Vangen gård i Orkdal

Jeg er heltidsbonde på Vangen gård, som ligger i bygda Hoston, i Orkdal kommune i Trøndelag. Jeg driver i lag med mannen min Rune, som jobber utenom gården, og veldig mye her. Sammen har vi barna Jørgen (18 år), Kine (14 år) og Simen (12 år). Vi driver gården jeg er vokst opp på, stikk i strid med alle tanker og planer vi engang hadde. Dødsfall i familien i 2002, gjorde at plassen som driver og bonde for gården, sto tom.

Vi valgte å ta over gården, med ei innstilling om at et ja ga oss et fortsatt valg. Fra januar 2003 har vi, førskolelæreren og elektrikeren, vært eiere og drivere her. Veien har blitt til mens vi har gått. Noen ganger i rasende fart, andre ganger i sneglefart, og innimellom har bakkene føltes vel bratte og lange.

Båsfjøs og kvote på 140 tonn

Da vi tok over hadde vi en kvote på 140 tonn, og et båsfjøs fra 70-tallet. Vi gav oss sjøl fem år til å finne ut hva vi ville, skulle vi legge ned eller selge, utvide drifta og bygge nytt, eller fortsette i det driftsapparatet vi hadde? Vi brukte 10 år, de første to var vi så oppslukte i arbeidet og det nye livet, at blikket ikke ble hevet i særlig grad. Og så kom det et par unger til, og verden var i endring hele veien. Vi tok hele tida små steg fram, i og med at vi kjøpte mer kvote, både statlig og privat, sånn i tilfelle. På veien har vi vært innom ei passiv samdrift, vi forkasta planer om å bygge om plansiloer til okser, og vi fikk mulighet til å leie jord av en nabo i nærheten. Etter mange tanker og ideer, gode råd og diskusjoner, begynte en plan å ta form. Etter å ha sett robotfjøs for 40 kyr, ikke 60-70, øyna vi en mulighet, kanskje kunne vi bygge?

Nytt kufjøs

Sommeren 2013 ble ønsket om nytt kufjøs, en realitet! Folk og dyr var utrolig spente da vi tok det i bruk i oktober. En drøm ble virkelig, og vi fikk en ny hverdag. Bonden satt på kontorstolen, fulgte med i fjøset, og lurte på om dette var jobb? Jeg lærte å slippe kontrollen litt, fra å ha kontroll på jur med hendene, til at jeg og roboten samarbeider. Vi er blitt et bra team! Det tok tid å venne seg til det, men i ettertid er vi utrolig fornøyde med at vi våget å satse. Vi har et framtidsretta driftsapparat, som gjør hverdagen både enklere, bedre og artigere.

Fjøset har 38 liggebåser, 10 sinkubåser og to syke/føde-binger med 4 båser. Vi har Lely A4 melkerobot, kraftfôrstasjon og skraperobot, mens utfôring fortsatt gjøres på en enkel og rimelig måte, med en Orkel F3. Alt grovfôret legges i rundball, etter å ha gått over fra å legge silo i plansiloer, for snart 10 år siden. Dette er vi er godt fornøyde med, også bonden som er skeptisk til endring. Det er stabil fôrkvalitet og lite svinn.

Kjøper ikke mer kvote med dagens priser

I dag har vi en sjøleid kvote på 355 tonn. I år leier vi 50 tonn, til en levelig pris. Vi har ikke landa helt på hvor vi skal være med tanke på kvote. Men vi er sikre på at vi ikke kjøper mer med prisene vi har i dag. Det er spennende å se hva som fungerer best i fjøset vårt, med tanke på eteplasser, liggeplasser og rett og slett trivsel. Ser en klar tendens til at ytelsen går ned når vi kommer over 40 kyr.

