Påvirker kalvingsegenskaper

Målet med min masteroppgave var å undersøke om AH1 har negativ effekt på kalvingsegenskaper og tidlig utrangering hos NRF. 380 NRF seminokser i Geno er testet, og deretter er testresultatene brukt til å predikere AH1-status på alle genotypede dyr for å få en oversikt over hvilke okser som er bærere av AH1 og ikke. Et datasett med informasjon om kalvingsegenskaper ble hentet fra Kukontrollen og inneholdt 2 711 356 observasjoner fra august 1978 og frem til september 2017. Med data fra Kukontrollen ble det mulig å undersøke sammenhenger mellom kalvingsegenskaper som dødfødsel, kalvingsvansker, kalvestørrelse og drektighetslengde for avkom etter okser som er bærere og okser som ikke er bærere. Av 2 711 356 kalver fra Kukontrollen viser Tabell 1 frekvensen av fedre og morfedre som er bærere, ikke bærere og ikke testet for AH1 i NRF-populasjonen. AH1-status for mor er imidlertid ukjent, derfor ble observasjonene gruppert og sammenlignet basert på AH1-status for far og morfar til kalv.

Mer dødfødsler og kalvingsvansker med far og morfar som bærere

Kalver med far og morfar med AH1 bærerstatus hadde i gjennomsnitt to prosent poeng høyere frekvens av dødfødsler og litt over én prosent poeng høyere frekvens av kalvingsvansker enn kalver med far og morfar som ikke var bærer av AH1. Dette er vist i Figur 1 og 2. En mulig årsak til økt grad av kalvingsvansker for avkom etter AH1-bærere kan være at AH1 forbindes med PIRM- syndromet som gir avkommet arvelige lidelser som kan forårsake en unormal fødselsprosess. En logistikkmodell ble kjørt for å teste om AH1-status har effekt på dødfødsel. Modellen viste at det statistisk sett er ca. 25 prosent større sannsynlighet for dødfødsler i den ene gruppen (bærer) sammen­lignet med den andre (ikke-bærer/ikke-testet). Modellen avslørte også at oddsen for dødfødsel er nesten ­dobbelt så høy for okser sammenlignet med kviger.

AH1-bærerstatus og tidlig utrangering

Et datasett med 5 936 225 observasjoner om innmeldings- og utmeldingsdato og årsak hentet fra dagens Kukontroll ble satt sammen med et datasett som inneholdt informasjon om AH1-status på NRF seminokser. Basert på denne informasjonen ble det mulig å finne frekvensen av utrangerte avkom før og etter fylte ett år. Kukontrollen avslører ingenting som tyder på at det er noen sammenheng mellom tidlig utrangering og AH1 bærerstatus slik det er i dag.

Utfordring i avlsarbeidet

Det er viktig å legge sterk vekt på fruktbarheten, slik det gjøres i NRF-­avlen, for å ekskludere avlsdyr som er bærere av genetiske defekter. Genetiske defekter gir utfordringer i avls­arbeidet. Det er ønskelig å fjerne ­uheldige genvarianter, og den enkleste måten å gjøre dette på er å utelukke alle bærere i avlsarbeidet. Det vil likevel ikke være optimalt å fjerne bærere som ellers har en god avlsverdi, når hovedmålet er avlsframgang på mange egenskaper. Det vil stadig oppdages nye genvarianter med negativ effekt på viktige egenskaper. Det vil være svært ugunstig å sette en nulltolleranse på alle bærere av en eller flere mutasjoner med negativ effekt da du vil sitte igjen med svært få dyr til å bruke i avlen.

Gradvis redusere frekvensen

Ved å vise forsiktighet, og gradvis redusere frekvensen av genet kan gode avlsokser utnyttes til genet forsvinner fra populasjonen. Genotypede hundyr vil i løpet av høsten 2018 få informasjon om AH1-bærerstatus, og det vil dermed bli mulig å unngå ­inseminasjon der både mor og far er bærer. Gode avlsokser som er bærere av AH1 kan på en annen side brukes på kuer som er påvist ikke-bærer. Dette vil minske frekvensen av død­fødsel og kalvingsvansker og samtidig sikre bruken av avlsdyr med andre ønskelige egenskaper. AH1 vil selekteres vekk på sikt, men det er viktig at produsentene er klar over genets eksistens for å redusere utfordringene med mutasjonen samt redusere ned­arvingen av genet i nye individer.

Videre forskning

For at AH1 og tidlig utrangering skal kunne undersøkes nærmere trengs mer presise registreringer. Det jobbes i dag med å diagnostisere innrapporterte misdannelser fra 1999 og frem til i dag slik at det videre blir mulig å se om innrapporterte misdannelser de siste ti årene kan være forbundet med AH1.

Flere av oksene som har fått påvist AH1-bærerstatus har vært populære og blitt hyppige benyttet i NRF-populasjonen. Det kan derfor være mulig at AH1 har en positiv effekt på viktige egenskaper i avlsmålet. Ved å sette andre egenskaper i fokus ved videre forskning vil det kunne avdekkes om AH1-mutasjonen kan ha positiv effekt på disse.