Korleis har tilskottet påvirka vekter og slaktekvalitet?

Utviklinga for NRF skil seg lite frå ­kjøttferasene bortsett frå at kjøttfegruppene ikkje har hatt auke i ­slaktevekter i 2017.

I Figur 1 viser vi kor stor andel av alle Ung okse-slakt (for alle raser samla) som har oppnådd klasse O og klasse O+ og betre i åra 2011-2017. Kvalitetstilskottet vart innført i 2014.

Figur 1 viser ein auke i andel slakt som er gode nok for å oppnå kvalitetstilskott, og ein stadig større del av desse har oppnådd det høgaste tilskottet, det vil seia klasse O+ og betre. Summen av desse klassene var 82,8 prosent i 2011, og høgste nivå hittil var i 2016 med 88,3 prosent. Dette skuld­ast både ei positiv utvikling generelt, og at ein større del av slakta kjem frå kjøttfe etter kvart som antal mjølkekyr i Norge blir redusert.

Figur 2 viser tydleg at Ung okse av kjøttfe-rasene oppnår vesentleg betre klassifisering enn NRF-oksane. Med nåverande satsar på 2,50 kr/kilo i klasse O og 7,50 kr/kilo i klasse O+ og betre betyr det at NRF-oksane i ­middel oppnår 3,95 kr/kilo medan Limousin-oksane oppnår 7,44 kr/kilo i kvalitetstilskott i middel.

Store skilnader i slaktekvalitet mellom NRF-buskapane

Slaktedataene i Kukontrollen avslører at det også er store skilnader i slaktekvalitet for Ung okse mellom NRF-­buskapane. Anne Guro Larsgard i Geno tok ut slakteresultata i alle ­buskapar med minst 20 slakt av ung okse i Kukontrollen i 2017. Samtidig «forlangte» vi minst 40 NRF-hodyr i buskapane for å unngå buskapar med stor andel kjøttfe/krysningar. Resultata er vist i Figur 3 på neste side.

Figur 3 viser at rundt 42 prosent av dei 1 079 buskapane som oppfylte vilkåra i utplukket har oppnådd klassifisering som i gjennomsnitt for slakt av ung okse er i klasse O+ eller betre, medan rundt 57 prosent av alle har tyngda av slakta i klasse O. I tabell 2 er det vist eksempel på slakteresultat i to buskapar.

Buskap nummer 1 har slaktevekt under norsk middel, tilvekst likt med lands­middel og samtidig såpass som 43 prosent i klasse O+ og betre og berre så vidt over 2+ i feittgruppe. I ­fylgje Mjølkonomi går det med 4,6 kg kraftfôr per kg produsert oksekjøtt i denne buskapen, og kraftfôret blir ­tildelt mange gonger i døgnet gjennom kraftfôrautomatar på bingar med ­trakkutgjødsling. Grovfôrgrunnlaget er rikeleg.

Buskap nummer 2 har derimot høge slaktevekter og høg tilvekst, men greidde berre 37 prosent klasse O+ og betre og oksane er midt mellom 2+ og 3- i middel feittgruppe. Her tilseier Mjølk­onomiresultata at det har gått med 5,8 kg kraftfôr per kg produsert oksekjøtt, og buskapen sparer ein del grovfôrkjøp på denne måten. Kraftfôret blir tildelt på fôrbrettet to gonger i døgnet og oksane går i vanlege spaltebingar.

Det ser ut til at Buskap nummer 1 har drivi litt betre avl med tanke på kjøttproduksjonseigenskapar enn Buskap nummer 2 har gjort. Jfr. tabell 3.

Avl for kjøtt er viktig

Kjøttfylde er i stor grad genetisk bestemt. Blant eliteoksane i utvalget for mai – oktober 2018 varierer kjøtt­indeksen frå 86 til 122 poeng. Valg av oksar må sjølvsagt gjerast ut frå mange eigenskapar, men det er ingen tvil om at vi kan påvirke genetisk ­status for kjøtt i buskapen når vi set opp avslplanen.

Bruksdyrkryssing

Mange gjennomfører GS-analyser på kviger og kyr i buskapen. Dersom ein i tillegg er flink til å få kalv i dei er det ikkje behov for påsett av alle fødte ­kvigekalvar til eigen rekruttering. Det vil vera lønsamt å inseminere dei avlsmessig dårlegaste hodyra med kjøttfesæd, for dermed å få nokre kalvar som vil produsere kjøtt enda meir effektivt enn reine NRF-kalvar gjer. Krysnings-ku­kalvane skal også fôrast fram til slakt. Desse gjev gode slakt og kan utløyse beitetilskott i to sesongar. Viss dei oppnår både generelt beitetilskott og utmarksbeite-tilskott utgjer det 1 048 kr/sesong etter siste jordbruksavtale.

God start i livet

Vellykka kalveperiode er grunnlaget for å kunne oppnå høg middeltilvekst i buskapen, og vi reknar med at godt kalvestell i stor grad «forklarer» om buskapen havnar i O-søyla eller i O+-søyla i figur 3. Forsking har vist at god kalvetilvekst aktiverer fleire av dyret sine tilvekstgener som gjev auka tilvekstpotensial (sjå artikkel av Haga Kaldahl i Samvirke i mai 2018). Stikkord her er blant anna tidleg og rikeleg tildeling av råmjølk, 7-8 liter mjølk per dag inntil kalven et ca. 1 kg kraftfôr dagleg, nok plass, godt miljø, forebyggjande helsearbeid og god hygiene. Her viser vi til brosjyra «Godt ­kalveoppdrett» som inneheld nyttig fagstoff for å lykkast med å gje ­kalvane ein best mogleg start. Sjå: medlem.tine.noFagOppdrett Kalvebrosjyre.

Produksjonsmål tilpassa ­ressursgrunnlaget på garden

Vekt og alder ved slakting av storfe må tilpassast tilgang på kalv og grovfôr, plass i fjøset og prisløypa gjennom året. Men dyra må vera slaktemodne, det vil seia at ein utnyttar vekstpotensialet med så mykje feitt som marknaden etterspør. Knapp fjøsplass og grovfôrmangel tilseier å satse på høg fôrstyrke (høg kraftfôrandel) for å få slaktemodne oksar ved 14-16 månaders alder og slaktevekter opp mot 300 kg. I ein situasjon med rikeleg bingeplass og mykje og energirikt grovfôr kan NRF-oksar fôrast til 340 kg slaktevekt utan å bli feitare enn 2+/3-.

Ei grei målsetjing i NRF-buskapar kan vera at 45 prosent av oksane skal oppnå klasse O+ eller betre, og at dei skal ligge på 2+ og 3- i feittgruppe. Dersom resten av oksane går i klasse O, vil dette gje 4,75 kr/kilo i middel kvalitetstilskott. Figur 3 viser at det er samanheng mellom god klasse, høg slaktevekt og høg tilvekst, men det gjev også høgare feittgruppe.