en aldri kun skal basere seg på generelle råd, men at man må vurdere forholdene på hvert enkelt bruk. For eksempel vil tilgangen på utmarksbeite og halm påvirke konkurranseevnen for ammeku sammenlignet med mjølkeku. De beregnede skjæringspunktene kan likevel være et nyttig utgangspunkt for en videre diskusjon i ulike strategier for videre utvikling på bruket. I rapporten er det diskutert hvordan endringer i noen forutsetninger kan påvirke maksimal kvoteleie.

Mer informasjon i Nibio-rapport Vol. 4 Nr. 18 (2018) av Agnar Hegrenes og Vegard Urset.