Viktig å unngå mastitt i første laktasjon

En amarikansk undersøkelse viser at kviger som får mastitt i første tredjedel av første laktasjon har økt risiko for å få flere mastitter og for å bli utrangert. Undersøkelsen omfattet 25 000 førstekalvere og risikoen for utrangering økte med 34 prosent for hver ekstra mastitt som førstekalvskviga får. Ved vellykket forebyggende jurhelsearbeid for å unngå at førstegangskalverne får mastitt øker sjansen for at de heller ikke får mastitt i senere laktasjoner.

Husdjur 4/2018

Rase har betydning for toleranse mot parasitter

En undersøkelse fra Sveriges Lantbruksuniversitet har sett på om rase har betydning for toleransen for parasitter på beite. Tilveksten hos okser av melkerase ble sammenlignet med okser som var krysninger av melkerase og kjøttferase. Under en periode på 20 uker fikk oksene tilgang til beiter med henholdsvis høy og lav parasittbelastning. Parasittene påvirket tilveksten negativt i begge gruppene, men effekten var større for krysningene (37 kg) enn for oksene av melkerase (17 kg). Det ble også funnet mer parasittegg i avføringen fra krysningsoksene enn fra mjølkeraseoksene.

www.slu.se/parasitangreppnotkreaturras

Laktasjonslengde og sjukdomsforekomst

Et forskningsprosjekt ved Aarhus Universitet i Foulum har gjennom fem år fulgt fire besetninger som har praktisert forlenget laktasjon for å se om det var noen effekt på sjukdom i laktasjonen eller neste. Innen hver besetning ble alle laktasjoner delt i tre grupper: de 25 prosent korteste, de 25 prosent lengste og laktasjonene imellom Uavhengig om det ble sett på bare veterinærbehandlinger eller summen av veterinærbehandlinger og behandlinger utført av bonden selv var det ingen statistisk sikker forskjell på sjukdomsbehandlinger i de tre gruppene. Siden det er flere dager kua kan bli sjuk i en lengre laktasjon ble det gjort en utvidet analyse der dette ble hensyntatt, men heller ikke da kom det fram noen forskjell mellom gruppene. Det var heller ingen effekt av laktasjonslengde på forekomsten av sjukdomsbehandlinger de første 90 dagene av neste laktasjon. Siden det var en begrenset antall besetninger og dyr med i undersøkelsen må konklusjonen tolkes med forsiktighet.

Ny Kvægforskning april / 2018

Behandling av drikkevannet til kyr

Et dansk firma skal teste ut effekten av å behandle drikkevannet til kyrne. Selv om vannkvaliteten er god vil drikkekarene forurenses med spytt og fôrrester som gir bakterievekst som viser seg som en biofilm. Biocidet neuthox fjerner biofilm og bakterier og er i bruk i svømmehaller og grisehus. Utprøvingen i to besetninger skal gi svar på om behandling av drikkevannet kan gi lavere celletall og mere melk.

www.maskinbladet.dk

Djupstrø gir mindre halthet

Et søramerikansk prosjekt konkluderte med lavere forekomst av halthet i fjøssystemer med djupstrø i form av kompost eller halm. 50 fjøs inngikk i prosjektet og fjøsene med djupstrø hadde 14 prosent halte kyr, mens både fjøsene med liggebåser og kombinasjonen liggebåser og avlastningsareal med djupstrø hadde 27 prosent halte kyr. Forekomsten av sår på hasene var bare én prosent i fjøsene med djupstrø, mens forekomsten var på ti prosent i fjøsene med liggebåser og betonggulv. Resultatet var tilsvarende for forandringer og skader på kyrnes knær.

