Unngå ekstraarbeid

Fordelen med å bruke elektronisk klauvregistrering er at man selv, eller eventuelt rådgiver, slipper etterarbeidet med å registrere inn fra Helsekort klauv. Om man må registrere selv eller få rådgiveren til å gjøre det, kreves det ekstra arbeid i etterkant av klauv­skjæringen. Det kan også føre til feil­rapportering. Klauvskjærere rapporterer om at bare 25-35 prosent av deres registreringer i Helsekort klauv blir innrapportert til Kukontrollen.

Besetning- og individoversikt

Ved å bruke elektronisk innrapportering får både produsent (på medlem.tine.no eller klauv­­skjærer (i rapporter fra klauvskjærerprogrammet) oversikt over klauvhelsa både på besetningsnivå og på enkeltindivid. Dermed vil det være lettere å følge opp enkeltindivid som har behov for ekstra ­oppfølging, både for produsent og klauvskjærer. Klauvskjæreren kan ved et besøk se om det er enkeltdyr som trenger oppfølging siden sist klauvskjæring.

For å danne seg et bilde av hvordan klauvhelsa har utviklet seg i en besetning, kan man se på historikken fra tidligere besøk. Det å få en oversikt over statusen på klauvhelsa og om den endrer seg over tid, kan være med å forebygge problemer som kan oppstå. Oppdages en negativ trend kan det være enkle forebyggende tiltak som kan settes inn før klauvhelsa utvikler seg i feil retning. Forebyggende arbeid er viktig for å unngå at dyr blir halte. Det er tidligere vist at klauv­lidelser har sammenheng med blant annet redusert melkeproduksjon og dårligere fruktbarhet.

Økt frekvens av enkelte klauvlidelser

Figur 1 viser frekvensen av de ulike klauvlidelsene av totalt innrapporterte registreringer siden starten i 2004. De siste årene har det vært en økning i frekvensen av enkelte klauvlidelser. For eksempel for hornforråtnelse og såleblødning har frekvensen økt med to prosentpoeng fra 2014 til 2018. De fleste klauvlidelsene vi har i Norge er ikke smittsomme, men de kan likevel oppstå på flere dyr i en besetning.

Krev dokumentasjon på klauvhelsa ved innkjøp av dyr

Smittsomme klauvlidelser er lett å få inn i besetningen, og viktig å holde god kontroll på. Det er vanskelig å bli kvitt en smittsom klauvsykdom hvis man først har fått den inn. Derfor er det ­viktig ved salg og kjøp av dyr at man har god kontroll på klauvhelsa i sin egen besetning og i den besetningen man kjøper dyr fra. Rutinemessige klauvskjæringer med innrapportering til Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen gir mulighet for dokumentasjon på klauvhelsa i selgerbesetning. Dyret som ­selges bør også kontrolleres i klauvboks før salg. Dersom ikke informasjonen om klauvhelse er fullstendig i liv­dyrattesten, bør varsellampene blinke.

Langsiktig forbedring av klauvhelse

I et langsiktig perspektiv vil klauvhelsa bli forbedret gjennom avlsarbeidet. Klauv­lidelsene som registreres via ­elektronisk innrapportering og Helsekort klauv er informasjon som inkluderes når avls­verdier for klauvlidelsene blir beregnet. Jo bedre og flere registreringer som er tilgjengelig i Ku­­kontrollen, jo sikrere vil avlsverdiene bli. Vi ser at elektronisk innrapportering er med på å øke antall registreringer. Hvis man i tillegg har genotypet hunn­dyrene, vil disse få sikrere avlsverdier for klauvlidelsene, sammenlignet med dyr som ikke er genotypet.

Økt bruk av elektronisk innrapportering

Siden innføringen av elektronisk ­innrapportering har antall terminaler i bruk økt og i dag er det ca. 40 klauv­skjærere som har og bruker terminal. Før 1.1.2017 var det kun sertifiserte klauvskjærere som kunne rapportere elektronisk, mens nå har alle klauvskjærere som er medlemmer av norsk klauvskjærerlag (NoKL) anledning til å kjøpe terminal og registrere klauvhelse elektronisk. Lista over sertifiserte klauvskjærere ligger på www.animalia.no.

Andelen av registreringer gjort via ­elektronisk innrapportering sammen­lignet med innrapporteringer fra ­helsekort klauv har økt. Totalt er nå 66 ­prosent av alle klauvhelseregistreringer gjort via elektronisk innrapportering. Direkte elektronisk innrapportering er et godt tiltak for å øke antall klauv­helseregistreringer i Kukontrollen.