Reportasje

Kjøtt og melk hånd i hånd

Håkon Blakkisrud innrømmer at han synes det er artigere å produsere melk enn storfekjøtt, men dyre melkekvoter og bedret kjøttøkonomi har ført til at kjøttet har passert melka i omsetning.

Rasmus Lang-Ree

Tekst og foto

rlr@geno.no

Blakkisrud søndre og nordre i Eidsvoll kommune i Akershus

  • Gunn (full jobb utenom) og Håkon Blakkisrud

  • Johan (27) og Ingeborg (25)

  • To ansatte fra Polen, noe hjelp av Blæstadelev og Ingeborg (1 dag pr. uke)

  • 736 dekar leid og eid brukes til grasproduksjon. 117 dekar innmarksbeite

  • Kvote på 520 000 liter nå 675 000 liter neste år (kjøpt 75 000 liter–leid 80 000 liter)

  • 65 årskyr

  • Avdrått på 10 272 kg EKM (siste 12 måneder)

  • 50–60 vinterfôra sauer (skal trappes ned)

På ungdyrsida er det stigende alder fra kalveavdelingen nederst til de største oksene i andre enden. I oksebingene er det spaltegulv, men spaltene er gummibelagt halve bingen (mot yttervegg) og alle oksene legger seg der.

Da Håkon Blakkisrud på Eidsvoll bygde nytt kufjøs i 2015 ble bare ene siden reservert for melkeproduksjon. På den andre er det plass til kalver, NRF-kviger og okser og kjøttfeokser. Ammekubesetningen går i det gamle fjøset fra 1998. I tillegg til egen produksjon kjøper Håkon inn en del ­kjøttfeokser for framfôring.

Utvider både på kjøtt og melk

Håkon forteller at han har kjøpt 75 000 liter kvote selv om han egentlig synes prisen er alt for høy. Med 80 000 liter leid i tillegg kommer han opp på 675 000 liter neste år, og da vil VMS-robotens kapasitet utnyttes maksimalt. Besetningen må økes, og der er han er heldig og skal få plukke de dyrene han vil fra en besetning som går ut av drift. Selv om det vil være mulig på sikt å bygge om ungdyrdelen av fjøset og få inn en robot til er det ikke tatt høyde for det. ­Planen er å ha en ammekubesetning på ca. 45 mordyr i tillegg til melkekyrne, og da vil begge fjøsene være godt utnyttet. Da vil det heller ikke være særlig behov for innkjøp av kalver. To gårder er kjøpt til etter de overtok den første, og med 736 dekar eid og leid som brukes til gras er ­fôrgrunnlaget bra.

Ammeku på talle i gamlefjøset

Da Gunn og Håkon tok over gården var det melkeproduksjon med kvote på 68 000 liter i et eldre fjøs. I tilslutning til det fjøset bygde de et nytt uisolert ­tallefjøs med melkestall. Tallearealet ligger 1,40 meter under nivået der fôringen skjer, men trapper er ingen hindring. Talle krever store mengder halm som må håndteres. Nå er det investert 600–700 000 kroner i gjødselsepareringsutstyr. Planen er å brukes fiberfraksjonen fra separeringen som strø i ammekufjøset. Håkon tenker å kjøre inn et 50 cm tykt lag og la det ligge til det blir bløtt og alt skiftes ut. Håkon synes det er for tidlig å dra noen ­konklusjoner om investeringen i gjødselseparering, men i tillegg til å skaffe strø er erfaringen at det blir triveligere møkk å kjøre ut på jordet.

Ammekubesetningen går på talle i det gamle kufjøset. Nivåforskjellen på 1,40 meter opp til fôringsareal er ikke noe problem.

«Sunnås» kalles avdelingen med en rundbuehall som liggeareal. Her samles dyr som av ulike grunner trenger opptrening og komfort.

Bedre kjøttøkonomi

Ammekubesetningen har nå blitt bygd opp igjen etter en periode der utvid­else av melkeproduksjonen har vært i fokus. Nå er det til sammen 42 ammekyr og kviger som skal kalve, men målet er å stabilisere besetningen på 45 mordyr. Selv om Håkon synes det er mest moro å produsere melk, innrømmer han at økonomien i storfekjøttproduksjonen har bedret seg mye, og kjøttet står nå står for over halvparten av omsetningen. Målet med kjøttproduksjonen har da også vært å få flere ­kroner i omsetning å fordele kostnadene på. Kvalitetstillegget på slakt synes Håkon er viktig for å ha noe å strekke seg etter.