Kvæg Special 1/2018 – Journal of Dairy Science februar 2018

Sirup lokker kyrne til roboten

Forsøk i fire besetninger i Danmark har vist at 100 ml sirup ved hvert robotbesøk økte både antallet melkinger og antall avvisninger med i sum 0,2. Det var ingen statistisk sikker effekt på ytelsen, men forsøkebesetningene lå i utgangspunktet høyt både i melkefrekvens og avdrått. Videre forsøk planlegges i besetninger med lavere melkefrekvens og ytelse for å se om sirup i roboten gir mer melk i slike besetninger.

KvægNyt 8/2018

Brunstkalender bare ut med Buskap

I 2018 sendes brunstkalenderen kun ut med Buskap, og ikke via fjøskort i tillegg. Tidligere år har det vært sendt ut brunstkalendere sammen med fjøskortutsendingene i juni, juli, august og september.

Brunstkalenderne legges ved Buskap 6-2018, som sendes ut fra 17. september. De som tidligere har fått tilsendt to brunstkalendere med fjøskortene, kommer til å motta to brunstkalendere med Buskap.

Brunstkalendere blir også tilgjengelig for bestilling i nettbutikken til høsten. Her kan produsenter bestille selv dersom de ønsker ekstra kalendere. Det kan også hentes ekstra brunstkalendere på sædruta.

Geno

Mye byggefeil i Danmark

En etterkontroll i regi av Seges av 19 nye bygg på 12 gårdsbruk avslørte feil på alle. Det var mange prosjekteringsfeil, mange feil i utførelsen og manglende eller mangelfullt prosjekteringsmateriale. Etterkontrollen avslørte mange alvorlige feil med betydning for bygningenes stabilitet og økt risiko for kollaps lenge før bygningene blir utsatt for den belastning de er forutsatt å tåle. Alle de undersøkte bygningene var utført som totalentrepriser, og både bygg med stålkonstruksjoner og betongelementer var representert. Prosjektet konkluderer med at det bør settes fokus på byggeprosess og ansvarsforhold. Videre foreslås det etterutdannelse av entreprenører, håndverkere, leverandører og byggherrer.

Stålrammekonstruktioner og betongelementer, FarmTest kvæg nr. 110, mars 2018

Mere i støtte enn inntekt

Tall fra Danmarks Statistik viser at landbruksstøtten fra EU har avgjørende betydning for danske bønder. I snitt tilsvarer EU-støtten pr. bruk i perioden 2012 til 2016 på DKK 2,3 millioner akkurat driftsresultatet. For konvensjonelle melkeprodusenter var driftsresultatet under halvparten så stort som EU-støtten. Samlet landbruksstøtte fra EU til Danmark utgjorde i 2016 DKK 10,6 milliarder.

www.maskinbladet.dk

Lang liggetid ikke alltid best

Det har lenge vært kjent at kyr prioriterer hvile høyt og at hviletid har betydning for melkeproduksjonen. Nye sensorer som måler kyrnes liggetid har gitt mer kunnskap om kyrnes liggeatferd. Lange liggetider kan skyldes sjukdomsatferd. For eksempel ligger halte kyr vanligvis lenger sammenlignet med ikke halte kyr i samme besetning. Et unntak er mastitt for det viser seg kyr med mastitt har en tendens til å ligge i kortere tid. Liggetider under 10 timer i døgnet er i undersøkelser påvist å ha sammenheng med atferdsmessige og fysiologiske stressreaksjoner, og det er særlig førstegangskalverne og de høytytende kyrne som har høyest risiko for hviletid som er for kort. Høytytende kyr kan få problemer med å få tidsbudsjettet til å gå opp fordi melking og fôropptak tar for lang tid. Siden kyrne prioriterer hvile høyt er en fare for at dette kan føre til redusert fôropptak og melkeproduksjon. Korte hviletider øker også risikoen for klauvsjukdommer, fordi klauvene må oppholde seg lengre tid på gangarealer som kan være harde, fuktige og med mye gjødsel. Siden både for korte og for lange hviletider er uheldig er det farlig å fokusere for mye på den gjennomsnittlige hviletiden i besetningen. Optimale liggebåser er viktig for å legge til rette for lang nok hviletid.

