Krav om gode resultater fra dag en

Steinhagen Samdrift hadde store forpliktelser overfor eiendomsselskapet og samdriftsdeltakerne. Produksjonen måtte gå godt. Målet var drifting av nyfjøset slik at resultatet på bunnlinja var bedre enn det driftsplanen i forkant av bygging hadde forutsatt. Regnskapskontoret leverte forløpende driftsanalyser, Tine Rådgiving var sterkt inne på storfeproduksjon, mens den lokale forsøksringen var inne på fôrdyrking. Etter som tida gikk og resultatene kom så har de hele tida hatt fokus på å knytte til seg dyktige rådgivere, og finne ut hvor marginene er. Det sikrer resultatet over tid.

Produksjonen er omfattende med en meierileveranse årlig på 570 000 liter, produksjon av all kalvemelk, 50–60 okseslakt og salg av en god del livdyr. Tallene viser en økning i årlig leveranse per ku, og den ligger nå på 9 600 kg EKM. I samme periode har tilveksten på oksene økt fra 530- 600 gram.

Stabil drift over tid

Rådgiverne Anja Våg Skjold og Anita Larsen fra Tine Rådgiving har fulgt besetningen over tid, og de roser samdrifta sin evne til å holde fokus, ikke skeie ut og ikke minst- ikke bytte ut oppskrifta når den fungerer.

2012/2013 – motbakker

Helt siden oppstarten hadde det vært enkelttilfeller av melkefeber, og i flere laktasjoner var fokuset på å få kontroll med holdet, sinkufôring og oppfôring. Likevel så økte frekvensen av melkefeber. Hva var den underliggende årsaken? Det ble sendt inn fôranalyser av sinkufôret og det viste seg at kation/anion-balansen var alt før høy. Forholdet ble beregnet til rundt 5–600. Det ble satt i verk strakstiltak av den mer ekstreme varianten med fôring av saltsyre på fôret og måling av pH i urin for å berge flere kyr.

Med et nyinnkjøpt fôringsanlegg med fullfôrmikser ble det satt i gang perfeksjonering av sinkumiksen, med halm, proteinkonsentrat, silo og sinkumineraler. I tillegg behandles alle som har hatt mer enn to kalver med kalkbolus. Det går mye bedre og frekvensen på antall melkefeber er lav. Helsestatus generelt ser også ut til å være bedre etter at samdrifta har fått bedre kontroll med sinkufôring og opptrapping.

Som i mange andre store samdrifter har det vært utfordringer knyttet til stor variasjon i kvalitet på kalvene. Alle detaljer ble gjennomgått. Oppskrifta som nå følges er: 16 dager i reinvasket enkeltboks med seks liter helmelk, tilgang på vann, kalvekraftfôr og grovfôr. Deretter flyttes kalvene i fellesbinge på automat med sju liter helmelk og fokus på fôring og oppstallings hygiene. Kalvefôringsautomaten som er fra 2006 vaskes grundig dag hver eneste. Nå er de i gang med å teste Denkacare helmelkstilsetning, som senker pH og er tilsatt ekstra mineraler for å forsøke å få enda bedre stabilitet på helmelka.

Management melkerobot

Roboten fra 2006 får ikke Rune Sørheim fullrost. Den har vært så stabil. Fokus er å få fjøset til å flyte godt med 55- 57 kyr som melker. Mye av enkelt vedlikehold utføres av samdriftsdeltakerne, med flere mil til nærmeste servicetekniker er det greit å ta enkle ting selv, de har heller ikke til at roboten står i mange timer. Årlige kostnader på roboten de siste 5 årene ligger rundt 90 000.

600 gram tilvekst på okser

I kjølvannet av fokus på kalv og topp moderne binger for oksene med god plass og 12 per gruppe så vokser oksene godt. Det moderne fôringsregimet med grovfôr åtte ganger og 50 prosent av kraftfôret i en grunnrasjon gir resultater. Rasjonen er optimert med Optifôr ungdyr, der målet er satt til 320 kilo på 15 måneder. Så langt er det ikke brukt bruksdyrkryssing. Resultatet på reine NRF- okser for de siste 12 måneder viser 312 kilo på 15,4 måneder og 606 gram tilvekst pr. dag. Gjennomsnittlig klassifisering er O+ med tynt fettlag 2+, slik at kvalitetstillegget utbetales på de fleste slaktene. Klassifiseringa har utviklet seg i positiv retning de siste årene.

- Framfôring av okser er det en enkel oppskrift på. Gjelder bare å få en knallgod start på kalvene, og Optifôr er et godt verktøy for å finne den billigste rasjonen, sier Anja.

Logistikk og gjennomføringsevne

Anita Larsen er nøkkelrådgiver og avlsrådgiver i besetningen. Hun vil fremheve samdriftseltakernes fokus på oversikt, logistikk og gjennomføring av tiltak. Gode valg til rett tid som gjennomføres, ja det er ei sikker oppskrift. Er det lagt en plan så kan du som rådgiver være trygg på at den gjennomføres og at de ikke tar noen shortcut.

Fra neste år øker kvoten med 60 000 liter, og det fokuseres nå på å kvitte seg med kviger og kyr med liten mjølkestrøm. Jur er og et tema, slik at roboten ikke skal plundre med påsett. Fokus på tidstyver er viktig når det skal rigges for 630 000 liter i kvote.

Likevel, erfaringer gjort gjennom mange år er at når det blir romsligere så øker prestasjonene, så fokus er først og fremst på at kalvingene fordeles jevnt og at det selges livdyr i perioder der det er for mange som skal melke.

God lønn og mulige forbedringsområder

Situasjonen i dag med nytt fôringsanlegg og med diverse vedlikehold de siste årene så kan de aktive partene ta ut ei god arbeidslønn. Likevel så ser de at med dagens priser på kvote og jord så er de glade for at avtalene ikke skal reforhandles før i 2026. Langsiktige avtaler er verdifulle når en skal bygge.

Utfordringene er de årvisse variasjonene på avlinger og kvalitet. Tall bakover i tid viser at fôrsituasjonen har vært ulik. Med årsnedbør på linje med Bergen, er grovfôrhøsting til rett tid krevende. Samdrifta tar ut mange fôrprøver og bruker fôringsrådgiver til å legge en slagplan ut fra årets situasjon. Med dagens kraftfôrsortiment er det mulig å finne ei oppskrift for de fôringssituasjonene som endrer seg fra år til år.

Husdyrgjødsel kjøres ut til satellittlager ute på de ulike gårdene med lastebil. Målet er femårig eng og tre slåtter. Hvert femte år tas det nye jordprøver og Landbruksrådgivinga setter opp gjødselplan. I de mellomliggende årene korrigeres planen av samdrifta. Andreas ser at det er noe å hente på å tilpasse gjødslinga ved å korrigere for den potensielle avlinga på de ulike skiftene.