Alle storfeprodusenter skal bruke Tines Beredskapstelefon
Tines Beredskapstelefon er et redskap for å hindre smittespredning skal nå også brukes av ammekuprodusenter.
Prosjektleder for Kontrollprogrammet for BRSV/BCoV
harald.holm@animalia.no
Nå skal også mistanke om BRSV og coronavirus i ammekubesetninger meldes til Tines Beredskapstelefon.
Foto: ScandStockphoto
Tines Beredskapstelefon skal brukes for alle smittsomme sykdommer hos storfe som ikke krever direkte varsling til Mattilsynet (A- og B-sykdommer), men mye av aktiviteten retter seg mot spredning av BRSV (smittsom hoste) og BCoV (smittsom diaré). Den har tidligere vært åpen for Tines produsenter, men blir nå også åpnet for ammekuprodusenter. Mistanke om smittsom hoste eller smittsom diaré som blir meldt inn blir meldt ut til andre storfeprodusenter og tjenesteytere til storfeholdet.
Med bidrag fra Animalia skal nå Tines Beredskapstelefon være et redskap også for ammekuprodusenter. Det vil si at også ammekuprodusenter skal melde inn mistanke om smittsom sykdom sammen med sin veterinær.
Dialog veterinær og besetningseier før melding
Beredskapstelefonen vil gjerne at veterinæren melder inn mistanke om smittsom sykdom etter dialog med besetningseier. Besetningseier blir alltid ringt opp igjen fra Beredskapstelefonen før melding går ut.
I praksis skjer følgende:
Mistanke om sykdom meldes inn.
Produsenten det gjelder ringes opp for å få et mer fullstendig bilde av sykdomsmistanken og gjennomgå aktuelle tiltak for smittevern.
Melding om mistanke går ut til ammekuprodusenter i samme fylke. Det blir meldt til medlemmene i ett eller flere produsentlag (melk) avhengig av hvor utbruddet er. I tillegg varsles veterinærer, inseminører, servicepersonell og slakterier i området. 2 – 4 uker senere blir produsenten ringt opp på nytt for å sjekke status.
14 dager etter at sykdommen er over går det ut melding om at det ikke lenger skal være spesielle tiltak rundt besetningen. Livdyrsalg fra besetningen stoppes fram til fire uker etter at sykdommen er over.
Spesielle tiltak
Spesielle tiltak er innføring av forsterka smittebeskyttelse og at eventuelle besøk i besetningen som er nødvendige, legges sist på for eksempel ei insemineringsrute. I tillegg stoppes livdyrtrafikk fra besetningen. Beredskapstelefonen viser seg å gi svært god effekt for å redusere smittespredning. Det er derfor viktig at alle melder fra om mistanke med en gang det oppdages tegn på sykdom.