Årsaker til deformerte horn

Kan det være avl mot kollethet som gir flere dyr med nyvler, eller er det nye avhorningsmetoder som gir ufullstendig avhorning og dermed flere med deformerte horn? Utviklinga i landbruket går mot stadig større enheter og flere dyr. Kravene til godt management vil dermed øke. Mange store besetninger har fast tidspunkt for avhorning en gang pr. måned. Da samles det opp slik at alle kalver som er født siden forrige avhorning blir avhornet. En i og for seg fornuftig praksis. Fører denne praksisen til at flere dyr nå, enn tidligere, blir tatt for kollet i ung alder og utvikler nyvler på et senere tidspunkt? Kan slike nyvler bli oppfattet som en mislykket avhorning?

I Kukontrollen er det ingen plass hvor man kan registrere dyr med nyvler eller deformerte horn. Det er derfor vanskelig å vite noe om forekomsten og om denne er økende eller ikke. Ser vi på registrerte avhorninger, kode 780 i helsekortsystemet, viser grafen at antall avhorna kalver pr. 1 000 fødte, har økt de siste 10 årene (figur 1). Dette til tross for at Geno har hatt et fokus på kollethet.

Avl for kollethet

NRF-rasen har tre varianter av hornethet. Homozygot kollete dyr mangler hornanlegg (KK). Ofte har disse en rundere skalleform enn hornete dyr og vil ikke utvikle antydning til ekte horn eller noen form for nyvler samme hvor gamle de blir. Homozygot hornete dyr (HH) har ekte horn som sitter fast til skallen. Anleggene er ofte til stede allerede ved fødsel og hornene vokser ut til en lyreform hos kyr, dersom de ikke blir avhornet. Er avhorningen ­mislykket kan man tenke seg at det er denne gruppen som ender opp med deformerte horn. Heterozygote dyr (HK) bærer anlegg både for hornethet og kollethet. Disse vil fremstå som ­kollet, da kollethet er en dominant egenskap. Det er teorier om at dyr som er heterozygot, altså har anlegg for både hornethet og kollethet, har større sjanse for å utvikle nyvler enn andre dyr. Nyvler er en form for horndannelse der hornvevet ikke er fast til skallen. De sitter løst og kan ha varierende størrelse og form. De største nyvlene kan være vanskelig å skille fra ekte horn da de kan bli tilnærmet like store og ha tilnærmet samme fasong. Nyvler utvikler seg gjerne senere enn ekte horn, og dyr med nyvler kan være vanskelig å skille fra kollete dyr i ung alder.

Kartlegger genetikken

Genetikken bak nyvler er ukjent. Geno er i gang med å kartlegge om det er egne gener som styrer nyvlethet eller om denne egenskapen virkelig henger sammen med heterozygote dyr. Dersom det er egne gener som styrer nyvler, og uttrykket av disse genene blir skjult av hornethet, kan økt fokus på kollethet gjøre at disse genene kommer oftere til uttrykk nå, enn tidligere. Har dyret genetikk for både horn og nyvler, vil sannsynligheten for at slike dyr blir konstatert hornet i ung alder og avhornet være stor. Dermed vil heller ikke nyvlene komme til uttrykk og lage problemer. Er dyret kollet men har genetikk for nyvler, kan det tenkes at slike kalver blir konstatert kollet i ung alder og dermed ikke avhornet. Da vil nyvlene kunne komme til uttrykk og skape problemer. Slik kan avl mot kollethet gi flere dyr med nyvler. Hittil er dette bare teorier. Det skal bli spennende å se resultatet av kartleggingen som Geno er i gang med.

Ser man på genetikken for hornethet, har denne holdt seg forholdsvis konstant de siste årene (figur 3). Dette tyder på at selv om Geno har hatt økt fokus på kollethet så er populasjonen forholdsvis uendret, noe som tyder på at avl mot kollethet neppe er årsaken til en eventuell økt forekomst av nyvler.

Avhorning og avhornings­metoder

I starten av min karriere som praktiserende dyrlege på 90-tallet var avhorning med loddebolt forholdsvis enerådende som metode. Beroligende og lokalbedøvelse ble gitt, bolten plassert over hornanleggene og hele hornanlegget ble svidd bort. Metoden etterlot seg to sårkrater i skallen på kalven. Det var fare for blødninger i ettertid, og det virket som om sårene var forholdsvis smertefulle de første dagene etter avhorning. Hos kalver som ble avhornet før seks ukers alder, som er den forskriftsfestede grensen for avhorning uten søknad om dispensasjon, var metoden effektiv. Eldre kalver som ble avhornet etter søknad om dispensasjon, der hornanleggene var for store i forhold til avhorningsjernet, kunne utvikle deformerte horn. Slike horn ble ofte oppkalt etter dyrlegen som hadde avhornet dyret. I mitt tilfelle såkalte «Dragsethorn. Riktig utført, på kalver med rett alder, var metoden effektiv og ga liten fare for utvikling av deformerte horn.

