Energimangel er negativt for fruktbarheten

Knapphet på grovfôr kan medføre at dyra kommer i negativ energibalanse i tida etter kalving. Dersom kvaliteten på grovfôret i tillegg er dårlig, forsterkes denne effekten. Negativ energibalanse med stort holdtap har flere uheldige effekter på fruktbarheten – se tabell.

Dyr i sterk negativ energibalanse får ofte første eggløsning etter kalving senere enn vanlig. Mange kyr gjenopptar ikke brunstsyklus så lenge de taper seg i hold. Dette medfører en utsatt start på inseminasjon. Negativ energibalanse tidlig i laktasjonen kan også gi latent negativ effekt på egg som løsner i forbindelse med senere brunster, noe som resulterer i mer omløp. Kyr i negativ energibalanse er i tillegg mer utsatt for eggstokkcyster og børbetennelse. Ulike dyregrupper har ulik risiko. Førstekalvere er fortsatt i vekst, og mange er i tannfelling. Denne dyregruppen kan ha spesielle problemer med å dekke sitt energibehov. Høyt­ytende dyr i alle laktasjoner er spesielt utsatt for holdtap og har vanskelig­heter med å vise brunst og bli drektige til rett tid. Feite dyr ved kalving har størst risiko for energimangel etter ­kalving.

I en norsk undersøkelse ble betydningen holdtap i forhold til fruktbarheten belyst. I denne studien viste det seg at NRF-kyr med stort holdtap (mer enn 1 holdpoeng) hadde 50 prosent mindre tilslag på inseminasjon sammenlignet med dyr som hadde lite holdtap etter kalving (opp til 0,5 holdpoeng).

Løpende holdvurdering og forebygging av stort holdtap er viktig i en slik fôrsituasjon.

Høy kraftfôrandel – lite fiber og sur vom

For å kompensere for reduserte ­grasavlinger kan en velge å øke kraftfôrandelen i fôrrasjonen. Ved en slik fôrrasjon med lite fiber er risikoen stor for vomacidose (sur vom). Et for lågt grovfôropptak innebærer kortere ­tyggetid, og dermed mindre spytt som kan bufre vomma. For optimal vom­fordøyelse er kua avhengig av et stabilt vommiljø med små pH-variasjoner. Ved pH over 6,0 fungerer vomma optimalt. Ved ubalansert fôring med for stor kraftfôrandel og for lite fiber, kan pH falle ned mot 5,5 eller lavere. Da oppstår vomacidose som fører til dårligere fôrutnyttelse, løs avføring, og det kan være skadelig for vomveggen.

Såkalte grovfôrersattere (fiberkraftfôr) med høyt fiberinnhold og innhold av bufferstoffer er langt gunstigere for vommiljøet sammenlignet med vanlig kraftfôr. Kua tåler større mengder av dette kraftfôret (ifølge FK Fôrutvikling helt opp til 20 kg daglig) uten at det trenger å oppstå vomacidose.

Godt vommiljø – bedre fruktbarhet

Vomacidose kan være mer eller mindre alvorlig, men alle grader bidrar til negativ energibalanse. Proteinomsetningen i vomma er også avhengig av et optimalt miljø. Energibalanse og proteinomsetning er to svært viktige faktorer for god fruktbarhet. Omløp, brunstmangel og eggstokkcyster er de vanligste negative utslagene. Studier har også vist at en viktig forutsetning for god fruktbarhet er tilstrekkelig struktur i fôrrasjonen. Videre er det er vist at minimum 35 prosent av tørr­stoffet i totalrasjonen bør utgjøres av grovfôr med god struktur.

Det finnes mange tiltak for å redusere risikoen for vomacidose. Flere tiltak er beskrevet i Buskap nr. 6. Et gammelt og godt råd er å fordele store kraftfôrmengden på flere fôringer. Unngå å gi mer enn tre kg kraftfôr per tildeling, og sørg for at dyra alltid har tilgang på grovfôr når kraftfôret tildeles. Det er viktig å velge riktig kraftfôrblanding når fibermengden er marginal og kraftfôrandelen stor. På markedet finnes kraftfôr som i ulik grad belaster vomma. Bruk av fiberkraftfôr gjør det mulig å øke kraftfôrandelen betydelig uten at det går ut over vommiljøet. Supplering med halm er en annen god løsning for å minske den negative belastningen på vomma.

