Målet

Målet er tosidig:

1. Komme fram til konkrete tiltak på den enkelte gård som skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser

2. Sette landbruket i stand til å møte klimautfordringene gjennom fokus på klimatilpasning.

Etter hvert er selskapet Klimasmart landbruk dannet og flere organisasjoner er kommet med på eiersiden. Selskapet Klimasmart landbruk har tatt ansvaret for prosjektet. I prosjektet skal det utvikles en modell for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå og det skal lages et opplegg for klimarådgiving og opplæring av rådgivere. Modellen skal også danne grunnlag for næringas rapportering av klimautslippene til myndighetene. Det vil være viktig i forhold til å dokumentere landbrukets andel av Norges forpliktelser.

«Klimakalkulatoren»

Utviklingen av en modell som skal å beregne klimautslippene på den enkelte gård ut fra gårdens produksjon er en stor del av prosjektet. Modellen baserer seg på et forskningsprosjekt som er gjennomført ved NMBU i samarbeid med et forskningsmiljø i Canada – Holos Nor.

I modellen inngår mange opplysninger knyttet til gårdens produksjon, opplysninger om dyra og produksjonen hentes fra Kukontrollen, Skifteplan og Jordplan har data om gjødsling (på skiftenivå) og avlinger, jorddata hentes fra Nibio, værdata fra Meteorologisk institutt, regnskapsdata og driftsinformasjon tas inn gjennom Landbrukets Dataflyt.

Rådgiving og kompetanse

Kompetansebygging hos rådgiverne og økt forståelse for forhold som påvirker klimautslippene i landbruket står sentralt. Høsten 2017 arrangerte prosjektet tre innføringskurskurs i klimasmart landbruk der ca. 250 rådgivere deltok. På nyåret holdes kurs for rådgivere som vil fordype seg innen klima i samarbeid med NMBU. Det er viktig at rådgivere som skal jobbe med klimakalkulatoren forstår modellen, hvilke faktorer som er med, hvordan de blir beregnet og ikke minst hvilke faktorer er ikke med.

Rådgivingspilot

Prosjektet gjennomførte i vår en rådgivingspilot hos 14 melkeprodusenter på Jæren, Hedmarken og i Trøndelag, basert på data fra 2016. Målet med piloten har vært å få erfaring med den faglige modellen, selve klimakalkulatoren og rådgiving basert på denne. Med i piloten har vært tre Tine-rådgivere og fire NLR-rådgivere. Kompetansen deres utfyller hverandre og de har jobbet sammen ut mot gårdene som var med.

I rådgivingspiloten er det lagd en ramme for et startbesøk på gården der rådgiverne har analysert resultatene fra Klimakalkulatoren ut fra gårdens melkeproduksjon (inkludert kjøtt) og planteproduksjon. En befaring i fjøset og på jordet i løpet av besøket er viktig for å gi et godt grunnlag for diskusjonen rundt resultatene.

Gode registreringer er viktig

Noe av utfordringene i piloten har vært å få alle dataene på plass. Målet er at all datainnhenting skal skje elektronisk. Hvilke rådgivere/organisasjoner som skal ha tilgang klimaberegningene og dataene som inngår styrer bonden gjennom Landbrukets Dataflyt. Bondens eierskap til egne data er et viktig prinsipp.

Erfaringene så langt

I mai var rådgiverne og to av melkeprodusentene som var med samlet for å diskutere erfaringene.

Hva har vi erfart så langt:

• Klimarådgivingen er godt mottatt av produsentene som var med i piloten. Gjennomgangen med rådgiverne var nyttig, det er interessant å følge med på utslippstallene.

• Modellen og klimakalkulatoren fungerer. Det må jobbes mer med layout og presentasjon.

• Gode registreringer vil være viktig for resultatet. Det er en fordel å ha gode registreringer om gjødsling og avlingsnivå på skiftenivå, fôranalyser og jordprøver. Det er viktig med gode registreringer i Kukontrollen.

• Helhetlig rådgiving fungerer bra. Rådgiverne har behov for mer kompetanse og innsikt i modellen og programmet.

• Ordinær rådgiving om husdyr og grovfôr er relevant for klima også.

• Både produsentene og rådgiverne ønsker en oppfølging.

Videre fremdrift i prosjektet

Prosjektet vil øke aktiviteten i storfeproduksjonen. En utvidelse til å beregne klimautslippene for ca. 100 melkeprodusenter planlegges seinhøstes. Vi får da et større tallmateriale som vil gi nyttig innsikt i forhold til variasjonen mellom melkeproduksjonsbruk. Målgruppen er melkeprodusenter som har Tine Mjølkonomi i områder med jordsmonnskartlegging. Enn så lenge er det disse som har registreringer om fôring og fôrproduksjon. Det vil ikke bli gjennomført gardsbesøk knyttet opp mot disse beregningene, men aktuelle produsenter blir kontaktet av en rådgiver og spurt om de vil delta eller ikke.

Det planlegges en repetisjon av melkepilotene med data fra 2017. Det vil si at en gjør de samme beregningene på de samme gårdene som var med i piloten. Målet er å se på utviklingen i klimautslipp fra et år til et annet og få ytterligere erfaring med modellen.

En egen pilot for kornproduksjon skal også gjennomføres i høst. Etter hver utvikles Klimakalkulatoren til å omfatte andre dyreslag også (ammeku, svin, småfe og fjørfe).

Positive effekter

Målet er at vi gjennom klimasmarte løsninger og god agronomi skal produsere mat på en mer klimariktig måte. Mange av de gode klimarådene vil bidra til å redusere kostnadene og øke avlingspotensialet og dermed slå ut positivt for bonden!