Ungdyra i gamlefjøset

Det gamle fjøset brukes til ungdyra. De første par åra etter bygging sto kviger på bås, og vi hadde laga noen provisoriske binger. Korte dyr på lange båser, uten kurein, det ble skikkelig utrivelig, og mye jobb. Men vi måtte komme i gang i nyfjøset med tanke på produksjon og økonomi, og i hodene våre. Etter et par tre år var vi klare for neste steg og mer bygging. Sensommeren 2016 ble det ombygging, der vi fikk ut gjødselrister, la inn spalt, og båser ble bytta ut med binger og liggeplatter. Samtidig skifta vi ut det meste av vannrør, og fikk inn nye drikkekar. Dette prosjektet var mindre lønnsomt i driftsplanen enn kufjøset, og vanskeligere å måle resultat av. Men vi er trygge på at vi får det igjen i tilvekst på kalver og kviger. Så langt har vi streva litt med brunst. Det har blitt for mange omløp og noen altfor gamle førstekalvere. Da får en huske at ting tar tid, og vi har akkurat investert i aktivitetsmåling i dette fjøset og. Hadde egentlig tenkt at dette skulle være overflødig, men etter å ha hørt gode erfaringer fra andre, og kjent på frustrasjon over å ikke få det til, mener vi at vi skal tjene inn dette forholdsvis raskt.

Være sin egen sjef

Det mest stimulerende (og frustrerende) med å være bonde, er å være sin egen sjef, og å ha ansvaret for hele ballet. Den følelsen når ting går riktig vei, og en vet at det er et resultat av riktige valg og godt arbeid! Og den følelsen når ting går på skeiva, og ballen triller feil vei – og en kjenner på at dersom noen kunne gjort noe for å hindre det, så var det en sjøl. Jeg tenker at en får være måteholden, både i forhold til å tenke for høye tanker om seg sjøl, og ikke minst det å legge på seg ting og ta tungt på ting. I en såpass ensom jobb, der det er få av dem vi går i lag med om dagen, som er i stand til å gi et klapp på skuldra og et rosende ord – da kan en ikke være for streng med seg sjøl. Jeg øver meg til stadighet på å legge ting bak meg, og tenke at det kommer nye muligheter. Samtidig er det nødvendig å ha fokus, hele veien.

Motivasjonen for oss, ligger mye i å sjå at dyra trives godt og stort sett er friske. Det er artig når de svarer på stell og fôring, og gjør en god jobb i produksjon. Dyrevelferd og bondevelferd, det går hånd i hånd. Bonden har det bra når kua har det bra, og omvendt – litt enkelt sagt.

Utvikle gården

Vi har lyst til å utvikle gården, og sette vårt preg på den. En trenger å ha noe å strekke seg etter, sette seg mål. For meg er det viktig å kjenne på at vi har fått til noe. Det er en kunst! Det er lettere å se alt som henger over en. God dyrevelferd, gode rutiner i fjøsstellet og grovfor med høy kvalitet er det vi har som rettesnor. Med fokus på dette skal vi levere kvalitetsprodukt, rein og trygg mat, og vi ser at kua svarer på dette med å yte godt.

På Vangen gård er det som på de fleste andre gårder at jobben involverer hele familien, på godt og vondt. Ungene har vært med hele veien, fra å sitte i vogna med varm mjølk på tåteflaska, til å lede an i våronna med interesse og glød for jordarbeid. En annen gjør dypdykk i oksekatalogen, mens tredjemann, som syns fjøs er noe herk, lager kveldsmat til oss. Dette er på de gode dagene! Vi har også rett som det er dårlige dager, der kabalen ikke går opp, ungene må løpe etter kyr i solsteiken, mor har dårlig samvittighet for lekser som ikke følges opp og far føler seg revet mellom to jobber. Det er bonderomantikken sin det!

Nå vet dere litt om oss og vårt, og jeg ser fram til å få dele erfaringer og utfordringer, gleder og sorger med dere. Vi er i starten av sommeren, som så langt har vært god og varm. Mjølkekua og en del ungdyr er kommet ut. Nå vil vi gjerne ha ei regnskur…. Mens vi venter på den, må kyr, kaniner og hest få stellet sitt og slåtteutstyr klargjøres.