Priskurven på storfekjøtt henger ­strategisk plassert på kontoret. Med økonomibakgrunn er Håkon opptatt av marginer. Han sørger også for å levere fulle lass til slakteriet så sant det er mulig, og bestille store kvanta med kraftfôr. Greit å ta med seg sånne ting som går rett på bunnlinjen uten at en behøver å jobbe for det, slår den ­tidligere revisoren fast.

Håkon ønsker å ha mest Limousin, men kjøper også inn noe Charolais. Han inseminerer selv i nyfjøset, mens limousinoksen Lars Rocko av Holan tar seg av jobben i ammekufjøset. Oksen brukes også på kyr som ikke har tatt seg etter tre inseminasjoner, og ­erfaringen med NRF/Limousin-­krysninger er meget gode.

Enkelt lutingsanlegg

Da Håkon så det gikk mot dårlige fôr­avlinger hivde han seg rundt og startet med luting i en gammel Keenan fullfôrvogn i slutten av juli. Senere er lutingen flyttet over i et selvkomponert lutings­anlegg. En utrangert Orkel ­kombinert såfrø-/gjødselkonteiner ble etter en del sveisetimer bygd om og med enkel påfylling av lut og pumpe for å fjerne luten ble det et rasjonelt og billig anlegg for luting av to halmballer om gangen (se bilde). Planen er at an­­legget skal flyttes inn i fôrsentralen før vinteren setter inn. Pr. luteomgang går det én sekk med kaustisk soda til 1 000 liter med vann.

Tabell. Kjøttproduksjon siste 12 måneder

Antall slakt Ung okse (97 NRF og 51 kjøttfe)

148

Slaktevekt (kg)

364

Slaktealder (måneder)

15,3

Tilvekst (gram/dag)

738

Fordeling klasse

45 i U, 51 i R og 52 i O

Snitt klasse kjøttfe

U –

Snitt klasse NRF

O +

Snitt fettgruppe

3

Fôrresepten

Mål: Lage samme fôret i dag som i går

Poteter: 800 kg

Lutahalm: 1 500 kg (2 baller–ca. 1 000 liter vann)

Surfôr: 1 600 kg (2 – 2.5 baller)

Byggpellets: 1 350 kg

Soya: 210 kg

Mask: 1 200 kg

Vitamin CA: 18 kg (ei bøtte)

Vitamin E: 15 kg (ei bøtte)

Roesnitter: 200 kg

Vann: 300 kg

– Jeg er overrasket over hvor bra lut­halmen har fungert, sier Håkon. – Det gjelder å fylle kvota og da fyller jeg på med mer kraftfôr (byggpellets og soya) og mask.

Melkingsfrekvensen har gikk litt ned etter luthalmen kom inn, mens melkemengden gikk opp, og det har Håkon fundert litt på. Ble det mindre spennende å ete?

Gammelt Orkelutstyr «sveiset om» til lutingsanlegg med kapasitet til to halmballer. Ballene ligger i ett døgn etter luting før de brukes og ballene veier da 750–800 kg

Lite gras

Håkon har 342 rundballer med gras igjen fra fjoråret, 730 halmballer og får noe vrakpotet fra en nabo. Første­slåtten ble dårlig og andreslåtten er ennå ikke tatt da Buskap er på besøk 17. september, men Håkon har ikke store for­håpninger for ny tørke har bremset ­veksten og graset er svært kort. – Da andreslåtten er tatt, blir det bare å dele det vi har på antall fôrdager fram til midten av juni neste år, og spe på med byggpellets og soya, sier Håkon. Det er seks vanlige kraftfôrsiloer og fire Helly Hansen-siloer på gården. Dette både for å bestille store kvanta, aldri gå tom og for å kunne ha mange fôrslag samtidig.

