Innrapportering av misdannelser
Mange storfebønder er opptatt av å melde fra om når de opplever misdannelser på kalver som blir født i besetningen. For Geno er det også viktig å få vite om slike hendelser for å finne ut om det er arvelig betinget.
Avlskonsulent i Geno
anne.guro.larsgard@geno.no
2.png)
Innrapportering av misdannelser er viktig for å kunne vurdere i hvilken grad årsaken er arv. Bildet viser en tohodet kalv.
Foto: Harald Leikarnes
De fleste misdannelsene skjer tilfeldig og kan ikke knyttes til nedarving. Uansett er det svært viktig å få oversikt over og overvåke dette kontinuerlig.
Misdannelser registreres i Kukontrollen
Registrering av misdannelser skjer i forbindelse med rapportering av kalving til Kukontrollen. Hvis det velges «Ja» i feltet for misdannelser, kommer det opp et skjema som kan fylles ut med mer detaljer.
Det blir rapportert om 600–900 slike misdannelser av totalt 260 000 til 270 000 kalvinger i Kukontrollen hvert år.
Fram til i juni i år har det for hver slik innrapportering blitt sendt en epost til Geno med disse opplysningene som er registrert inn i skjemaet. Veterinærer i Geno går så manuelt gjennom alle disse epostene, klassifiserer de på type misdannelse og vurderer frekvenser innen far og morfar. Selv om antallet er begrenset, er dette er relativt omfattende jobb.
Forbedring av innrapporteringsmåten
I juni ble det gjort en endring i innrapporteringen, slik at opplysningene som registreres i forbindelse med innrapportering av misdannelser, lagres digitalt i Kukontrollsystemet. Dette gjør det betydelig enklere å få oversikt over frekvenser per okse. Geno kan regelmessig og når som helst hente ut rapporter over innrapporterte misdannelser.
I tillegg vil det nå være mulig å rapportere misdannelser i ettertid. Dette er aktuelt dersom misdannelsen ikke ble oppdaget på det tidspunktet som kalvinga først ble innrapportert. Det gjøres ved å gå inn på «retting» av den opprinnelige kalvinga og huke av for «Ja» for misdannelser. Dersom en allerede registrert misdannelse skal endres eller utdypes, må den aktuelle kalvinga slettes og rapporteres på nytt.
Innrapportering viktig for å få bekreftet genetiske defekter
Genotyping har gjort det mulig å teste dyr for kjente defekter. Både fruktbarhetsdelesjonen (Buskap nummer 2 i 2018) og AH1 (side 10) er eksempel på slike. Disse ble oppdaget i andre populasjoner og rapportert i vitenskapelige artikler. På den måten kunne vi teste om defektene fantes i NRF-populasjonen og teste om potensielle avlsdyr er bærere av genet.
For å få bekreftet at AH1-defekten gir økt grad av svakfødte og tilbakestående kalver, er vi avhengig av at dette rapporteres som en misdannelse til Kukontrollen når det oppdages. Vi kan se at det er noe høyere frekvens av innrapporterte misdannelser på avkom etter noen av oksene som vi vet er bærere (for eksempel 22007 og 23007). Frekvensen er likevel så lav, at det antas å være stor grad av underrapportering av defekter. Det oppfordres derfor til å være konsekvent med å rapportere slike hendelser når det opptrer i besetningen.