Lærte kyrne å beite igjen

Kyrne ble sluppet på beite i mai, og det var kun naboens innkjøpte kyr som hadde beitet før.

– Første dagen stod de fleste kyrne i et hjørne av jordet og lurte på hva de skulle gjøre, men kyrne fra naboen var vant til å beite. De lærte opp mine gamle kyr, forteller Piet Jan.

Det gikk 14 dager før alle kyrne hadde lært å beite. Gården har delt inn om­­rådet rett ved fjøset i 15 skifter på 20 dekar hver som rotasjonsbeites. – Jeg trodde ikke at dette var framtiden, men nå er jeg overbevist om at beiting blir mest riktig både for kyrne, markedet og meg som bonde. Med 15 øre ekstra for melka blir det også lønnsomt, sier Piet Jan.

Han viser oss et oppsett der han ­sammenligner gården med snittet av besetninger i området. – Vi kommer bedre ut økonomisk enn snittet. Det som skiller i tillegg til beiting, er genetikken pluss lavere rekrutteringsprosent. Målet er å ha ei ku minst fem laktasjoner. Vi har blandet Holstein med RDM (dansk søster av NRF) og Brown Swiss. Dermed får vi ei mer holdbar ku mer tilpasset beiting, forklarer Piet Jan.

Kjøttfesæd på halve besetningen

Ei mer holdbar ku frigjør samtidig halve besetningen for påsett. Piet Jan bruker her kjøttfesæd og får 200 NOK mer for kalvene. Alle kalver som ikke skal ­settes på selges. Mindre rekruttering gir også en oppside i noe mindre krav til spredeareal for gjødsel. Piet Jan må sende vekk «overskuddsgjødsel» med lastebil, og det koster nesten 200 kr/kubikkmeter. Totalt har de nå ca. 400 kubikkmeter gjødsel for mye. Nylig hadde Piet Jan en samling på gården for unge melkeprodusenter i Nederland. – Når de kom hit var de veldig kritisk til beiting og vår driftsmåte, men ikke når jeg la fram tallene, forteller den unge melkeprodusenten.

Karusellmelk og danske ideer

Piet Jan hadde for 10 år siden praksis hos en melkeprodusent i Danmark. Han har brakt mange ideer med derfra til ­Nederland. Fra Danmark har gården også kjøpt en brukt Stranko mjølkekarusell og fraktet den hjem på lastebil. Karusellen har 24 plasser og en mann melker 140 kyr på halvannen time. Piet Jan har også bygd et nytt fjøs etter dansk modell. Vanlig i Holland er fjøs med forbrett i midten, men på denne gården er fôr­brettet langs ene langsiden og ligge­båser i midten. Fjøset måler 80 x 30 meter og rommer alle kyrne som melker. Ung­dyrene går i det gamle fjøset bestefaren bygde, men er nå på sommerbeite.

Måler grasavlinga med kamera

Piet Jan er svært opptatt av ny teknologi og hvordan det kan øke avlingene eller/og redusere kostnadene. Sammen med en kamerat har han derfor importert og tilpasset australsk utstyr (Pasture Reader) som måler grashøyde, tetthet og dermed avling på enga. – Vi leste om dette på nettet og ble straks veldig interesserte, for­teller den unge bonden i Nederland.

Utstyret eller et spesialkamera er koblet mot GPS. Piet har plassert det foran på frontmontert slåmaskin. Men det kan for eksempel også kobles på en fire­hjuling. – Jeg ser hvor på jordet det vokser bra og hvor det vokser mindre bra. Det er overraskende store forskjeller, sier Piet som dyrker mest raigras. Han er sikker på at de både kan øke avlingen og redusere gjødslinga ved hjelp av det nye utstyret. Piet Jan og kameraten har nå også blitt forhandlere av Pasture Reader i Europa og har så langt fem gårder/forsøksstasjoner på kundelista.