Én miks til alle

Det lages én miks for både melkeku og ungdyr/sinku (se ramme med ­Fôrresepten) og melkekua får i tillegg opptil 5 -6 kg Formel Optima i ­melkeroboten. Ulempen med én miks er at oksene har tendens til å bli litt løse i magen, og at en del kyr blir i litt for godt hold. Siden erfaringen er at kyr som først blir feite er vanskelige å slanke, settes nå mye inn på å unngå at kvigene blir i for godt hold. Hold­kamara er installert, og Håkon tror det blir et bra hjelpemiddel. Fôret distribueres med båndutfôring i det nye fjøset og minilaster med fôrutlegger i det gamle fjøset. I kufjøset går båndet seks ganger i døgnet, og fôrbrettet er aldri tomt. Kraftfôrautomaten skal demonteres, for den mener Håkon er helt unødvendig i det fôringsopp­legget han kjører.

Fjøset er bygd med massivvegger fra Talgø (MøreTre) og isolerte tak, men med naturlig ventilasjon. Temperaturen holdes på 4 grader om vinteren, men kunne vært høyere. Den automatisk ventilasjonsstyringen med værstasjon har fungert utmerket helt siden fjøset ble tatt i bruk uansett om det er 20 pluss eller 20 minusgrader ute.

Fokusareal bak melkeroboten

En ting Håkon er spesielt godt fornøyd med er fokusavdelingen bak melke­roboten. Her kan kyr som har vondt i beina eller har andre behov for å restituere seg, samt de som skal kalve og de som har kalvet få gå. Det er tre ­kalvingsbinger med djupstrø som kuene kalver i. Ved siden av roboten er det en utskillingsbinge med to ligge­båser som kan brukes til kyr som skal insemineres. Håkon sier en aldri får nok av slike binger, og angrer på at det ikke ble avsatt mer plass til sjuke-/­kalvingsbinger. Klauvhelsen har for bedret seg etter at en gikk over til å skjære klauver tre ­ganger i året. Når alle gangarealer er gummibelagt mener Håkon det er helt nødvendig.

Fokusareal bak melkeroboten er kvadratmeter som Håkon synes var vel verdt pengene.

Vært litt helseproblemer

Det har vært litt helseproblemer med kalvene. Både BRSV og coronavirus har vært på ferde, og Håkon valgte derfor helseveterinær som fast ­rådgiver. Knut Ove Hennum har ­kommet med gode råd og situasjonen er i ferd med å endre seg. Et av til­takene var installering av kjøler for melka som skal fôres ut i melkeautomaten.

Håkon har også opplevd å bli båndlagt fordi besetningen var kontaktbesetning til besetning der det ble påvist salmonella. For lengre tid tilbake var han også borti paratuberkulose etter innkjøp av dyr fra mistenkt besetning. Målet er nå etter hvert å redusere behovet for innkjøp av dyr, og han er meget nøye med hva som kjøpes inn. I tillegg er det strenge hygieneregler og ingen besøkende slippes inn i fjøset uten å gå om smitteslusa.

Inseminerer selv

Håkon inseminerer selv og forteller at han plukker ut 4–5 seminokser som brukes fram til neste eliteokseuttak. Det er bare NRF-okser som brukes, og Håkon har ikke noe å utsette på avdråtten. Den ligger på over 10 000 kg EKM og er på vei oppover, uten at det i seg selv er et viktig mål. Bein og jur er prioriterte egenskaper og prisen er underordnet genetikken. – Om jeg betaler 280 eller 350 kroner dosa betyr ingenting.

Han har prøvd kjønnsseparert sæd med dårlig tilslag, men vil nok prøve igjen.

Håkon (Gunn) Blakkisrud fikk kjøpt et digert beist av et brukt strømaggregat for 80 000 kroner (nypris 350 000). Med ytelse på 205 kilowattampere (kVA) blunker det ikke engang når fullfôrmikseren starter. Han har også fått installert buffertank på melke­rommet, slik at roboten kan gå også under vasking av melketanken.

«Vil ha-knapp»

– Jeg har en «vil ha-knapp» på kalkulatoren, men opplever at kona stryker en del, forteller Håkon med et smil. Han innrømmer at han bygde dyrt fordi han ville ha god plass til dyra og en trivelig arbeidsplass til seg selv. Det synes han at han har fått. Med allergiproblemer var det også viktig å bygge luftig.

– Melkerobot er kjempegreier og jeg skjønner godt at det bare blir flere og flere. Jeg er ikke færre timer i fjøset, men nå er jeg mer vaktmester som passer på at alt glir. Men jeg er litt irritert over at det ikke er mer penger i det jeg driver med. Vi hadde dugnad for å skru innredning og slik er det ikke i andre næringer.