Avhorning med varmluft

Avhorning med varmluftspistol kom først på 2000-tallet. Samme anestesi som ved avhorning med loddebolt ble gitt. Først ble hornanleggene varmet i ca. 15 sek, hornkapselen fjernet og hornanlegget varmet i 30–45 sek alt etter størrelsen på hornanlegget. Metoden etterlot seg to tørre skorper i hodet på kalven, og faren for blødning og infeksjon virket, etter min erfaring, mindre. Tilbakemeldinger fra produsenter kunne tyde på at metoden ga mindre smerter i ettertid. Samtidig ble det også mere og mere vanlig å gi langtidsvirkende smertestillende i form av NSAID etter avhorningen. I starten fikk jeg av og til tilbakemeldinger på at den nye metoden ikke virket – kalven fikk deformerte horn. Ved nærmere undersøkelse av helsekort viste det seg at de fleste av disse kalvene ikke var avhornet i det hele tatt. De ble tatt som kollet på avhorningstidspunktet og fikk siden naturlige nyvler. Også denne metoden har sine muligheter for feilskjær. For kort tid til ettervarming, dersom en bommer på hornanleggene og avhorning av eldre kalver, med store hornanlegg kan i teorien gi ufullstendig avhorning og fremvekst av deformerte horn. Etter min mening er metoden robust og gir godt resultat i de aller fleste tilfeller, forutsatt riktig fremgangsmåte.

Avhorningspasta er forbudt å bruke

I senere tid har det vært annonsert for såkalt avhorningspasta. Pastaen skal påføres på hornanleggene uten noen nærmere bedøvelse. Hornanleggene skal så etses bort over tid. Mattilsynet sier at bruk av avhorningspasta er brudd på Forskrift om hold av storfe § 8, der det slås fast at avhorning skal utføres av veterinær under bedøving. Slik bruk er dermed forbudt, og produsenter som bruker det kan risikere å få et overtredelsesgebyr på minimum kr 22 600,-.

Både gammel og ny metode for lovlig avhorning gir godt resultat dersom avhorningen er riktig utført og, kanskje viktigst, at kalvene ikke er for gamle. Jeg kan vanskelig tenke meg at det slurves mere med avhorning nå, enn tidligere. Snarere tvert imot. Mitt inntrykk er at grensen på seks ukers alder både respekteres av produsenter og veterinærer og håndheves strengere av forvaltningen. Et skifte i metodikk fra loddebolt til varmluftspistol kan vanskelig forklare en eventuell økning i forekomst av deformerte horn.

Er det flere dyr med deformerte horn nå, enn tidligere?

Dette spørsmålet er vanskelig å svare på. Som tidligere nevnt er det ingen plass i helsekortsystemet hvor dyr med nyvler kan registreres. Dersom forekomsten er økende, og mange av disse dyrene blir avhornet i voksen alder grunnet skader, skulle man tro at helsekortkoden; 280–Avhorning etter skade, skulle være stigende. Figur 2 viser at så ikke er tilfelle. De siste 10 årene har antall rapporter med kode 280 i helsekortene holdt seg tilnærmet konstant.

Det er lite sannsynlig at et skifte i metodikk for avhorning kan forklare en mulig økning i forekomsten av dyr med deformerte horn. Forutsett korrekt utførelse vil kalver som blir avhornet ha like liten sjanse til å utvikle deformerte horn nå, som tidligere, uansett metode for avhorning.

En annen forklaring til at det eventuelt er flere dyr med deformerte horn, kan være at flere kalver blir avhornet i ung alder. Flere dyr med nyvler kan bli tatt for kollete på avhornings tidspunktet. Blir ikke de kollete kalvene sjekket igjen når de nærmer seg seks ukers alder, kan disse gå under radaren og utvikle nyvler. Dersom nyvler oppdages etter seks ukers alder krever det en søknad om dispensasjon fra § 8 i Forskrift om hold av storfe om disse skal kunne avhornes på lovlig vis. En slik søknadsprosess vil trolig heve terskelen for at disse kalvene blir avhornet.