Antibiotikaforbruket ytterligere ned
Årets rapport om utviklingen i forbruk av antibiotika og resistens var den 18. i rekken, og viser positiv utvikling for husdyrnæringene.
rlr@geno.no
.jpg)
Overvåkingen av forbruk av antibiotika og antibiotikaresistens hos folk, fisk og dyr i Norge summeres opp i årlige NORM-rapporter. 2017-rapporten for fisk og dyr (NORM-VET) viser at vi har en gunstig resistenssituasjon i Norge og at forbruket av antibiotika til husdyr blir stadig mindre.
Den norske regjeringen har et mål om 30 prosent reduksjon i forbruket av antibiotika til mennesker i 2020 sammenlignet med 2015. For matproduserende landdyr er målsettingen 10 prosent reduksjon i 2020 sammenlignet med 2013.
Figur 1. Totalt salg i kilogram aktivt stoff, til matproduserende landdyr inkludert hest, av antibakterielle veterinærpreparater til terapeutisk bruk fra 1993 til 2017.
Nedgang på 265 kg
I 2017 var salget av antibakterielle preparater til landdyr (inkludert kjæledyr) på 5 587 kg aktivt stoff, som er en nedgang på 265 kg fra 2016. Til matproduserende husdyr var forbruket 5 228 kg som er en nedgang på 224 kg fra året før. Til husdyr brukes det i all hovedsak penicilliner, og nesten utelukkende smalspektret benzyllpenicillin. Bare 5 prosent av det som ble brukt til husdyr er preparater beregnet til flokkbehandling. Fra 2013 har det vært en nedgang i aktivt stoff antibakterielle midler brukt til matproduserende dyr på 10 prosent (korrigert for reduksjon i dyretall er nedgangen på 9 prosent).
Fortsatt lite resistens
Forekomsten av antibiotikaresistens hos dyr og mat i Norge er lav. For eksempel er majoriteten av E. coli-isolater fra storfe, hest og svin fullt følsomme for alle de antibiotika det ble testet for. Det ble påvist noen få isolater med E. coli som var resistent mot tredje generasjon cefalosporiner i prøver fra storfe, svin og hest, men slik resistens ble ikke påvist i kjøttprøvene. Det er meget høyt prioritert å beholde tredje generasjons cefalosporiner som et effektivt antibiotikum til behandling av mennesker.