Kvæg Special 1/2018

Fosfatkvoter reduserer kutallet

Mens vi i Norge diskuterer forslag til nye regler om spredning av nitrogen og fosfor, må mange nederlandske melkebønder skjære ned på kutallet. I Nederland er det mest fokus på fosfor, og i stedet for en melkekvote har de en fosforkvote som bestemmer for mange melkekyr de kan ha. I januar fikk melkebøndene beskjed om at de som fortsatt har for lite jord må skjære ned kutallet med ytterligere 8,3 prosent for å komme under det såkalte fosforloftet. Det er mulig å kjøpe fosforkvote, men med en pris på ca. DKK 60 000 pr. melkeku er interessen beskjeden.

Mælkeproducenten 02/2018

Kyrne valgte beite

En undersøkelse ved University of British Columbia ga 96 kyr valget mellom beite, opphold på uteplass dekket av sand og å være inne på fjøset om natta. Kyrne brukte 90 prosent av tiden på beite, da alternativet var å være inne. Når alternativet til å være inne var å være utendørs på et areal dekket med sand brukte de 44 prosent av tiden der. Da kyrne fikk valget mellom å være på beite om natta, være inne på fjøset eller ute i arealet med sand brukte de 90,5 prosent av tiden på beite og 0,8 prosent i sandarealet.

Hoard`s Dairyman 25. mars 2018/Journal of Dairy Science

Sannheten om fett

En amerikansk gravejournalist, Nina Teicholz, har over en tiårsperiode gjennomgått over 10 000 studier om effekter av fett i kostholdet. Hun mener de amerikanske kostholdsrådene som kom i 1980 og som la vekt på begrenset inntak av fett var bygd på forskning med store svakheter. Hennes fem hovedpunkter etter gjennomgangen av forskningen på fett i kostholdet er:

• Mettet fett forårsaker ikke hjerte- og karsjukdommer

• Inntak av kolesterol påvirker ikke blodkolesterol negativt

• Lav-fett dietten fungerer ikke

• Fett gjør deg ikke fet

• Fett forårsaker ikke kreft

Hoard`s Dairyman, 10. april 2018

Melka taper for plantebaserte drikker i USA

Trenden er at forbruket av drikkemelk sakte, men sikkert går tilbake i USA. Mens nedgangen i forbruk pr. innbygger fra 1995 til 2010 lå på 0,9 prosent årlig, økte den til 2,6 prosent fra 2010 til 2016. Men fortsatt utgjør drikkemelk 92,37 prosent av totalforbruket av drikkemelk og plantebaserte drikker. De plantebaserte drikkene basert på for eksempel soya eller mandel øker i popularitet, og siden de er mer kostbare er det ikke overraskende at det er husholdninger med høye inntekter som i størst grad kjøper slike produkter. Men forbrukerstudier fra USA forteller at det er få husholdninger som kun kjøper de plantebaserte konkurrentene til ku-melka.

Hoard`s Dairyman 25. mars/2018

Liggetiden endrer seg gjennom laktasjonen

Kua liggetid endrer seg gjennom laktasjonen og er på det laveste fem til seks uker etter kalving. Mens liggetiden like etter kalving er på ca. 11,5 timer synker den til ca. 10,5 timer i topplaktasjonen. Førstegangskalvere har litt kortere hviletid både etter kalving og i topplaktasjonen. Nedgangen i liggetid skyldes ikke mindre behov for hvile, men økt behov for tid til å ete. Tidsbudsjettet til kua blir presset i denne perioden og det er viktig å tilrettelegge slik at det blir nok tid til både eting og hvile. Dette betyr mest mulig komfortable liggebåser og at ikke faktorer som for eksempel kort liggebås eller uheldig innstilt nakkebom hindrer kuas bevegelse når hun skal legge seg eller reise seg.

KvægNyt 8/2018