Store endringer i avlsarbeidet

Avlsarbeidet på NRF har vært igjennom store endringer de siste årene. Da genomisk seleksjon ble tatt bruk i utvelgelsen av eliteokser, ble okse­utvalget i dunkene drastisk endret. Ungoksene er fjernet og flere elite­okser er i bruk til enhver tid. Et økende antall kyr blir genotypet (ca. seks ­prosent), og disse har avlsverdier og indekser som har betydelig økt sikkerhet. Den gamle versjonen av Geno ­avlsplan ble utviklet under andre forutsetninger. Tiden er derfor inne for å revidere ­avlsplanleggingsverktøyet slik at det er tilpasset nye forhold.

Prinsippet for tildeling av okser til enkeltkyr

Med dagens avlssystem er det viktig at alle eliteoksene blir brukt i relativt likt omfang, og at alle oksene blir brukt på gode kyr. Det legger grunn­laget for at det skal finnes avkom av god kvalitet som kan rekrutteres som framtidige avlsdyr, etter alle oksene. Det betyr at det fremdeles må være begrensninger på maksimalt antall kyr hver eliteokse kan brukes på innen hver besetning. Valg av okse til enkeltku baserer seg sterkere enn før på å planlegge kombinasjoner som utfyller hverandre.

Egenskaper det settes ­generelle krav til

Tabell 1 viser hvilke egenskaper det settes generelle krav til, og hvor strenge disse kravene er. For noen kyr vil det finnes flere oksevalg som gir kombinasjoner som oppfyller disse kravene. For de kyrne som er svake på flere av disse egenskapene, vil det være vanskelig å finne en eneste okse som oppfyller kravene. Slike «vanskelige» kyr vil prioriteres i tildelingen, og om ingen okser gir kombinasjoner som oppfyller kravene, vil den oksen som er nærmest ved å gjøre det, bli satt opp som førstevalg. På den måten vil det alltid komme opp ­oksevalg på alle kyrne. Dette gjelder også kyr som allerede er bedekte. Det betyr at det vil bli tatt høyde for omløp gjennom hele drektigheten. Dette er et ønske som mange har etterspurt.

Flere tilgjengelige okse­utvalg samtidig

I den gamle versjonen av Geno avlsplan, har det kun vært mulig å ha ett okseutvalg tilgjengelig om gangen. Dette har skapt problemer når nytt okseutvalg er gjort tilgjengelig i noen dunker, samtidig som andre dunker fremdeles har forrige utvalg av okser. I ny versjon skal det i disse periodene være mulig å velge mellom gammelt og nytt okseutvalg.

Sant slektskapet mellom genotypa dyr

Basert på genotypedata, kan det beregnes eksakt hvor nært beslektet dyr er. Det har avslørt at omkring fire prosent av genotypa kyr har fått ­fastsatt feil farskap. Opplysningen om eksakt slektskap mellom dyr, vil nå bli utnyttet for å unngå at okser som er for nært beslektet med kua settes opp på avlsplanen. For kyr som ikke er genotypa, vil det bli som før ved at okser som står oppført med samme far som kua, unngås som aktuelt valg.

Ny versjon tas gradvis i bruk

En enkel versjon av den nye planen vil bli gjort tilgjengelig først. Den vil kun tilby en standard avlsplan, uten mulighet for å legge inn egne valg. Denne vil bli integrert som en testversjon (med egen fane) i den gamle avlsplanløsningen. Det betyr at vi kommer til å ha en periode der både ny og gammel versjon av verktøyet vil være tilgjengelig. Det vil gradvis bli lagt til ny funksjonalitet, og etter hvert vil den gamle versjonen fases ut.

Muligheter som gradvis ­kommer med ny funksjonalitet

• å velge kjønnsseparert sæd på planen

• å sette egne besetningsspesifikke krav til kombinasjoner (se tabell 1)

• å gjøre valg på individnivå

• å inkludere okser fra andre mjølkeraser enn NRF

• å gi brukere tilgang til eget okseutvalg

• å planlegge bruksdyrkrysninger

• å få synliggjort effekt av avlsplanleggingen i besetningen

Avlsplan som verktøy for redusert svinn

Det pågår et arbeid for å redusere svinnet av sæd ute i dunkene. I den sammenheng vil Geno avlsplan bli et nyttig verktøy for å utarbeide prognose for forventet oksebruk. På den måten kan distribusjonen basere seg på forventet forbruk av hver okse, beregnet ut fra oksevalg i avlsplanen. Et annet mål litt lengre fram i tid er at innholdet i dunken skal overstyre okseutvalget i avlsplanleggingen. Det betinger imidlertid at vi har eksakt oversikt over innholdet i alle dunkene. Det vil sette større krav til lagerstyring enn det vi har i dag.