Råmelka gir passivt immunforsvar

Kalvene oppnår en midlertidig immunitet, passiv immunitet, ved å absorbere immunstoffer fra råmelk. Denne formen for immunitet varer bare noen uker. Kalven vil etter hvert produsere egne antistoffer, aktiv immunitet, som beskytter den mot sykdommer videre (se figur 1).

Tilstrekkelig overføring av immunstoffer fra råmelk til kalvens blodserum er viktig for å oppnå et sterkt passivt immunforsvar mot sykdommer. Kalven absorberer på det meste 25–30 prosent av immunstoffene som er i råmelka. Råmelka inneholder flere typer immunstoffer, men det kvantitativt viktigste er immunglobulin G (IgG). Kalven absorberer IgG gjennom tarmveggen en kort periode etter fødsel. Det er derfor viktig at det gis 3–4 liter råmelk innen to timer etter fødsel. Man ønsker å oppnå en blodserumskonsentrasjon på minst 10 gram IgG/liter, og det er flere faktorer som kan påvirke overføringen av immunstoffer fra råmelken til kalven. De viktigste regnes som IgG-konsentrasjon i råmelka, tiden fra fødsel til første tildeling av råmelk, samt mengden råmelk ved første tildeling.

I min masteroppgave, undersøkte jeg sammenhengen mellom kalvenes innhold av immunstoffer ved 1–3 dager etter kalving og de tre ulike faktorene som tidligere er nevnt, i én besetning.

Absorbsjonen begrenset etter seks timer

Kalvens tarm har evnen til å absorbere immunstoffer omkring et døgn etter fødsel, før den nærmest opphører. Forsøk har vist at allerede etter seks timer er absorpsjonen av IgG begrenset. I fjøset hvor masteroppgaven ble gjennomført, fikk den største andelen av kalvene råmelk innen to timer. Dermed ble det vanskelig å se om tiden hadde noen tydelig effekt på IgG-konsentrasjonen i blodserum. Derimot har en norske studie vist at kalvene hos produsenter som ga råmelk innen to timer etter kalving, hadde gjennomsnittlig høyere IgG-konsentrasjon i blodserum enn kalvene som fikk råmelk ved neste fjøsstell.

Kvaliteten

Kvaliteten på råmelken, og dens innhold av immunstoffer er viktig for å lykkes med et tilstrekkelig IgG-opptak. Litteraturen betegner råmelk som inneholder mer enn 50 gram IgG/liter som råmelk av god kvalitet. Det er viktig å undersøke innholdet av immunstoffer i råmelken, og det kan gjøres med et refraktometer eller kolostometer. Resultatene i masteroppgaven viste at innholdet av IgG i råmelka forklarte 30 prosent av IgG-konsentrasjonen i kalvenes blodserum. Det må også nevnes at resultatene kommer fra en besetning med høy gjennomsnittlig IgG-konsentrasjon i råmelk, 61 gram IgG/liter. En norsk studie fra 2008 viste at 58 prosent av kyrne produserte råmelk med under 50 gram IgG/liter.

Mengde

Den siste faktoren som kan påvirke kalvens opptak av immunstoffer er mengden den får ved første tildeling og i løpet av det første døgnet. Resultatene fra masteroppgaven viste at det var kalvene som hadde fått tildelt tre liter ved det første målet som hadde den høyeste IgG-konsentrasjonen i blodserum.

I en norsk studie viste resultatene at kalvene som fikk tildelt seks liter eller mer i løpet av det første døgnet hadde høyere IgG-konsentrasjon, sammenlignet med dem som fikk mindre enn seks liter. I tillegg konkluderte forfatterne med at kalvene burde få råmelk etter appetitt ved første tildeling. En utenlandsk studie viste at kalver som fikk tildelt fire liter råmelk umiddelbart etter fødsel, hadde statistisk sikker høyere tilvekst og høyere EKM ved første og andre laktasjon, sammenlignet med kalver som fikk tildelt to liter råmelk etter fødsel.

Sikre god hygiene

Det er dessuten viktig å sikre god hygiene på melka og melkefôringsutstyret. All råmelk som ikke fôres innen 1–2 timer bør kjøles (opp til ett døgn) eller fryses. Utstyr som benyttes til melkefôring rengjøres etter hvert mål ved å skylle i kaldt/lunkent vann og deretter varmere vann med såpe. Skyll til slutt.