Proteinunderskudd

Underfôring med protein ses ofte hos kyr som fôres med proteinfattig grovfôr. Surfôr av dårlig kvalitet med lavt proteininnhold og store mengder halm uten at dette justeres med proteinrikt kraftfôr, kan virke negativt på frukt­barheten både hos kviger og kyr. Underskudd av protein i seg sjøl er negativt, og i tillegg kommer effekten av lave ureaverdier. Studier har vist at 15-16 prosent råprotein i den totale fôrrasjonen synes å være gunstigst for utvikling av egg/embryo/foster. Hos kyr vil proteinunderskudd føre til sen igangsetting av syklus etter kalving, brunstmangel og nedsatt fruktbarhet generelt. I forbindelse med proteinunderskudd er det ofte dårlig energidekning på samme tid. Dette vil forsterke de negative effektene på fruktbarheten.

Risiko for avvikende ureaverdier

En del av proteinet i fôret brytes ned og bygges opp igjen i vomma. Ammoniakk og urea er endeprodukter i denne prosessen. Overskudd av ammoniakk, som vommikrobene ikke greier å ta hånd om, fraktes til levra og omdannes til urea. Ureanivået kan måles i blod eller melk og er et signalstoff som har god sammenheng med proteinbalansen i vomma (PBV). Sterkt negativ PBV gir lave ureaverdier, mens svært positiv PBV gir høye ureaverdier. Balansert fôring og et godt vommiljø bidrar til normale ureaverdier, som har betydning for fruktbarheten. Urea bør ligge mellom 3-6 mmol/l. PBV ligger da på mellom -100 til + 300.

Når knapphet på surfôr kompenseres med økte kraftfôrmengder og/eller bruk av mye halm kan dette medfør økt risiko for avvikende ureaverdier.

Både høye og lave urea­verdier er uheldig

Normal tilførsel av protein kan medføre høye ureaverdier dersom det er et energiunderskudd. Vomma har da ikke nok karbohydrater til å bygge opp igjen ammoniakken som er brutt ned. Ved store mengder kraftfôr er det som regel god nok energitilgang. Men en slik fôrsituasjon kan føre til dårlig ­vommiljø, som går utover proteinomsetningen i vomma og dermed gi høye ureaverdier. Dersom det er tilstrekkelig med energi i fôret og normal vomfunksjon, behøver ikke urea på ca. 7 mmol/l virke negativt på fruktbarheten. Ved halmfôring må en tenke på at halm, uansett om den er behandlet eller ­ubehandlet, har sterk negativ PBV. For å unngå for lave ureaverdier, må det kompenseres med riktig bruk av kraftfôr. Høye ureaverdier (> 6-7 mmol/l) kan føre til mer omløp, flere eggstokkcyster og lengre tomperiode. Lave ureaverdier (< 3-4 mmol/l) kan føre til forsinket igangsetting av syklus etter kalving og lengre tomperiode.

Ikke glem kvigene!

Kvigene kan også bli skadelidende i en sesong med for lite grovfôr. Energi­underskudd fører til redusert tilvekst. Kvigene kommer senere i brunst, og det går for lang tid før de er klare for inseminasjon. Det er optimalt å inseminere kvigene når de er 13-16 måneder gamle. Ved inseminasjon bør kvigene ha et brystmål på 165-170 cm. Dette tilsvarer en vekt på ca. 400 kg. En undersøkelse på NRF har vist at fruktbarheten er best når kvigene har et hold på 3-3,75 ved inseminasjon. Halm og surfôr med lite energi er generelt gunstig for kvigene. Men en må overvåke holdet og sørge for at dyra får tilstrekkelig med protein. Underforsyning med protein gir for­sinket kjønnsmodning, og kvigene kan bli ganske gamle før de viser brunst. Noen vil også oppleve mer omløp hos kviger som får for lite protein.

Ekstra tilførsel av mineraler og vitaminer?

Kraftfôr er tilsatt mineraler og vitaminer. Kyr som får mer enn fire kg kraftfôr har normalt ikke behov for ekstra tilskudd. Kviger og sinkyr får lite kraftfôr og trenger tilskudd. Halm er fattig på sporstoffer og mineraler. Ved fôring med halm til kviger og sinkyr er det ­alltid nødvendig med ekstra tilskudd. Mangel kan gi ulike utslag i forhold til fruktbarhet. Utsatt pubertet hos kviger, forsinket igangsetting av brunstsyklus etter kalving, brunstmangel, omløp og eggstokkcyster er eksempler på negative effekter på fruktbarheten. I tillegg kan aborter og dødfødte og svakfødte kalver opptre ved visse mangeltilstander.

Rådgiving kan være ­nødvendig

For mange kan det være vanskelig å planlegge riktig fôring i en krevende fôrsituasjon. Det finnes mange gode råd i diverse artikler i Buskap nr. 6. Fôringsrådgivere vil kunne hjelpe deg med planlegging og styring av fôringa ut fra de fôrressursene du har på din gård. Veterinæren din kan ha verdifulle råd vedrørende fruktbarhet og helse relatert til fôring.